Hånd åpner en ytterdør.

Housing First

Housing First er en brukerstyrt metode for å tilby bolig og tjenester til bostedsløse personer med et rusmiddelproblem og/eller psykiske lidelser. 

Også personer som trenger oppfølging for å ivareta boforholdet på en god måte, kan ha stor nytte av metoden. 

Housing First startet som et pionerprosjekt kalt «Pathways to Housing» i New York. I de senere år har metoden fått stor utbredelse og anerkjennelse, også i Europa og Norge. Housing First eller elementer av Housing First er satt i gang i flere kommuner, dels i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, med gode resultater.

Informasjonsfilmen "Housing First - for å bekjempe bostedsløshet" gir en innføring i modellen og inneholder blant annet intervjuer med grunnleggeren Sam Tsemberis, Petter Dahle i NAPHA og ansatte i kommunene Trondheim, Kristiansund og Bergen.

Målsetting og prinsipper i metoden

Housing First brukes aktivt i en rekke land og inngår som en viktig metode i lokale og nasjonale strategier for å bekjempe bostedsløshet. Til forskjell fra en «trappetrinnsmodell» hvor den bostedsløse går veien via ulike midlertidige tilbud for å «kvalifisere» seg til en varig bolig, gir Housing First «bolig først» sammen med oppfølgingstjenester.

Målsetningen er å sikre en stabil bosituasjon. Det legges stor vekt på brukerens ønsker og valg. Det stilles ingen krav om at en skal motta bestemte tjenester og behandling, eller krav om rusmiddelfrihet. Det finnes en rekke varianter og tilpasninger at den opprinnelige modellen, og en del av disse bryter med modellens prinsipper. Flere elementer fra denne modellen må med for å oppnå resultater.

Housing First-modellen bygger på åtte sentrale prinsipper

  1. Bolig er en menneskerett
  2. Respekt og varme i møte med deltakerne
  3. Selvstendige leiligheter spredt i vanlige boligmiljø
  4. Skille mellom bolig og tjenester.
  5. Brukerstyring
  6. Forpliktelse til å yte tjenester så lenge det er nødvendig
  7. «Recovery»-orientering
  8. Skadereduksjon

Metodehåndbok

Metodehåndbok for Housing First i Norge er utarbeidet av kommunene Bergen og Sandnes, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest RHF, Husbanken og Sam Tsemberis.

Metodehåndboken er del av et  samarbeidsprosjekt som pågikk i perioden fra 2012-2016, for å utvikle og prøve ut Housing First som metode for norske forhold. Målet er varig bosetting og bedret livskvalitet for bostedsløse med rus- og/ eller psykiske lidelser, og å gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for den aktuelle gruppen. Håndboken presenterer også et regnestykke for hvordan Housing First kan lønne seg som modell for etablering. Kartleggingssverktøyet som er benyttet i Bergen og Sandnes, eksempel på trygghetsplan, sjekkliste for Fidelity scale mm kan du finne lengre ned på siden under ikonet "Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg". 

Andre relevante kilder

  • Metodehåndbok for Housing First i Norge. Kartleggingssverktøy som er benyttet i Bergen og Sandnes, eksempel på trygghetsplan, sjekkliste for Fidelity scale mm kan du finne under ikonet "Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg".
  • Fafo har på oppdrag av Husbanken gjennomført en kartlegging og vurdering av Housing First-tiltakene i Norge og utviklet kartleggingsverktøy i rapportene Housing First i Norge - en kartlegging og Housing First i Norge - sluttrapport. Begge rapportene ligger også under ikonet "Forskning og utredninger" under. Se også rapporten Housing first i Norge fra 2018 som forteller om de siste erfaringer i norske kommuner. 
  • Housing First Europe Hub har gitt ut rapporten «Housing First in Europe – An Overview of Implementation, Strategy and Fidelity». Studien har sett på Housing First-tjenester i hele Europa og oppsummerer dagens tilstand. The Hub er en gruppe organisasjoner, offentlige myndigheter og stiftelser som jobber for å øke implementering av Housing First i Europa.Her kan du lese en kort versjon av rapporten og hele rapporten.

  • Grunnleggeren av "Pathways to housing", Sam Tsemberis, rådga norske Housing First-team i Kristiansund i september 2019. Se artikkel fra NAPHA. 
ACT-team
ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Modellen er utprøvd i mange land med gode resultater for målgruppen, også i Norge.
Ansvarsgruppe
En gruppe med representanter fra ulike faginstanser som planlegger og gjennomfører helhetlig tjenestetilbudet til den enkelte person. Formålet med å etablere en ansvarsgruppe er at tjenestilbudet skal bli helhetlig, koordinert og målrettet.
Boenhet
Betegnelse på det som kan betraktes som beboerens private arena. Dette må minimum være et oppholdsrom og bad.
Bofelleskap
I et bofellesskap bor flere mennesker sammen uten å være samboere eller familie. Boligen har noen fellesfunksjoner, som kjøkken og bad.
Bolig
En selvstendig bolig er en bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som kjøkken, stue, soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. Med unntak av institusjon og midlertidig botilbud, regnes alle andre botilbud som boliger.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bostedsløse
Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertid hos nær slektning, med venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning.
Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

BrukerPlan
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og/eller psykiske helseproblem. Verktøyet er utviklet av Helse Stavanger, og kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester.
Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Empowerment
Bygge opp under og styrke lokalbefolkningens engasjement for sitt nærområde. Langsiktig perspektiv.
FACT-team

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.

FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland og er i mindre grad fulgt av forskning. FACT benyttes overfor en større gruppe pasienter med et bredere spekter av psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer. De fleste steder vil derfor FACT være den mest hensiktsmessige modellen. 

Housing First

Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett. Bruker skal ha reell medbestemmelse og ikke brukermedvirkning knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få. Metoden har fokus på bedringsprosessen (recovery). NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) er med i et Housing First-nettverk for norske kommuner som har tatt i bruk metoden. 

Individuell plan
Den som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan jfr sosialtjenesteloven § 28. Planarbeidet skal koordineres og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt bruker.
Leiekontrakt
Husleieloven bruker begrepet leieavtale, og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig leiekontrakt mer vanlig. Det har ingen betydning hvilket begrep man bruker.
Normalisering og integrering
Målsetningen om at mennesker med behov for tilrettelagte tjenester skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljø, ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv.
Oppfølgingstjenester i bolig
Samlebegrep for alle de tjenestene som er nødvendige for å kunne bo.
Pasient
En pasient er en person som får behandling av helsepersonell for psykisk og/eller fysisk sykdom/lidelse eller skade, på sykehus/klinikk og/eller andre behandlingsinstitusjoner.
Pårørende

Pårørende er personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten. I visse tilfeller har pårørende rett til å medvirke. Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har er lovfestet i pasient og brukerrettighetsloven §§ 1-5. Det er pasienten selv om bestemmer hvem som er pårørende. § 1 beskriver en rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende om pasienten selv ikke er i stand til å si hvem som er pårørende. Om pasienten er under 16 år blir de med foreldreansvar pårørende.

Recovery

Recovery eller bedringsprosesser er en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Det handler om å jakte på ressurser i seg selv, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Man vil bygge håp om et bedre liv, og å finne frem til omgivelser som gir næring til og styrker den psykiske helsen. Selv om recovery først og fremst er personens egen prosess og arbeidsinnsats, er andre mennesker rundt og de sosiale betingelsene viktige. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv.                                                 

Dokumenter tilknyttet metodehåndboken Housing First (2016)

  • Avtale om samarbeidsprosjekt "Housing first"
    Her finner du selve avtalen som ble inngått mellom Helse Vest RHF (regionalt helseforetak) og Husbanken om samarbeidsprosjekt for utvikling og utprøving av "Housing first". Avtalen ble inngått i 2013. Hovedmålet for samarbeidet er å bidra til varig bosetting og bedret livskvalitet for bostedsløse med rus- og/eller psykiske lidelser, og gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for den aktuelle gruppen.
  • Avtale om samarbeidsprosjekt "Først Hus" i Bergen
    Her er avtalen som ble inngått mellom Helse Bergen HF (helseforetak) og Bergen kommune om å utvikle og prøve "Først hus" som metode for bosetting og oppfølging av bostedsløse rusavhengige tjenestemottakere med behov for sosialfaglige tjenester og bistand.
  • Prosjektplan Housing First i Sandnes
    Prosjektplanen ble utarbeidet av prosjektgruppen med representanter fra Sandnes kommune og SUS Psykiatrisk divisjon ved Avdeling unge voksne (AUV). Prosjektplanen ble vedtatt av styringsgruppen i juni 2013.
  • Skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter
    Her finner du skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter (PSF MANSA) som brukes for å kartlegge en persons ulike ferdigheter. Nederst i vedlegget ligger også Skala for spørsmål om livskvalitet (MANSA).

Annet

  • Housing First i Stord

    Type tilbod: Buoppfølging
    Målgruppe: Alle vanskeligstilte med buoppfølging
    Stord kommune nyttar Housing First som metode på alle som får buoppfølging. Kommunen tilpassar metoden slik at den kan nyttast på alle innan ROP-feltet. Dette er ein av suksessfaktorane som har ført til at kommunen har null bustadlause.

    Kommune
    Stord kommune
  • Housing First i Sandnes

    Housing first er en metode og holdning når det gjelder bosetting av mennesker med omfattende problematikk knyttet til rus, psykiske vansker og bostedsløshet. Gjennom bosetting i ordinære boliger i ordinære bomiljø og tilgang til fleksible, tverrfaglige, ambulante tjenester kan bostedsløse oppnå varige boforhold.

    • Overordnede prinsipper og modell for varig bosetting av bostedsløse
    • Startet i New York – gode evalueringer – spredt internasjonalt
    • Valgfrihet - brukerinvolvering – ambulante tjenester
    • Motsats til ordinære trappetrinnsmodeller med kvalifisering til bolig
    • Rett og slett: Bolig først!

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Etablering av Housing First i Drammen

    Drammen kommune besluttet å prøve ut Housing First-tilnærmingen som et tiltak innen Boligsosial handlingsplan (2012-2014) for å redusere antall bostedsløse i Drammen kommune. Tiltaket ble prosjektorganisert for en periode på tre år. Prosjektet startet høsten 2013 og ble avsluttet i desember 2016. Prosjektet fikk navnet ”Ditt valg - Bolig først” og ble gjennomført i samarbeid med Husbanken sør. Prosjekteier og styringsgruppe var den samme som for som for Boligsosialt utviklingsprogram. Prosjekteier var rådmannen ved Helse - og sosialdirektør. Drammen kommune, Husbanken og Helsedirektoratet finansierte prosjektet. Gjennom prosjektet har deltagerne fått tett oppfølging basert på brukerstyring, individuelt tilpassede tjenester, bistand til boligfremskaffelse og bistand til å mestre å bo i egen leilighet.

    Kommune
    Drammen kommune