Tverrfaglig boligrådgivningsgruppe for tilpasning av bolig

For å imøtekomme personer med behov for bistand i boligtilpasningsaker, har kommuner etablert tverrfaglige boligrådgivningsgrupper. I tillegg til enkeltsaker kan en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe trekkes inn, slik at man unngår at det i framtiden planlegges og bygges nye boliger som i ettertid må tilpasses.

Gruppen kan være sammensatt av boligkonsulent, ergoterapeut, fysioterapeut og en fagperson med byggeteknisk bakgrunn. Boligrådginingsgruppen bør videre forankres i kommunens administrasjon og kunne ta kontakt med andre i kommunen dersom det anses som nødvendig. Det er viktig at den i kommunen som har ansvar for startlån og tilskudd er involvert i gruppen. Erfaring viser at noen ganger blir forslaget til tilpasning så dyrt og forventningene så store at tilpasningen ikke lar seg gjennomføre. Et av medlemmene i gruppen bør fungere som kontaktperson for bruker. NAV Hjelpemiddelsentral og Husbanken kan bistå gruppen ved behov.

Denne filmen fra Lindås kommune viser hvordan de har organisert arbeidet med tilpasning av bolig gjennom en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. En slik organisering er positivt både for kommunen og for den enkelte som trenger hjelp.

 

Bakgrunnen for utvikling av modellen er at brukers mulighet til å få boligrådgivning ofte er en stor utfordring, og at ansvaret for boligrådgivningen i dag er spredd på mange aktører som ikke nødvendigvis samhandler, som modellen under beskriver. 

 

Bilde viser aktuelle aktører bruker må forholde seg til i forbindelse med tilpasning av bolig

 

Erfaringer fra «Prosjekt Bustadstilpasning» for mer hensiktsmessige boligløsninger

Prosjekt Bustadstilpasning ble etablert i januar 2005  for å se på mer hensiktsmessige boligløsninger i et samarbeid mellom Husbanken og Rikstrygdeverket. Et modellforsøk ble igangsatt i 13 kommuner i Hordaland og Sør-Trøndelag.

Erfaringer fra Prosjekt bustadtilpassing viser at å samle økonomisk, teknisk og helse/sosial kompetanse i en kommunal boligrådgivningstjeneste helt klart er en gevinst for brukerne. Samtidig synliggjøres kompetansen både internt og eksternt og kommunens arbeid blir mer målrettet og effektivt.

I 2007 ble forsøksordningen videreført og er nå blitt en permanent ordning i mange av landets kommuner. Det er inngått en overordnet samarbeidsavtale med NAV og Husbanken. 

Eksempel på tverretatlig boligrådgivningsgruppe i Lindås kommune «Lindås modellen» 

Lindås kommune har etablert en tverretatlig boligrådgivningstjeneste som samarbeider tett når det er avdekkes behov for å tilpasse en bolig. For at arbeidet internt i kommunen skal fungere godt, må det være tett kontakt mellom de ulike etatene/tjenestene.

Sammensetning i gruppen

Boligrådgivningsgruppen er sammensatt av en boligkonsulent, en fysioterapeut/ergoterapeut og en med byggeteknisk bakgrunn, gruppen er løst organisert og møtes etter behov. Det er likevel viktig med en fast struktur slik at alle parter kan føle seg sikre på at de riktige beslutningene tas på riktig tidspunkt.

Forankring

Tjenesten er forankret på rådmannsnivå og har frie tøyler til å ta kontakt med andre i kommunen dersom de anser det som nødvendig. En i gruppen fungerer som kontaktperson overfor bruker. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken bistår gruppen og bruker ved behov. Gruppen er liten, uformell og handlekraftig og innehar kompetanse som utfyller hverandre. Gruppen eller deler av den, drar på hjemmebesøk på jakt etter realistiske og praktiske løsninger.

Mulig saksgang

Rådgivningsarbeidet begynner med at kontaktpersonen i gruppen (boligrådgiveren) får en telefon eller e-post fra sykehuset, hjemmetjenesten, bruker eller pårørende. På bakgrunn av henvendelsen blir det avtalt tid for hjemmebesøk. Teamet bestående av boligrådgiver, ergoterapeut og/eller fysioterapeut og byggeleder reiser på hjemmebesøk. Ved første besøk går de gjennom hele boligen for å få oversikt over situasjonen slik at man slipper å dra tilbake flere ganger. Teamet legger stor vekt på brukermedvirkning og opptrer ikke som verdensmestre.

Boligrådgiveren har videre kontakt med bruker, vurderer virkemidler, finansiering og brukerens økonomiske evne. Ergo –og eller fysioterapeuten har ansvar for funksjonsvurdering, praktiske løsninger og kontakt med pleie og omsorgssektoren og hjelpemiddelsentralen. Byggeleder representerer den byggetekniske kompetansen, kostnadsberegning og vurdering av praktiske løsninger.

Suksesskriterier for boligrådgivningsgruppen:

  • Tjenesten må forankres i ledelsen
  • Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å oppnå gode løsninger
  • Samarbeid på tvers gir økt kompetanse og bedre løsninger
  • En kontaktperson som koordinerer tjenesten bruker/byggherre
  • Bruker er byggherre – samarbeid og informasjon om løsninger og konsekvenser på et tidlig tidspunkt
  • Alle økonomiske virkemidler inn i samme finansieringsplan

 

Andre relevante kilder

Eksempelsamling på organisering
Husbanken har sammen med Arbeids og velferdsdirektoratet (NAV hjelpemiddelsentral) utarbeidet en eksempelsamling for organisering av arbeidet med rådgivning om boligtilpassing i kommunene. Hensikten med eksempelsamlingen er å vise hvordan noen kommuner har valgt å organisere arbeidet rundt boligtilpassing. Den har eksempler fra Arendal i sør til Alta i nord og gir oss et innblikk på hvordan de har valgt å organisere arbeidet med boligtilpassing i kommunene.

Barne-, ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir)
Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til selv å velge bosted, og ikke henvises til bestemte boformer. For at dette kan skje i praksis, må boforholdene, bomiljøet og nærmiljøet være tilgjengelige for alle. Aktuell statistikk og analyse finner dere hos Bufdir.

Heldøgns omsorg - kommunenes dekningsgrad
Prosjekt gjennomført på oppdrag fra KS rapport nr: R9342 Heldøgns omsorg - kommunenes dekningsgrad av Agenda Kaupang. Rapporten beskriver at framtidens omsorgsbehov er færre institusjonsplasser og flere hjemmeboende i gode boliger med tjenesteoppfølging. Et viktig mål for eldreomsorgen blir å satse på forebygging og flere hjemmebaserte tjenester. En storstilt utbygging av heldøgnsomsorg er ikke bærekraftig, verken når det gjelder tilgang på personell eller andre ressurser.