Kartlegging

Kartlegging er viktig både for kommunal planlegging og på individuelt nivå for å kunne gi relevante og tilpassede tjenester til brukeren. 

Kartlegging av brukere - individ nivå

Behov for kartlegging
Å kartlegge utfordringsbildet og tjenestebehovet hos personer med ROP-lidelse er nødvendig før man setter i gang tiltak. Uten kartlegging kan oppfølgingen lett bære preg av prøving og feiling, og man ser ikke helheten i brukernes behov for oppfølging. Beboerne må ha en aktiv rolle i kartleggingsarbeidet og utforming av tiltak. Mye kan kartlegges gjennom ikke-strukturerte samtaler og tilfeldig innhenting av informasjon, men det beste er å bruke et egnet kartleggingsverktøy (Kap. 10, Hjelp til å bo, Aakerholt, Vea og Tønnesen).

I kapittel 10 i boken Hjelp til å bo beskrives videre at brukerne ofte vil oppfatte en systematisk kartlegging som positivt, og kan bidra til at brukeren ser mer realistisk på egen situasjon. Beboeren må alltid gi informert samtykke til en systematisk kartlegging, og at resultatene legges til grunn for bo-oppfølgingen.

Kartleggingen bør bare gjøres dersom tjenesten kan eller vil tilby hjelp. Kartlegging av problemer uten å gjøre noe kan forsterke brukerens opplevelse av at alt er håpløst.

Brukeren kan bli oppgitt over å måtte svare på de samme tingene gang på gang. Derfor bør oppfølgeren sjekke tidligere kartlegginger. Dette er også omtalt spesielt i ROP-retningslinjene, anbefaling 11. 

Hva skal kartlegges og hvordan

Ressurser og interesser kartlegges først. Det er også viktig å kartlegge somatiske helseplager, ruslidelse, kognitive funksjoner, posisjon i miljøet/hvem personen kan bo sammen med. Dette er beskrevet i kapittel 10 i Hjelp til å bo. Det er også beskrevet i arbeidsprosessen Oppfølgingstjenester i hjemmet i Veiviseren.

Samarbeid med spesialisthelsetjensten er viktig hvis det er behov for mer omfattende eller supplerende utredning. Familie og nettverk kan også bidra med informasjon til kartleggingen. I Hjelp til å bo anbefales ikke for mange skjema. Her beskrives også verktøy for oppfølgingsbehov som GAF S/F, PSF og ADL-funksjoner (aktiviteter i dagliglivet).

Individuell Plan (IP) er et annet kartleggingsverktøy. Hvorfor og hvordan man kan bruke Individuell Plan beskrives i Veiviseren.

Arena

I ROP-retningslinjene, anbefaling 33, står det at spesialisthelsetjenesten om nødvendig må bruke personens arena for å gjennomføre kartleggingen. En bolig eller fellesrom kan for eksempel brukes. 

Kartlegging for planlegging - strategisk nivå

Det er viktig å få en oversikt over antall brukere, bygde boliger og i hvor stor grad boligene er egnet. Kommunen må få en oversikt over utfordringene. Dette kan skje gjennom: 

  • Innhente informasjon gjennom virksomheter i kommunen som helsesøster, ambulerende team, politi, skole, SLT-koordinator etc. Her ligger det meste av informasjon. 

På nasjonalt hold finnes det også relevant data: 

  • BrukerPlan
  • Bostedsløshetskartleggingen
  • UngData (NOVA)
  • KORUS - "Føre var" om trender i Oslo, Trondheim og Bergen

Brukerplan brukes nå av majoriteten av de norske kommunen. Ikke alle kartlegger hvert år. For noen kan det være hensiktsmessig å kartlegge annenhvert år. Her kartlegges brukere fra 16 år og oppover. 

Mer om BrukerPlan

Helse Stavanger har utviklet et temahefte om BrukerPlan om forekomst og analyse av tjenestemottakere med ROP-lidelser i kommunene.

Ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner skriver om BrukerPlan: 

  • Ulike kartleggingsverktøy fra rop.no
    På denne siden er det oversikt over kartleggingsverktøy, screeningverktøy, utredningsskjema og selvrapporteringsskjema som er anbefalt i ROP-retningslinjen, blant annet for å kartlegge bruk av alkohol og andre rusmidler, som grunnlag for videre samtale og individuell oppfølging. 
  • Kommunetorget.no
    Nettsted for planlegging av folkehelse- og rusarbeid i kommunene. Her beskrives blant annet arbeid med rusmiddelpolitisk handlingsplan, lokalt rusarbeid og ansvarlig alkoholhåndtering.