bilde fra filmen fotball eller livet

Kompetanse, lovverk og metode

Selv om majoriteten i gruppen i starten vil ha behov for døgntilbud i kommunen etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, vil mange ha gode muligheter til å klare seg i egen bolig med ambulante tiltak eller med begrensede tilbud i botiltak. Noen vil ha et vedvarende behov for et høyt omsorgsnivå i kommunen og spesialisthelsetjeneste/sykehus.

Innbyggere med alvorlige psykisk helse- og rusproblemer er mer plaget av livsstilssykdommer enn resten av befolkningen. De har likevel bedre helse og lever lengre som følge av utviklingen i helsetjenestene. Det innebærer at deres behov for oppfølging vil vedvare, og at gruppen vil øke.

Bildet på toppen er fra dokumentaren "Fotball eller livet" fra 2017. Frelsesarmeens gatefotballprosjekt er et tilbud til folk med utfordringer innen rus og psykiatri. 
  • Bladet Rusfag
    De syv regionale kompetansesentre på rusfeltet (KoRus) i Norge har en egen felles nettside. Sammen lager de bladet Rusfag som utgis to ganger i året. Her finner du mange nyttige artikler, inspirasjon og oppdatert kunnskap fra rusfeltet. 
  • ROP-TV
    ROP-TV fra Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse med ulike videoer om målgruppen. 
  • Filmen Fotball eller livet av NRK
    Filmen beskriver viktigheten av tiltak som frivillige, ideelle aktører bidrar med på området rus og psykisk helse og bostedsløse. Det handler blant annet om betydningen av inkludering, nettverk og tilhørighet og for mange har disse tiltakene, blant annet gatefotball som her, bidratt til en helt ny hverdag.

Kommunene har ansvar for fremskaffelse av boliger, botiltak og aktuelle oppfølgingstjenester til alle vanskeligstilte boligsøkere som ikke er i stand til å mestre det ordinære boligmarkedet selv. Denne plikten fremkommer i:

Helse- og omsorgstjenesteloven

§1-1.3 : «..sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,»

§ 3-2a:  « Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.»

§ 3-7: « Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.»

Sosialtjenesteloven

§ 1: «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.»

§15: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.»

§27: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.»

  • Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47, 2008 - 2009) ga føringer for oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten (sykehus) og primærhelsetjenesten for å fremme en bedre arbeidsfordeling mellom forvaltningsnivåene, og bedre flyt og effektivitet i tjenestene. Reformen hadde en bred konsensus i stortinget med bakgrunn i bekymring for økende kostnader knyttet til behandling. 

  • Primærhelsemeldingen (Stortingsmelding 26, 2014 – 2015) videreførte føringene fra Samhandlings-reformen og innførte nye incitamenter for å sikre rask overføring av utskrivningsklare pasienter fra sykehus til kommunale tiltak. Pasientgruppen med psykisk helse- og rusutfordringer ble inkludert i ordningen fra 2019.

  • Kommunereformen (Stortingsmelding 14, 2014 - 2015) har som formål å sikre utvikling av større kommuner som kan tilby innbyggere tjenester etter lovpålagte standarder, og sikre like tjenester til innbyggere over hele landet.

Kommunen blir kompensert for sin ivaretagelse av de mest innsatskrevende brukerne av kommunale tjenester; 80% av de årlige kostnadene utover en egenandel (kr 1,27 millioner). Egenandelen er satt opp 15 % i 2018, og er nær doblet siden ordningen ble innført i 2004 (Rundskriv IS-4/2019).

Det er etablert incitamenter for å stimulere til etablering av nye behandlingstilbud eller forbedre eksisterende behandlingstilbud. Mange av tilbudene er delfinansiert av statlige tilskuddsmidler i en prosjekt- eller oppstartsperiode, med forutsetninger om fortsatt drift innen kommunens rammefinansiering etter prosjektperioden. 

Helseforetakene overfører hvert år midler fra sin ramme til kommunene i sitt nedslagsområde som en kompensasjon for at kommunen skal ivareta utskrivningsklare pasienter. Kommunen plikter så å betale sykehuset for hvert døgn den utskrivningsklare pasienten ligger på sykehuset i påvente av et kommunalt tilbud (døgnprisen er kr. 4747 i 2019). Intensjonen er at overføringene skal gjøre kommunen i stand til å etablere nye tiltak for å kunne ta imot de utskrivningsklare pasientene. 

Utvikling i kompensasjonsordningen for innsatskrevende tiltak i kommunene tilsier at de i gruppen med størst behov øker. Siden ordningen ble introdusert i 2004 og ut 2018 har utbetalingene blitt 6-doblet og antallet tiltak økt med 248 %.