Erfaringer fra bygging av samlokaliserte boliger

Med bokvaliteter mener vi kvaliteter ved det fysiske miljøet, både selve boligen og bomiljøet. 

Dette omfatter aspekter som;

  • brukbarhet – tilgjengelighet, praktisk tilrettelegging, møtesteder og funksjonalitet
  • estetiske kvaliteter – knyttet til blant annet romopplevelse, lys og åpenhet, proporsjoner og farger
  • symbolske kvaliteter – handler om hvilke assosiasjoner omgivelsene gir oss

Denne teksten er en oppdatert versjon av del II i heftet Endelig hjemme som Husbanken og SINTEF ga ut i 2007. Del I i heftet er fortsatt relevant, mens eksemplene i del III er utdaterte, blant annet fordi boligene i dag brukes til andre målgrupper.

Norsk Kommunalteknisk Forening har i samarbeid med Husbanken, Difi, kommuner og byggebransje utviklet Mal for kravspesifikasjon for kommunale boliger. Denne anbefales ved anskaffelse av kommunale boliger. For denne målgruppen finnes det to økonomiske virkemiddel som Husbanken forvalter: Investeringstilskuddet og tilskudd til utleieboliger

Hjemlighet
Det fysiske miljøet har betydning for om botiltaket oppleves som et hjem. For å redusere institusjonspreget er det viktig å

  • ikke ha for mange boenheter samlokalisert
  • ha selvstendige boenheter
  • ha bygningstype som passer inn i omkringliggende bebyggelse
  • ha god kvalitet på materialer og konstruksjoner. Hvis boligen skiller seg ut, så er det viktig at det er på en positiv måte. 

Omgivelser som oppleves gode å være i, øker trivsel og forbedrer helse.

Individuelle behov og preferanser må ligge til grunn for utforming av bo- og tjenestetilbud. Brukerinvolvering er sentralt gjennom hele designprosessen, fra planprosessen til ferdigstillelse.

Universell utforming
Universelt utformede boliger reduserer behovet for spesialtilpasning. Dette vil også gjøre det lettere for andre brukergrupper å bo i boligen, for eksempel eldre eller andre personer med nedsett funksjonsevne.

Individets psykiske- og sosiale forutsetninger er viktige når vi planlegger boliger for bostedsløse eller personer med samtidige rus- og psykiske lidelser. Rusavhengighet påvirker ofte sanser og førlighet, og denne beboergruppen er i risikosonen for å trenge rullestol eller andre hjelpemidler. Ved å planlegge universelt utformede boliger, vil det ikke være behov for tilpasninger ved nedsatt funksjonsnivå. Gjennom universell utforming kan gapet mellom individets fysiske, psykiske eller sosiale forutsetninger og omgivelsens krav reduseres.

Påvirkningsmuligheter for utforming av interiør
Man har vanligvis større påvirkningsmuligheter på boliger man eier selv enn de man leier. Å male vegger eller fjerne delvegger kan være i strid med eiers interesser, men hvis boligen uansett må males før en ny beboer overtar den, kan dette gi den enkelte beboer stor glede. Når man jobber med bostedsløse eller personer med ROP, er det viktig å gi plass for mer frodighet og ikke bli begrenset av «det normale».

For eksempel kan man bygge køyesenger for å innlosjere egne barn. Vi har også sett eksempler hvor to naboer har slått sammen bodene til felles verksted, og enn annen har innlemmet boden i selve boenheten for å få større boenhet.

bilde av frodig småhus på sluppen

Småhus på Sluppen. Foto: Eli Støa

Estetikk
Det er visse ting mennesker generelt synes er pene og gode omgivelser, dette er ifølge boken The evaluative Image of the city (Nasar,1998):

  • innslag av natur
  • godt vedlikehold
  • åpne omgivelser med utsikt
  • historisk betydning
  • ryddige omgivelser
  • moderat kompleksitet

Fine omgivelser gir oss et positivt førsteinntrykk og vil smitte over på hvordan vi oppfatter menneskene som bor i dette området. Det inntrykket vi får av et menneske kan være bestemmende for hvordan vi oppfører oss mot det.

Lokalisering
Kommunen må både ta hensyn til det beste for utviklingen av et lokalsamfunn og nabolag, og hva som gagner beboerne som skal flytte inn i boligene.

Naboer kan være redde for at plassering av botilbud i deres nærmiljø kan få konsekvenser for verdien av egen bolig. Det er viktig å snu denne holdningen gjennom gode naboprosesser eller ved å påvirke omdømmet til prosjektet i positiv retning. Dette kan skje blant annet gjennom fysiske virkemidler som bearbeiding av utearealer og estetisk utforming av bebyggelsen. Arkitektur kan gjøre naboer mer positivt innstilt, og kan bidra til å heve lite attraktive soner og gi en positiv stedsutvikling.

Lokalisering innenfor byen kan ha mye å si for oppfatningen av beboerne. Er de plassert «utenfor» blir de kanskje heller ikke sett på som likeverdige innbyggere? Mange prosjekter blir plassert midt i vanlige boligområder for å oppnå en følelse av tilhørighet og «normalitet», som kan bidra til en enklere vei videre. Samtidig ligger flere botilbud et stykke unna sentrum, fordi beboeren trenger roligere omgivelser. 

Lokalisering må vurderes for hvert enkelt prosjekt. Det er viktig å gjøre vurderinger av plassering av beboergrupper som kan gjøre naboer utrygge, og vurdere behov for forebyggende nabolagsarbeid og informasjonsarbeid. Se også egen arbeidsprosess om NIMBY. Om et botilbud kan plasseres i et boligområde avhenger uansett ikke bare av beboerne, men også av bemanning og oppfølging.

Bygningutforming
Valg av bygningstype, antall etasjer og arkitektonisk formspråk vil påvirke hvordan botilbudet går inn i omgivelsene, enten de er urbane eller mer landlige.

Måten bygningene er gruppert på vil ha betydning for forholdet mellom beboerne, og forholdet mellom beboerne og omgivelsene. Bebyggelsen kan skape skjermede og oversiktlige felles uterom som kan gi grunnlag for naboskap. Men ikke alle beboere ønsker kontakt med naboer. Noen småhus blir plassert slik at inngangene ikke vender mot hverandre, slik at beboerne kan slippe å treffe naboer eller bli observert.

Uteareal
Naboer kan være redde for at ulike botilbud skal skjemme ut nabolaget. Velholdte og attraktive grøntområder kan skape trivsel for både beboere og naboer, og dermed gi økt aksept. I tillegg er det viktig å sørge for skikkelig belysning i boligenes nærområder. Det bør settes av penger til belysning og uteområder i planleggingen av tiltaket.

Uavhengig av hvor mye utearealene brukes, kan de likevel ha stor positiv betydning for beboerne.

Bygningenes plassering på tomten vil også til en viss grad avgjøre i hvor stor grad utearealene vil bli brukt. Der boligene ligger i en sammenhengende rekke, er det vanskelig å etablere arealer for felles samvær. Der boligene er samlet i flere små bygninger, blir det derimot en naturlig møteplass mellom husene.

Overgang mellom hjem og omgivelser
Hjemmet vårt er ikke bare et tilfluktssted, men også et utgangspunkt for å møte verden. Selve overgangen mellom det private og det offentlige blir særdeles viktig. Noen av beboerne vil ha større behov enn andre for å skjerme seg fysisk, sosialt og mentalt. I perioder kan de være lite interessert i kontakt med naboer og nærmiljø, mens andre ganger kan de ønske å være mer sosialt aktive. De fysiske omgivelsene bør gi rom for begge deler.

En felles forhage, uteplass eller trappeoppgang kan fungere som et uformelt og uforpliktende møtested for beboerne, men uten å være tilgjengelig for hvem som helst utenfra. Disse områdene vil ha en «halvprivat» karakter.

Private utearealer

Balkonger, terrasser og arealer rett utenfor inngangsdøren til en boenhet er privat, og kan fungere som en etterlengtet utvidelse av små boenheter. De fleste ønsker å ha private utearealer skjermet for innsyn, og at de ikke uten videre brukes av andre. Jo tydeligere terrasser eller arealer er markert, jo lettere er det å unngå konflikter.

Mange personer med ruslidelse er «samlere» og trenger et privat, kontrollert og overdekket uteareal til tingene sine.

Inngangspartiet
På samme måte som beboere med angst og/eller rusavhengighet kan ha ekstra behov for skjermede utearealer, kan de også ha behov for beskyttede inngangspartier. Tidligere personer med rusmiddelavhengighet kan ha vansker med å avvise personer de kjenner fra rusmiljøet, og de vil trenge mer kontroll over inngangspartiet enn folk flest.

Noen kan føle trygghet ved å ikke ha navn på dørklokka. Det å unngå bebyggelse på bakkeplan, ha solid inngangsdør med kikkehull, dørtelefon og inngangsparti uten innsyn har vist seg for mange å være trygghetsskapende.

Trinnfri tilkomst uten trapper og som ikke er for bratt, er hensiktsmessig ved forverring i fysisk funksjonsnivå.

Flere botilbud bruker elektronisk nøkkelsystem. Nøkkelbrikker i plast kan være enklere og tryggere å både erstatte eller kode om, hvis nøkler kommer på avveie.

Vindusåpninger
Det kan være aktuelt med lufteluker, slik at beboerne ikke trenger å sove med åpne vinduer dersom de ønsker å lufte.

I andre botilbud ønsker de med store vindusflater å symbolisere en mulighet for å «leve åpent» i motsetning til for eksempel i et fengsel. Store vinduer kan gi en opplevelse av frihet og få små boliger til å føles lufte og romslige. Noen beboere liker dette, mens andre da vil ha gardinen trukket for.

Fellesrom
Ikke alle botilbud har fellesrom. Noen har fellesområde som bare kan brukes med ansatte tilstede. Andre steder har for eksempel en del av inngangspartiet i nærheten av personalbasen som møtearena. Et slikt område kan fungere som lokale for beboermøter og eventuelle felles måltider.

Fellesarealer kan også øke konfliktnivået. Derfor er brukermedvirkning avgjørende i valg av løsning for den enkelte. Erfaringen er at fellesrom i boliger for personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser krever bemanning for at det skal fungere.

Personalbase
Jo mer areal som er forbeholdt ansatte, jo mindre «vanlige» vil boligene være. Hvis tjenesteytingen begrenser seg til ambulante tjenester, trenger det ikke å være en base på stedet. Ved høy grad av tjenester eller døgnkontinuerlige tjenester, er det behov for personalbase i nærheten.

Noen tilbud har eget rom for personalet i 1. etasje. Noen steder har det blitt populært for beboere å komme hit for en kaffekopp og en prat. I noen botilbud kan det være hensiktsmessig å ha en dør i hver ende av kontoret/rommet av hensyn til sikkerhet for personalet.  

Boligens størrelse
Erfaringer tilsier at boenheter for tidligere bostedsløse ikke bør være for store. Mange trenger hjelp til å skape orden og trygghet. Samtidig må det tas hensyn til beboernes livssituasjon med plass til besøk av eventuelle barn eller partner.

Små areal krever spesiell omtanke blant annet for plassering, størrelse og utforming av dører og vinduer. I små boliger kan f.eks. panelovner eller radiatorer redusere møbleringsmuligheter og utgjøre en brannfare, og gulvvarme vil være bedre.

Boligens planløsning
Boligene bør være tilpasningsdyktige og tilpasset/universelt utformet, slik at kommunen kan bruke boligene også for andre typer beboere.

Inngang, garderobe, bod
I små leiligheter er ofte inngangspartiet svært trangt uten vindfang og garderobe. Det er viktig med overbygging over inngangspartiet, slik at beboerne ikke får problemer med å få opp døren om vinteren pga. snø.

Mange personer med rusproblemer er «samlere» og vil trenge lagringsplass. Innvendige boder kan være å foretrekke, fordi utvendige boder er mer utsatt for innbrudd. For å få finansiering fra Husbanken, sjekk krav i retningslinjer for relevant økonomisk tilskudd om innvendig bod.

Eget soverom?
Dersom boligen skal kunne brukes av ulike typer beboere, bør soverommet kunne gi plass til en dobbeltseng i tillegg til skap og tilstrekkelig passasjebredde. Eget soverom er en fordel i forhold til energisparing dersom man ønsker å lufte, og det skjermer mot støy og innsyn når det er gjester eller flere beboere. Rapporten «Bokvalitet og verdighet» fra SINTEF (2019) sier mer om dette. Om man ikke har mulighet for eget soverom, kan sovealkove være et alternativ. 

Bad og kjøkken

Erfaringer tilsier at felles arenaer for klesvask, kroppsvask eller matlaging ofte blir kilde til konflikt. Også hygienemessige forhold tilsier at det bør være selvstendige boenheter med eget kjøkken og bad for hver beboer.

Hvor godt utstyrt kjøkkenet trenger å være, avhenger av beboergruppen. Noen beboere vil interessere seg for matlaging, og ønsker et mer velutstyrt kjøkken. Flere botiltak har kjøkken som en del av gangen. Det gir minimumsløsninger som kan føre til uhell dersom det er flere brukere av boligen. Løsninger hvor kjøkkenet er en integrert del av oppholdsrommet gir større brukskvalitet.

Materialbruk
Valg av materialer og utførelse vil påvirke kostnader for vedlikehold vesentlig. Det vil som regel være krav om at materialene er robuste, men det betyr ikke at det må lages som en stålkontainer. Solide materialer kan også utformes med kvalitet og omtanke. Betonggulv og stålvasker kan være stilrent og flott, men utfordringen til arkitekter ligger i å skape hjemlige omgivelser også med bruk av røffe materialer. Noen botilbud har også eikeparkett og integrert kjøkkenløsninger, og der beboerne tar vare på omgivelsene sine. Se også eksempel fra småhus i Ringerike.

Det er en fordel å fokusere på godt utførte detaljer, spesielt ved alle overganger og avslutninger. Ubehandlet treverk eller tegl vil redusere vedlikeholdsbehovet utvendig. Utendørs treplattinger er f.eks. mer bestandige om de har tilstrekkelig avstand mellom bordene og er umalt. Innendørs kan vanlige gode materialer benyttes. Panel, finerplater o.l. er mer brukbart enn gipsplater. Da er det lettere å henge opp hyller og bilder, de tåler mer og kan lettere skiftes ut. Dersom gipsplater brukes, bør man vurdere en robust type. Innebygde hyller og skap er mer solid.

Av sikkerhetshensyn bør enkelte materialer utelukkes. Fliser kan føre til fallskader når de blir våte, og bør også unngås av hygienemessige årsaker.

Entepriseformen har betydning for utførelsen på detaljnivå. I totalenterprise, vil det som regel være begrenset med muligheter for gjennomført detaljering.

Teknisk rom
Det kan være hensiktsmessig å lage egen inngang til teknisk rom fra utsiden med tilgang kun for vaktmester.

Brannsikkerhet
Mange beboergrupper som har vært bostedsløse er i høyrisikogruppen i forhold til brann. Branntilløp kan være forårsaket av røyking på senga, tørrkoking eller elektriske ovner som blir revet ned. Viktige punkter er for eksempel:

  • faste elektriske installasjoner
  • flyttbare ovner med lav overflate temperatur
  • komfyrvakter
  • varmesperre på varmekabler

Lydforhold
Det er viktig med lydisolering av etasjeskillene hvis botilbudene går over to eller flere etasjer. God isolasjon mellom etasjer og boenheter kan redusere konflikt beboerne imellom og med naboer. Bevissthet rundt plassering av vinduer og uteplasser er også viktig i denne sammenhengen.