Ulike bo- og tjenestetilbud

Personer vil ha ulike bo- og tjenestebehov, og disse vil også variere over tid. For at kommunene skal kunne møte innbyggernes behov, trengs et spekter av bo- og tjenestetilbud. 

Boligbehov

Boligtilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelse har blitt noe bedre de senere årene, og færre står på venteliste til kommunal bolig. Men fortsatt mangler mange et egnet tilbud. De fleste brukerne med ROP-lidelser kan bo i en ordinær kommunal bolig eller privat leid eller eid bolig, med tilpassede tjenester. 

Småhus er et tilbud for personer som har behov for å bo litt skjermet, og mange kan nyttiggjøre seg ulike ambulante tilbud.

Det er også brukere i gruppen som har behov for et mer tilpasset boligtilbud, gjerne institusjonslignende tiltak med tilgang til tjenester hele eller deler av døgnet, helsetjenester og hjelp til ADL (activity of daily living). Dette er begrenset til en andel av brukerne med ROP-lidelser, og gjerne som et midlertidig tilbud/overgangstilbud.

Tjenester

Personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser har ulik grad av behov for tjenester. Noen er av forskjellige grunner lite mottakelig for å ta imot tjenester, selv om de blir forsøkt gjort tilgjengelige.

Tilbudet bør være fleksibelt og tilpasset den enkeltes behov i gode og dårlige perioder: Det finnes ikke en bestemt løsning som gir det riktige tilbudet hele tiden.

Tjenestetilbudet og ulike metoder bør brukes fleksibelt og gjøres forutsigbart tilgjengelig, slik at brukeren opplever at behov svares opp uten unødvendig venting. Det bidrar til å øke brukerens trygghet og mestringsevne.

Det er viktig å kartlegge behovene til den enkelte bruker, sammen med bruker, gjerne i perioder etter at krisen har lagt seg (for eksempel etter utskrivning fra en akutt innleggelse). Mange kommuner har ulike ambulante tjenester og bo-oppfølgingstjenester som tilbys brukere med ROP-lidelser.

Det kan erfaringsmessig være utfordrende å følge opp en del brukere med ROP-lidelser; mange har negative opplevelser knyttet til helsetjenester og offentlige tjenester og har ofte rusutløst paranoia eller forvirringstilstander, psykotiske episoder eller nedsatt minnefunksjon. Det er et mindretall som takker ja til å etablere individuell plan, og mange motsetter seg at hjelpere utveksler informasjon. Det er derfor avgjørende at tjenestene rundt finner måter å systematisere og samordne bistanden. Housing First, ACT/FACT-team er metodiske tilnærminger som tilbyr en systematikk for å følge opp slike behov.

Spekter av tjenestetilbud

Helsedirektoratet og Husbanken har laget en oversikt over ulike tjenestetilbud. Denne inndelingen blir brukt for å skille mellom de ulike eksemplene på bo- og tjenestetilbud som er samlet inn fra kommunene for personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser som du finner i kapittel 3.1.

tjenestespekter 

Illustrasjonen viser en inndeling mellom arbeid/aktivitetstilbud, ambulante tjenester og døgnbemannede tilbud. 

 

Brukermedvirkning

Det er avgjørende med god brukermedvirkning for å få riktig bo - og tjenestetilbud. ROP-bruker angir følgende 10 viktige anbefalinger i arbeidet: 

  1. Individuell plan
    Individuell plan bør utarbeides for å legge til rette for god brukermedvirkning.

  2. Pårørende
    Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker.

  3. Psykisk helse
    Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusproblemer, må psykisk helse kartlegges.

  4. Arbeid og utdanning
    Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring.

  5. Egne ressurser
    Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres.

  6. Oppfølging
    Det må sikres at personen får tilfredsstillende oppfølging for å sikre kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling.

  7. Bostedsløs
    Dersom en person er bostedsløs ved innleggelse, må institusjon og kommune sammen begynne arbeidet med å finne bolig.

  8. Psykose
    Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om psykosen er rusutløst eller ikke.

  9. Samordne inntak
    Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud.

  10. Samarbeid
    Behandling av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Les mer i Veiviseren om:

 

Informasjonsfilmen "Housing First - for å bekjempe bostedsløshet" gir en innføring i modellen og inneholder blant annet intervjuer med grunnleggeren Sam Tsemberis, Petter Dahle i NAPHA og ansatte i kommunene Trondheim, Kristiansund og Bergen.

 

Artikler

Kontrakter og avtaledokumenter

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet et standard garantidokument som har til formål å sikre private utleieres interesser ved leiertakers mislighold av en husleieavtale.
  • Trygghetsavtale fra Bergen kommune. Avtalen er et tillegg til ordinær husleiekontrakt, og kvalitetssikret av Husbanken. Trygghetsavtalen inngås mellom kommunen og privat utleier om ekstra oppfølging av leietaker fra kommunens side for å skape trygghet for utleier. Det er også utviklet en veileder til trygghetsavtalen
  • Bo- og tjenesteavtale Trondheim kommune og bo- og tjenesteavtale Bergen kommune. Bo – og tjenesteavtaler brukes av enkelte kommuner som et alternativ til bruk av husleiekontrakter for beboere med alvorlige og sammensatte utfordringer og behov. Avtalene inngås gjerne for bo- og tjenestetilbud med egne boenheter, men som har fellesareal og bemanning. Botilbudene er ikke er ment som et permanent tilbud. Bergen ser for eksempel Bjørnsonsgate som et «aktivt tiltak for rusmisbrukere, hvor tiltaket er et ledd i en kjede av tiltak for å bedre brukerens livssituasjon». Bergen har et samarbeidsbestemmelse i leieavtalen som regulerer boforholdet ved kriser, og som er utarbeidet av botjenesten i samarbeid med den enkelte beboer ved inngåelse av kontrakt og der kommunen også forplikter seg til oppfølging ved kriser. Husleielovens § 1-1 i Husleieloven, 2. ledd, 2. pkt. (sammensatte avtaler) sier  «For øvrig gjelder loven ikke hvor annet enn bruksrom til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet.». Tjenestene blir med andre ord sett på som viktigere enn selve botilbudet. Bergen kommune har hjemlet sin bo- og tjenesteavtale i Helse- og omsorgstjenestelovens  § 3-2, pkt. 6 b, jf pasient -og brukerrettighetslovens §2-1 a. Trondheim kommune i det samme, men i tillegg helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1. 

Andre dokumenter

For utforming av ulike typer boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenster eller dagaktivitetssenter, som kan finansieres med investeringstilskudd, beskrives krav for å få støtte i  Veileder for utforming og lokalisering av omsorgsbygg.