Vergemål

Den nye vergemålsloven ble vedtatt 11. mars 2010, og trådte i kraft 1. juli 2013. Hensikten var å modernisere ordningen, og gjøre den mer i tråd med dagens forhold. Formålet har vært å sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. De sentrale endringer som er gjort, presiseres her innledningsvis. 

  • Ordning med umyndiggjøring er opphevet. Hvert vergemål skal tilpasses personens behov. Det er to typer vergemål:
    • overgemål uten fratakelse av handleevne
    • overgemål med fratakelse av handleevne 
  • Grunnsynet er at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig 
  • Betegnelsen ”umyndig” fjernes. Mindreårig skal brukes om personer under 18 år. En myndig person brukes heretter om en person over 18 år med full rettslig handleevne. Personen anses som myndig når den rettslige handleevnen ikke er fratatt.  
  • Betegnelsen ”hjelpeverge” fjernes, og man skal benytte betegnelsen ”vergemål” og ”verge” 
  • Ny vergemålslov regulerer i tillegg til vergemål: Legalfullmakt og fremtidsfullmakt som to alternative ordninger for bistand og støtte. Ordningen med legalfullmakt gir pårørende formell kompetanse til å representere sitt familiemedlem/sin nærstående for å utføre praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål for personen. En fremtidsfullmakt kan man selv opprette før man får behov for hjelp, og fremdeles er i stand til å gi en fullmakt.
  • Vergemålsmyndigheten overføres fra kommunene ved Overformynderiet til Fylkesmennene. Statens sivilrettsforvaltning er klageinstans over fylkesmennenes vedtak.

Vergemål for de over 18 år – Noen viktige momenter

At en person er under vergemål, innebærer at vergemålsloven regulerer hvilken kompetanse personen har til å foreta rettslige handlinger (eks inngå avtaler) eller råde over egne midler (eks selge eiendeler), jf vgml. § 1. Statens sivilrettsforvaltning har tatt i bruk begrepet «vergehaver» om personer med verge. Vergemålet medfører at en annen person (verge) oppnevnes for å ivareta personens økonomiske og/eller personlige forhold. Med personer under vergemål menes både personer under 18 år og personer over 18 år som det er vedtatt vergemål for.  Her behandles bare vergemål for personer over 18 år. 

Et viktig prinsipp for dagens vergemålsordning er at et vergemål ikke skal omfatte mer enn det som er nødvendig, jf vgml. § 21 tredje ledd. Det er derfor viktig å få klarhet i om personen under vergemål helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen. Dette “minste middels prinsipp” i § 21 tredje ledd innebærer at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Det er hjelpebehovet som danner grunnlag for den individuelle tilpasningen av vergemålet som loven forutsetter, og setter ramme for omfanget av vergemålet og vergens mandat. Omfanget må vurderes i det enkelte tilfellet, slik at det ikke gjøres mer omfattende enn hva hjelpebehovet tilsier. Utformingen av omfanget og vergens mandat vil også ha betydning for vergens utførelse av oppdraget. Det er viktig at både den vergetrengende og vergen er innforstått med rammene for oppdraget.

Vilkår for vergemål

Vergemålslovens kapittel 4 regulerer vergemålet for voksne. Flere krav må være oppfylt for å kunne opprette vergemål, jf. § 20.  Alle vilkårene må være oppfylt for at vergemål skal kunne besluttes.

  1. Det første vilkåret er knyttet til personens[HN1]  tilstand. Tilstandene som nevnes er ”sinnslidelse, herunder (demens), psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet” og en mer generell formulering der tilstanden gjelder ”alvorlig svekket helbred”.
  2. Det andre vilkåret gjelder det forhold at personen ”ikke er i stand til å ivareta sine interesser”. Dette kan gjelde både økonomiske og personlige interesser, og både overfor offentlige og private parter. Det må i tillegg være en årsakssammenheng mellom personens tilstand og mangelen på å ivareta sine interesser på en fornuftig måte.
  3. Det tredje vilkåret gjelder ”når det er behov for det”. Dette vil bli en konkret vurdering ut fra totalsituasjonen til personen.
  4. Samtykke er gitt der det er mulig.

Å settes under vergemål skal som den store hovedregel være frivillig, og det er oppstilt et vilkår om at det skal foreligge et skriftlig samtykke fra den vergetrengende, jf vgml. § 20 annet ledd. Samtykke skal gjelde opprettelsen, omfang (tidsmessig og på enkelte områder) og hvem som skal være verge. Vergemålet kan omfatte både økonomiske og personlige forhold (eks bistand til løpende utgifter og inntekter, håndtere gjeldsproblem, søke offentlige stønader, klage på vedtak etc). Det er visse forhold et vergemål aldri omfatter eks stemme ved valg, opprette testament, eller samtykke i tvang mot den vergetrengende.

Vergen

For voksne som er under vergemål skal det oppnevnes en verge. Vergen vil da handle på vegne av vedkommende. Systemet med hjelpeverge har med dette bortfalt etter den nye vergemålsreformen og istedenfor har man ønsket å utvikle et individtilpasset vergemål, med særskilt beslutning om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.

Vergen skal:

  • ivareta interessene til den som man er verge for innenfor det mandat man har fått fra fylkesmannen
  • høre hva den man er verge for mener, før det treffes større beslutninger, og der det ellers er naturlig
  • handle i tråd med personens vilje, med mindre handleevnen er fratatt eller personen ikke er i stand til å forstå

Det skriftlige mandatet vergen har fått vil være den viktigste veiledningen for den enkelte verge med hensyn til hvilke oppgaver vergen har.

Et vergemål kan gjelde både det personlige og økonomiske området. En avgjørelse vil være personlig, når det er personlige elementer som i det vesentlige motiverer en beslutning, f.eks. når man gir avslag på arv, søker om ytelser fra det offentlige eller unnlater å søke om de samme ytelsene.  

Det er opp til vergen å ta initiativ overfor fylkesmannen dersom det for eksempel er ønskelig å kjøpe eller selge en eiendom, ta opp lån eller andre slike handlinger der det er krav om samtykke fra fylkesmannen. Se blant annet vgml. §§ 39 og 40. Vergen må også gjennomføre handlingen dersom fylkesmannen samtykker. Fylkesmannen vil gi nødvendig veiledning og bistand, men vil ikke selv handle privatrettslig. Det vil si at det er vergen som f.eks. kontakter eiendomsmegler og skriver under for den som har verge, dersom oppdraget omfatter det.

Fylkesmannen kan pålegge vergen å registrere og vurdere personens eiendeler og gjeld. I tillegg kan vergen innhente opplysninger fra selvangivelsen m.m.
Vergen råder over midler på vegne av den han/hun er verge for, i tråd med sitt mandat.

Vergen skal i tillegg sørge for å holde eiendeler herunder løsøre i god stand og skal se til at de er:

  • sikret, for eksempel se til at boligen er brannsikret og at bilen settes til EU-kontroll etc.
  • oppbevart på en betryggende måte
  • forsikret i henhold til vanlig praksis

Vergen skal se til at eiendeler som kan gi avkastning, er plassert på vanlig måte. Penger skal f.eks. settes på bankkonto i eierens navn. Fylkesmannen kan inngå avtale med finansinstitusjonen om hvor mye vergen skal kunne heve, og om bruk av nettbank, bankkort mm.

Vergen bruker de løpende inntektene til å dekke utgiftene. Eksempler på utgifter kan være husleie, strøm, forsikring, telefon, mat, vedlikehold, klær, frisør og vanlige små gaver. Fylkesmannen kan fastsette et «budsjett» for vergen, dvs. en grense for hva han eller hun kan disponere.

Vergemål der den rettslige handleevne fratas, helt eller delvis

Dersom ordinært vergemål ikke er tilstrekkelig til å ivareta den vergetrengendes interesser, kan fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes etter vgml. § 22.

Bestemmelsen skiller mellom fratakelse i de økonomiske og personlige forhold, men for begge tilfellene må personen være i en slik tilstand som beskrives for å sette personer under ordinært vergemål, dvs. sinnslidelse, rus etc. Det er tingretten som skal beslutte fratakelse av den rettslige handleevnen, jf vgml. § 68.

Dersom vilkårene i § 22 antas å foreligge, kan fylkesmannen treffe et midlertidig vedtak om hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne.  Vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen besluttes av tingretten. Fylkesmannen skal derfor straks bringe vedtak om midlertidig fratakelse av den rettslige handleevnen inn for tingretten.

Det skal forholdsvis mye til før retten kan beslutte hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen, og d.enne ordningen blir lite brukt.

Fratakelse i økonomiske forhold

For full fratakelse av den rettslige handleevnen i det økonomiske forhold, jf vgml. § 22 annet ledd, er det to alternative grunnlag (jf § 22, annet ledd.)kan være aktuelt for å beskytte personen mot egne uvettige handlinger som er foretatt eller som med sannsynlighet vil bli foretatt. Fratakelse kan også være aktuelt for å beskytte personen mot utnyttelse fra omverdenen, for eksempel ved at personen gir andre ytelser som ikke står i samsvar med det den vergetrengende mottar. 

Fratakelse i personlige forhold

For fratakelse av den rettslige handleevne i personlige spørsmål, jf § 22 tredje ledd, forutsettes at det foreligger ”betydelig fare for at han eller hun vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.” Videre fremgår det at den rettslige handleevnen kan fratas ”på bestemte områder”. Adgangen til fratakelse er altså snevrere enn i økonomiske forhold. 

Etter vergemålsloven § 77 skal dom om fratakelse av den rettslige handleevnen tinglyses eller registreres i Løsøreregisteret. Etter forespørsel til Løsøreregisteret kan man få opplysninger om personene er registrert, om verge og hvilken domstol som har avsagt dommen om vergemål. Registrering skal også skje i Foretaks- og Enhetsregisteret, Grunnboken, VPS og andre lignende register når det er nødvendig, samt folkeregisteret. Det er retten som skal sørge for slik tinglysning. Vergemålet og oppnevnelse av verge skal også registreres i folkeregisteret samt Løsøreregisteret.

Mer informasjon er å finne på www.vergemal.no. I tillegg kan man ta kontakt med Fylkesmannen for råd og veiledning i den enkelte sak.