Tilpasning av bolig

Fase 1: Kartlegging og utredningsfasen

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging og utredningsfasen
Fase 2
Planleggingsfasen
Fase 3
Gjennomføringsfasen
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Bruker kontakter kommunen ved behov for tilpasning av bolig. Kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning og bistå i kartleggingen av boligen. Fagpersoner i kommunen gir råd om ulike løsninger og konsekvenser. Økonomien vurderes. NAV Hjelpemiddelsentral og Husbanken kan gi råd i prosessen.

Husbanken kan gi tilskudd til utredning og prosjektering i forkant av en eventuell tilpasning. Dette tilskuddet må ses i sammenheng med tilskudd til tilpasning. En forutgående undersøkelse og prosjektering av en løsning vil øke kvaliteten på den fysiske tilpasningen og dermed også gi økt effekt av tilskudd til tilpasning.

Resultater fra fasen

Kartlagt muligheter i eksisterende bolig i forhold til:

  • uteområder og atkomst
  • fremkommelighet inne, arealbehov, innredning og brukbarhet

Kartlagt brukers økonomi. Har bruker økonomi til å finansiere tilpasningen selv eller er det behov for lån og/eller tilskudd fra kommunen.

På bakgrunn av ovennevnte fått avklart om bruker kan bli boende i boligen dersom den blir tilrettelagt, eller om man må satse på ny bolig. De aktuelle partene som må involveres i prosessen er kartlagt, og det er vurdert om det er hensiktsmessig å opprette en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe.

Kommunene bør gjennom sin kontakt med søker/bruker og sin kompetanse på boligtilpasning spille en aktiv rolle i å avdekke behov, gi råd om mulige løsninger og eventuelt bistå med finansiering til personer som trenger det. 

Et viktig premiss for å lykkes er at kommunale ergoterapeuter og hjemmetjenesten fanger opp aktuelle saker, og at kommunalt ansatte gir råd og praktisk hjelp for hva som må gjøres i forhold til tilpasning av boligen.

Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper:

  • personer med synshemming
  • personer med bevegelseshemming
  • personer med hørselshemming
  • personer med utviklingshemming
  • personer med psykososiale funksjonsnedsettelser

Det er store forskjeller mellom de ulike typene nedsatt funksjonsevne når det gjelder hvilke og hvor store hindringer funksjonsnedsettelsen medfører.

  • Når en bruker har, eller får behov for en tilpasset bolig, er den første kontakten gjerne med ergoterapeut, kommunens boligrådgiver, sykehusene eller en annen offentlig etat.
  • Kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning om boligtilpasning, samt sørge for formidling av hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte bruker.  For at bruker skal få en god helhetlig informasjon og veiledning er det viktig at de ulike faginstansene samarbeider. Ett slikt arbeid kan organiseres på flere måter der fagpersoner jobber sammen, for eksempel bør kommunen vurdere å bruke en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Kommunen skal kunne tilby praktisk bistand til de som har et særlig hjelpebehov ved sykdom, nedsatt funksjonsevne, alder eller andre årsaker.
  • Det første som må gjøres når det er opprettet kontakt mellom brukeren og kommunens fagperson er å kartlegge brukers behov når det gjelder:
  • Hvilke bygningstekniske muligheter eksisterende bolig har. Det er viktig å se både på utvendig tilkomst og huset ellers. Her kan man søke om tilskudd til utredning og prosjektering fra Husbanken for å få kartlagt mulighetene og begrensningene. Dette er et lite tilskudd som kan få saken «på rett spor» tidlig i prosessen. Se eget søknadsskjema. Tilskudd til utredning og prosjektering må ses i sammenheng med tilskudd til tilpasning. En forutgående undersøkelse og prosjektering av en løsning vil øke kvaliteten på den fysiske tilpasningen og dermed også gi økt effekt av tilskudd til tilpasning. Dette tilskuddet er ikke økonomisk behovsprøvd. Det er Husbanken som i dag behandler søknader om utredning og prosjektering. Fra 2020 innlemmes dette tilskudd i rammetilskuddet til kommunene og blir en ny oppgave for kommunene. 
  • Behov for hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen.
  • Få kartlagt/undersøkt hvordan økonomien er.
  • Kommunen: Har møte eventuelt hjemmebesøk med bruker/byggherre for å få kartlagt utfordring i eksisterende bolig, og hva som bør gjøres i boligen.I funksjonsvurderingen av boligen må man vurdere om den kan bli tilrettelagt, bygget om eller bygget på. Er det behov for hjelpemidler, varig tilrettelegging eller en kombinasjonsløsning? Kan det være aktuelt med velferdsteknologiske løsninger/hjelpemidler? Her ligger suksessfaktoren i tidlig involvering med helse/byggeteknisk kompetanse i kommunen. Utgangspunktet for en vurdering vil være brukers avdekkede behov for deretter å vurdere om eksempelvis alle viktige hovedfunksjoner kan tilrettelegges på inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes å ha tilgang til stue, kjøkken, minst ett soverom, bad og toalett på samme plan i boligen.  Kan hjelpemidler løse brukerbehovene? For eksempel en heis eller rampe?
    En mulig flytting til en bedre egnet bolig og bomiljø bør også være en del av vurderingen. Hvis bruker må flytte, må det bygges ny bolig, eller er det boliger i området som tilfredsstiller brukers behov som eventuelt kan tilpasses?
  • Kommunen kan be om bistand fra NAV hjelpemiddelsentralen ved behov. Det kommer an på hvor omfattende behovet for tilpasningen er og vurderes fra sak til sak.   
  • Bruker eventuelt i samarbeid med kommunen må kartlegge økonomi og sette opp budsjett. Man må finne ut hvor mye bruker kan klare å betjene av lån, vurdere om bruker har mulighet til å få boligtilskudd, lån eller bostøtte. Kommunen kan bistå søker med å søke om startlån og/eller tilskudd.
  • Hjelpemiddelsentralen gir råd i valg av funksjonelle løsninger og tilpasse ulike hjelpemidler til bruk i og utenfor boligen. De bistår kommunen ved behov enten per telefon eller ved hjemmebesøk hos bruker, alt etter hvor omfattende tilpassingen er. Mer om dette finnes under temaet Hjelpemidler og tilpasning i hjemmet.
  • Kommunen bistår bruker med å fylle ut søknad om tilskudd til utredning og prosjektering hos Husbanken. Her legges ofte med en uttalelse fra ergoterapeut og kommunen skal krysse av for om de anbefaler søknaden eller ikke.
  • Husbanken gir råd og veiledning til både bruker og kommunen ved behov. Behandler og gjør vedtak i søknad om utredning og prosjektering.
  • Bruker/byggherre er den som eier boligen og er juridisk og økonomisk ansvarlig for alt som skal gjøres med boligen. Bruker og byggherre kan være samme person, men kan også være forskjellig. Tilskudd til tilpasning kan også tildeles personer som bor i leide boliger, enten private eller kommunale.

  • Kommunen har ansvar for boligrådgivningen. Det må foretas en helhetsvurdering av boligens muligheter, hvor kostnadskrevende tilpasningen er, og brukers økonomi. Dette er sammensatt og omfatter følgende:

    • Kommunal ergoterapeut har ansvar for kartlegging av muligheter og behov i forhold til bolig og utreder behovet for hjelpemidler. Foretar innledningsvis en kartlegging av brukerens behov og anbefaler tiltak ut fra en vurdering av behovenes varighet. En funksjonsvurdering må også ta utgangspunkt i tilgjengeligheten frem til boligen, og må omfatte inngangsplan, og alle viktige hovedfunksjoner som skal benyttes av bruker. Hva fungerer, hva fungerer ikke, kan man tilpasse eksisterende bolig, bygge på, eller bør man vurdere å flytte til en bedre egnet bolig? Ergoterapeuten har god kunnskap om sykdom og diagnose, og hvordan prognosen er på sikt. I noen saker foreligger det utredning fra sykehus eller andre. Hva trenger bruker for å leve et selvstendig liv?  Ergoterapeuten bistår ofte med uttalelse i forhold til søknad om utredning og prosjektering. En vurdering/utredning av hjelpemiddelbehov bør inngå i en mer omfattende utredning av brukerens behov, eventuelt i en individuell plan dersom rett til dette foreligger.  

    • Teknisk etat/ byggeteknisk kompetanse i kommunen har ansvar for å vurdere boligens bygningstekniske muligheter, basert på de behov bruker har. En må tenke godt gjennom adkomst og alle rom i boligen. Hvilke aktiviteter skal foregå i boligen, plassbehov og hjelpemidler. Hvilke tilpasninger må en ta høyde for i forbindelse med behov for hjelpemidler.

    • Saksbehandler på Husbankens lån- og tilskuddsordninger har ansvar for økonomiske virkemidlene. Det er viktig at bruker er i økonomisk stand til å beholde boligen etter at nødvendige tilpasninger/utbedringer er utført. Husbanken har utarbeidet et enkelt månedsbudsjett til hjelp ved vurdering av økonomisk betjeningsevne. Budsjettet tar for seg inntekter og utgifter og gjennomsnittlig forbruk til livsopphold.

    • For at bruker/byggherre kan ta en riktig avgjørelse må fagfolk/boligrådgiver informerer godt om ulike løsningsmuligheter og hvilke konsekvenser de ulike løsningene gir. Når det gjelder tilpasning av bolig for familier som har fått barn med nedsatt funksjonsevne er de ofte omfattende og kostnadskrevende. Det er da viktig å vurdere familiens økonomiske situasjon på sikt. Momenter man må ta i betraktning er om mor/far kan fortsette å arbeide 100 % eller må gå ned i stillingsprosent. Dette kan ha stor betydning for hvor mye lån man kan betjene og familiens behov for tilskudd.

  • Hjelpemiddelsentralens ansvarsområde er å formidle hjelpemidler, samt være ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak i hjemmet. Hjelpemiddelsentralene kan gi råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging utover eget finansieringsansvar. Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging. For å få en varig løsning må det  vurderes om det i denne saken er aktuelt medtilskudd istedenfor hjelpemiddel.

  • Arkitekt/Fagperson særlig ved større tilpasninger, kan vurdere mulige bygningstekniske løsninger basert på en helhetsvurdering av brukers behov, bolig og uteområde. Kostnader ved utredning/prosjektering kan delfinansieres med tilskudd fra kommunen.

  • Husbanken bidrar med informasjon om låne- og tilskuddsordninger, både til kommunen og bruker/byggherre. Behandler søknad om utredning og prosjektering.

Nedsatt funksjonsevne
Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom eller skade senere i livet.

Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: a) personer med synshemming b) personer med bevegelseshemming c) personer med hørselshemming d) personer med utviklingshemming og personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. 

Funksjonsattest for boliger
Ulike offentlige aktører i Midt-Norge har samarbeidet om å utvikle en funksjonsattesten for boliger. Funksjonsattesten skal vurdere hvorvidt boligen og det ytre nærmiljø er tilrettelagt for alle, og om det lar seg gjøre å finne løsninger for å bedre boligens tilgjengelighet. Den er utarbeidet til bruk for boligeiere, kommuner og personer med byggfaglig kompetanse. 

Veileder om Tilpasning av boliger, råd og tips
Norges Handikapforbund har laget en veileder om Tilpasning av eksisterende boliger, råd og tips i samarbeid med Husbanken. Her finner du råd om hvordan eksisterende boliger kan tilpasses, med vekt på bevegelse. Det står også om boligrådgiving, eksempel på løsninger og finansieringsmuligheter. 

Bolig for barn med funksjonshemming
Dette heftet fra Norges Handikapforbund gir en oversikt over hjelpetiltak, hjelpemidler i hjemmet og forslag til praktiske løsninger for familien. Det gir tips til foreldre om hva de skal spørre om og hvor de skal stille spørsmålene. Ved hjelpe av heftet blir det lettere å vurdere foreslåtte løsninger, og ikke minst gir det råd om hvordan du selv kan styre og ha kontroll over tiltakene.

Film om boligtilpasning «Lindåsmodellen»
Lindås kommune har laget film om hvordan kommunen arbeider tverrfaglig med boligtilpasningssaker. Filmen synliggjør hvor positivt og viktig det er å organisere arbeidet rundt boligtilpasning i tverrfaglige team, både for kommunen og for den enkelte som trenger hjelp.

Gode råd og tips om organisering, roller og mer i arbeidet rundt boligtilpassing 
Heftet er utarbeidet av NAV og Husbanken i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag, Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag og Hjelpemiddelsentralen i Østfold.Målgruppen for dette heftet er personer med nedsatt forflytningsevne, pårørende, ansatte i kommunen og andre som skal bidra til å gjøre eksisterende bolig tilgjengelig, tilrettelagt og funksjonell.

Kjøkkenet - valg og løsninger
I denne veilederen fra Norges Handikapforbund gir de råd om valg og tilpasning av kjøkken. Veilederen bygger på brukererfaringer, innspill fra fagfolk og offentlige etater, samt litteratur. Veilederen viser hvordan kjøkkenet kan gi gode arbeidsforhold når det legges til rette for både sittende og stående arbeidsstillinger.

 

  • Demensprosjekt: Bolig og velferdsteknologi fra 2015. Dette er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Utvikingssenter for hjemmetjenester i Buskerud, Drammen kommune, Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, Husbanken og NAV hjelpemiddelsentral, Buskerud.
  • Norges Handikapforbund har laget veilederen Nyttig boliginformasjon for funksjonshemmede, bruk dine rettigheter fra 2013. Veilederen gir en oversikt over de muligheter som finnes innen dagens
    regelverk, informasjon om framgangsmåte ved anskaffelse og ombygging av bolig, økonomi og lovverk. Kravene til universelt utformet bolig, livsløpsbolig og omsorgsbolig presenteres. Veilederen omtaler viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven fordi dette gir interesseorganisasjoner og andre berørte parter et grunnlag for å påvirke kommunens boligpolitikk. Prosjektet er finansiert av Husbanken.
  • Evaluering av prosjekt bustadtilpassing fra 2005 som Statskonsult utførte på oppdrag fra Rikstrygdeverket og Husbanken. Målet med prosjektet var å legge til rette for at personer med tilgjengelighetsproblemer i egen bolig skal få mer hensiktsmessige boligløsninger og se på nye måter å organisere arbeidet på.
  • Boligrådgivning i kommunene: Eksempelsamling på hvordan noen kommuner har organisert arbeidet med tilpasning og rådgiving om boligtilpasning i kommunene. Utarbeidet av Husbanken.

Forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer

Tilskudd skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Retningslinjer for tilskudd til tilpasning av bolig med mer

Tilskudd til tilpasning skal bidra til at personer med behov for tilpasset bolig får finansiering til å tilpasse sin bolig, samt øke tilgjengeligheten i boligmassen.

Veileder for tilskudd til tilpasning for saksbehandlere i kommunene

Hensikten med veilederen er å tydeliggjøre god bruk av tilskuddet, støtte kommunene i vurderingene som må gjøres og motvirke uheldige forskjeller i kommunenes praksis.

Retningslinjer for tilskudd til etablering i egen bolig

Forskrift om startlån fra Husbanken

Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

Veileder for saksbehandling av startlån i kommunene

Veilederen er til hjelp for kommuner i saksbehandling av søknader om startlån for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet skal bidra til å oppnå boligpolitiske målsettinger som ellers ikke vil bli oppnådd. 

Veileder for Husbankens grunnlån

Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket. 

Veileder oppgradering av bolig med grunnlån fra Husbanken

Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket. Ved oppgradering av bygg lønner det seg å foreta en skikkelig gjennomgang av byggets nåværende tilstand for å kartlegge aktuelle tiltak.

Lov om bustøtte

Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en god bolig. 

Forskrift om bostøtte

Veileder i regelverk for bostøtte

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Se kapittel 3. Kommunen har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For brukere som har behov for hjelp fra flere offentlige instanser har kommunen hovedansvaret for å koordinere tjenestene slik at bruker mottar helhetlige og sammenhengende tjenester. 

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

§ 9 pålegger kommunene å sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Ansvaret gjelder alle som bor eller oppholder seg i kommunen, og som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og for personer som står i fare for å utvikle varige funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

Lov om folketrygd (folketrygdloven)

Se kapittel 10, se særlig §§ 10-6, 10-7 første ledd, bokstav a og 10-8.

Formålet med ytelser etter folketrygdlovens kapittel 10 er å kompensere for merutgifter som følge av sykdom eller medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelsen må være vesentlig og varig (over 2 år).
Stønaden må være nødvendig og hensiktsmessig. Med dette menes at stønaden skal bidra til å avhjelpe praktiske problemer i dagliglivet og gjøre den funksjonshemmede mer selvhjulpen så han eller hun kan bli boende hjemme. Det kan også gis stønad slik at den funksjonshemmede kan motta pleie i hjemmet. 

Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (hjelpemiddelforskriften)

Forskriften regulerer retten til hjelpemidler. Særlig aktuelt er forskriftens § 2 som omhandler på hvilken arena man kan ha rett til hjelpemidler etter folketrygdlovens § 10-7 første ledd, bokstav a) 
I forskriftens § 2, syvende ledd er tilskudd til tilrettelegging av bolig fremfor hjelpemiddel spesifisert. Dersom vilkårene for å få innvilget trappeheis og/eller løfteplattform etter folketrygdloven § 10-6 er oppfylt, kan det utbetales tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddet skal benyttes til å tilrettelegge boligen på ett plan. Det er en forutsetning at trappeheisen og/eller løfteplattformen ikke installeres.  Utfyllende retningslinjer er gitt i Rundskriv til § 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd (hjelpemiddelrundskrivet)

Handlingsrom

Det er viktig at kommunene bruker mulighetene og handlingsrommet som finnes i forhold til de økonomiske virkemidlene. Startlån og eventuelt tilskudd må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle.

Det er også viktig at det vurderes tilskudd fra NAV hjelpemiddelsentral i steden for hjelpmiddel i de sakene det er aktuelt.