Bo-oppfølging og andre typer tjenester i og ved bolig

Fase 2: Organisering av bo-oppfølgingstjenester

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Vurdere behov for bo-oppfølgingstjenester i kommunen
Fase 2
Organisering av bo-oppfølgingstjenester
Fase 3
Valg av metoder for bo-oppfølgingen
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Hvis kommunen bestemmer seg for å opprette bo-oppfølgingstjenester, må kommunen vurdere ulike måter å organisere dette på. Organiseringen av boligtjenester er avhengig av hvilke ressurser kommunen har, hvilke målgrupper, brukerens behov og den metodiske tilnærmingen.

Resultater fra fasen

  • Kommunen har vurdert ulike måter å organisere bo-oppfølgingstjenestene på og foreslår en måte å organisere dette på.

Vedtak eller ikke vedtak

Det er stor variasjon i innretning av tiltak og i bruk av skriftlige vedtak og samarbeidsavtaler i kommunene. Arbeidet blir heller ikke utført etter noen bestemt metode, men bygger ofte på "empowerment" og med utgangspunkt i et mål om «recovery".

I kommunal praksis er det vanskelige å avgrense hvilke tjenester og tilbud som er lovpålagt, og når det skal fattes vedtak. Det må i utgangspunktet være et kommunalt ansvar å vurdere dette ut fra gjeldende lovverk, og det er viktig å ivareta brukernes rettsikkerhet.

Organisering av tjenestene

Her er en oversikt over de vanligste måtene å organisere tjenestene på og den metodiske tilnærmingen:

  1. Integrert i ordinære stillinger

    Integrert i ordinære stillinger er den vanligste formen for boligtjenester. Det vil innebære råd og veiledning, deltakelse i ansvarsgrupper, samarbeid med kriminalomsorgen ved løslatelse, hjemmebesøk og hjelp til å finne bolig i det private markedet. Dette er oppgaver som utføres av ansatte i ordinære stillinger, eksempelvis på et NAV-kontor. Det er i mange tilfeller vanskelig å skille ut hva som er boligtjenester, men det dreier seg mest å være oppmerksom på boligsosiale utfordringer som at hjemmetjenesten sjekker at husleien er betalt, eller at NAV tar kontakt med personer som har mottatt begjæring om utkastelse.

  2. Øremerkede stillinger

    Øremerkede stillinger er som oftest enkeltpersoner som i hovedsak jobber med oppfølging i boligen og andre boligrelaterte oppgaver. En del er tilknyttet NAV-kontoret, men ofte knyttes denne typen stillinger til rus og psykisk helse, og andre steder et boligkontor. Noen kommuner har samlet alt boligarbeidet i en egen enhet hvor oppfølgingstjenester også inngår. Disse stillingene har bredt sammensatte oppgaver, men sentralt er oppfølging av bostedsløse brukere, klager, varsler om utkastelse og boligframskaffelse.

  3. Team

    Oppfølgingsteam kan være rene fagteam som består av to eller flere medarbeidere som utfører de samme tjenestene som over. Slike «boteam» er mer robuste, kan følge opp flere personer og håndtere mer komplekse saker. Noen kommuner har også tverrfaglige team med helsefaglig kompetanse, eksempelvis Housing First. Dette er kostnadskrevende og teamene jobber primært med ressurskrevende brukere med sammensatte behov, og der andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Brukeren kan også tas inn og betjenes av andre oppsøkende team kommunen disponerer, eksempelvis et ACT-team.

  4. Tilrettelagte boliger

    Bemannede boliger er primært omsorgsboliger og botilbud for rusavhengige, hvor boligene er samlokalisert og tilknyttet en personalbase. Det kan også være overgangs- og gjennomgangsboliger for bestemte målgrupper, som for eksempel ungdom. En del av disse tilbudene ligner institusjoner, men skillet går på om det er inngått en husleiekontrakt.

    Omsorgsboliger er en fellesbetegnelse på boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Boligen kan eies eller disponeres av kommunene, eller de kan organiseres som borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere. En omsorgsbolig eller andre bemannede boliger er ikke i seg selv en bestemt tjeneste. Det fattes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren skal motta, på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Beboerne mottar tjenester av de fast ansatte ut fra en individuell behovsvurdering. De ansatte kan også utføre tjenester til andre som ikke bor fast i boligen, og enkelte har også akutt- og gjennomgangstilbud.

  5. Lavterskeltiltak

    Lavterskeltilbud og væresteder er tilbud knyttet til bestemte målgrupper som personer med psykisk lidelser og rusavhengighet. Tilbudene kan bistå personer med hjelp til å skaffe bolig og kontakt med for eksempel et boligkontor. Les mer om lavterskeltilbud og væresteder på i denne publikasjonen på helsedirektoratet.no 

  6. Bo- og nærmiljøtiltak

    Bo- og nærmiljøtiltak er en samlebetegnelse på ulike tiltak knyttet til omgivelsene i og rundt boligene (se Veiviseren om nærmiljøtiltak). Dette er mer oppsøkende og forebyggende tiltak som jobber i nærmiljøet. Noen kommuner har et eget kontor eller møtested i et område med mange kommunale boliger. Sentralt er aktiviteter for beboerne, opprydding ved forsøpling og dugnader.

  7. Bomiljøvaktmester

    «Bomiljøvaktmester» kan ligge tett opp mot ordinære vaktmestertjenester og vedlikehold som følger utleiers ansvar i leieforholdet. En «boligskole» for flyktninger ligger tett opp mot råd- og veiledningsansvaret til NAV og arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger.

    (Bo)miljøvaktmester benyttes av en del kommuner hvor forvaltningen av boligene knyttes sammen med oppfølgingsarbeidet. I fokus er boligen, vedlikehold og opplæring i å ta vare på boligen, samt overholdelse av ordensregler. Vaktmesteren har ofte en annen faglig bakgrunn enn helse- og omsorgsarbeidere, det kan være en fordel for å nå enkelte brukere. Det er viktig at dette er et supplement til helse- og omsorgtjenester og ikke en erstatning.

  8. Boligskole

    Boligskole finnes i flere kommuner og er en samlebetegnelse for kurs og strukturerte opplæringstiltak. De fleste tiltakene er knyttet til ungdom, flyktninger og personer med rusavhengighet og psykiske problemer. Flere av boligskolene inngår som en integrert del av lovregulerte tilbud som introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet (sett inn linker) og er nær knyttet til råd og veiledningsansvaret etter sosialtjenesteloven.

    Mange kommuner har god erfaring med å etablere egne og mer spesialiserte boligtjenester for vanskeligstilte i boligmarkedet. Selv om erfaringene er gode mange steder, er det lite oppsummert og bearbeidet kunnskap om organisering og innhold i disse tilbudene.