Ulke typer redskap på en benk
ARBEIDSPROSESS

Tilpasning av bolig

Kort om arbeidsprosessen

NB: Fra 2020 blir tilskuddet overført til rammetilskuddet til kommunene. Skal det settes av midler til dette må det settes av midler i kommunenes økonomi- og budsjettplan for 2020.   

Når en person har behov for å få tilpasset sin bolig er den første kontakten ofte med en ansatt i en offentlig etat. Kommunen har ansvar for å gi råd, veiledning, praktisk bistand og kan gi økonomisk støtte. Et slikt arbeid kan organiseres på flere måter, men gjerne gjennom en tverrfaglig boligrådgivingsgruppe.

Det finnes låne- og tilskuddsordninger både fra Husbanken, Hjelpemiddelsentralen og kommunen som gjør at personer kan få tilpasset boligen sin slik at de kan bli boende hjemme. Fra Hjelpemiddelsentralen kan en ha rett på tilskudd i stedet for heis og/eller rampe. Tilskudd gir ofte bedre og varige løsninger enn utlån av hjelpemidler. Tilskudd gir mulighet for å få alle rom på ett plan og endre inngangspartiet til boligen og garasjen.

Å søke tilskudd og lån, samt å gjennomføre tilpasningen, er for en del personer så krevende at de trenger hjelp fra kommunen, annen fagperson eller pårørende. Det er avgjørende at bruker får god og riktig informasjon om dette på et tidlig tidspunkt.

Denne filmen fra Lindås kommune viser et eksempel på tilpasning av bolig og organiseringen av arbeidet.

Bakgrunn

En person trenger hjelp og råd fra kommunen til å få tilpasset boligen slik at den blir mer funksjonell i forhold til behov.  Det kan være mange måter bruker kommer i kontakt med kommunen, men det vanligste er at bruker først kommer i kontakt med ergoterapeut eller sosionom på for eksempel sykehus. Det kan være et akutt behov for tilpasning eller generell svekkelse som medfører at brukers bolig trenger tilpassing. Bruker kan da få informasjon om hvilke muligheter som finnes. Henvendelsen kan komme fra familie, sykehus eller bruker selv.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging og utredningsfasen
Fase 2
Planleggingsfasen
Fase 3
Gjennomføringsfasen
Allergen

Allergen er et stoff som kan fremkalle allergisk reaksjon, f.eks. pollen, støv, dyrehår, kosmetiske/kjemiske stoffer, avgasser fra byggematerialer m.m. 

Allergi
Allergi er en immunforsvarsreaksjon som kan utløses av et allergen. Allergier er funksjonshemmende når behovet for å unngå kontakt med et allergen legger begrensinger på et enkeltmenneskets aktiviteter. Allergi kan være kontaktallergi, matvareallergi og luftveisallergi.
Boligrådgivning
Boligrådgivning i forbindelse med tilpasning av bolig omfatter blant annet vurdering av økonomi, behov for finansiering (lån og tilskudd) og valg av tiltak.
Ergoterapeut
Ergoterapeut inngår i kategorien helsepersonell som arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten. Har kunnskap om aktivitet og deltakelse som gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter vurderer hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder.
Funksjonsnedsettelse
Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel være nedsatt bevegelses -, syns - eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for å være synonymt med nedsatt funksjonsevne.
Fysioterapeut
Fysioterapeut er inngår i kategorien helsepersonell som behandler mennesker med skader og sykdommer i muskel –og skjelettsystemet. Fysioterapeuten har kunnskap om kroppens bevegelser og funksjoner. Fysioterapeuten kartlegger pasientens behov for behandling, opptrening og rehabilitering. Målet er at pasienten utvikler, gjenvinner eller holder ved like funksjonsevnen, og dermed forbedrer helse og livskvalitet.
Habilitering
Ulike aktiviteter som har til hensikt å bygge opp eller gjenopprette viktige funksjoner slik at pasienten i større grad selv kan mestre hverdagen. Habilitering retter seg mot barn og voksne som har medfødte skader eller har fått helse- eller funksjonsproblem tidlig i livet. Målet med habilitering og rehabilitering er å styrke brukernes muligheter for gjenvinning av tapt funksjonsevne, bidra til egenmestring og opprettholdelse av best mulig funksjonsnivå. Derfor er habilitering/ rehabilitering en naturlig og selvstendig del av all innsats, behandling og pleie.
Hjelpemiddel
Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand er definert på følgende måte: «Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt. Et hjelpemiddel er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Noen hjelpemidler som dekkes av NAV kan også betraktes som velferdsteknologi.
Hverdagsrehabilitering
Forebygging og rehabilitering mens den det gjelder bor hjemme. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie eller praktisk bistand ikke gis før den det gjelder har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud gis.
Håndlist
List som er montert langs trapp, rampe eller vegg for å gi støtte og sikkerhet. Brukes også som ledelinje. I trapp eller rampe kan håndlist være montert på vegg. Håndlisten bør ha en tverrsnittsutforming som gir et godt og stødig grep.
Kontrast
Avlesbar forskjell i utforming, materialvalg, overflatebehandling eller lysmessige forhold som gjør at noe kan skilles fra noe annet.
Lastbærer
Plattform som personer og last skal løftes på.
Livsløpsbolig
Bolig med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, trinnfri atkomst og terskelfritt inne. En livsløpsbolig er tilrettelagt slik at den kan brukes i alle livsfaser, også om man blir bevegelseshemmet.
Livsløpsstandard
Utforming slik at man skal kunne bli boende i sin egen bolig gjennom store deler av livet, uansett om man blir såpass bevegelseshemmet at man må bruke rullestol.
Løfteplattform
Plate med plass for rullestol montert på en løfteinnretning for å utjevne større nivåsprang.
Nedsatt funksjonsevne
Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom eller skade senere i livet.

Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: a) personer med synshemming b) personer med bevegelseshemming c) personer med hørselshemming d) personer med utviklingshemming og personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. 
Passasje
Gjennomgang, gjennomfart.
Rampe
Trinnfri, skrånende forbindelse mellom to horisontale plan. Noen steder er det nødvendig med rampe for å lage trinnfri atkomst til bygg. Dette er ofte aktuelt i eksisterende bygg. I nybygg bør rampen inngå som en integrert del av den arkitektoniske løsningen. For at rampen skal kunne benyttes av rullestol stilles krav til bredde, stigning, repos mv.
Smarthusteknologi

Smarthus eller hjemautomasjon (eng: Home automation, dansk: Bygningsautomatik) er helheten av overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger i en bygning. Målet er å samkjøre og automatisere prosessene i en bygning som lys, varme, branntrygging, innbruddssikring, kamera, ventilasjon mm. ved hjelp av noen enklere brytere eller over nettrett/mobil Ordet smarthus er ikke et entydig definert begrep, men et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå.

Snusirkel
Område innenfor en sirkel som gjør det mulig for en rullestol å snu 360 grader.
Taktil merking
Merking med følbare overflater og tegn utført i relieff.
Teleslynge
Hørselsteknisk hjelpemiddel for en høreapparatbruker. Når teleslynge er installert vil høreapparatet produsere en lyd som har tilnærmet like høy kvalitet som lyden ved talemikrofonen eller senderstudio. Akustiske forstyrrelser som etterklangstid, ekko og bakgrunnsstøy unngås.
Tilgjengelighetsgrad
Grad av tilgjengelighet i forhold til en norm.
Tilpasning
Tiltak for å sikre at eksisterende produkter, byggverk eller uteområder egner seg for en brukers funksjonsnivå.
Tilrettelegging av bolig
Å tilrettelegge en bolig betyr å gjøre boligen egnet til å bo i selv om man har nedsatt funksjonsevne. Tilrettelegging kan dreie seg om hjelpemidler, omrokkering av funksjoner i boligen eller ombygging av boligen.
Trinnfri atkomst
Atkomst som er uten terskler eller nivåforskjeller (gjelder også innendørs atkomst).
Universell utforming
Produkter, bygg og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).

Bruker er juridisk og økonomisk ansvarlig for at som skjer med boligen og skal involveres i alle faser. De har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Det er viktig å sikre at bruker er innforstått med dette og får frem ønsker og behov i kartleggingsfasen.

Det kan være lurt å skrive ned en liste over aktuelle momenter som et grunnlag for rådgivning og løsning i boligen. Løsning må være hensiktsmessig, dekke behovene og fungere over tid.

Tilskudd til utredning: Kan gis til enkle undersøkelser av eksisterende bolig og adkomst til bolig, beskrivelser av den tekniske tilstanden på boligen, arealbehov, muligheter og begrensninger og økonomisk overslag. Søkes sendes til Husbanken.

Tilskudd til prosjektering: Kan gis til dekning av kostnader til faglig bistand til prosjektering av både nye og eksisterende boliger, det vil si til arkitekthonorar eller liknende. Tilskudd kan også gis til prosjektering av velferdsteknologi. Prosjektering og utredning skal utføres av fagkyndig. Søknad sendes til Husbanken.

Tilskudd til tilpasning: Skal bidra til at personer med behov for tilpasset bolig får finansiering til å tilpasse sin bolig, samt øke tilgjengeligheten i boligmassen. Tilskuddet kan blant annet gis til enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen men også til større ombygginger. Søknad sendes til kommunen.

Tilskudd til etablering: Skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Forvaltes av kommunen.

Startlån: Skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Søknad sendes kommunen, som forvalter ordningen på vegne av Husbanken.

Bostøtte: Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe seg en bedre bolig. Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Bostøtte beregnes på bakgrunn av boutgifter, inntekter og antall personer i husstanden. Kommunen saksbehandler ordningen.

Grunnlån: Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet skal bidra til å oppnå boligpolitiske målsettinger som ellers ikke vil bli oppnådd. Søknad sendes Husbanken.

Heistilskudd i flerbolighus: NAV kan gi et tilskudd til installasjon av heis i flerbolighus dersom det bor personer som har krav på trappeheis i oppgangen. Tilskuddet er en forsøksordning og kan gis som delfinansiering av fullverdige heisløsninger.

  • Godt å bu heime. Ta grep før noko uventa skjer.

    Prosjekt «Godt å bu heime» er eit prosjekt som skal gi kompetanseheving og spre informasjon om universell utforming og branntryggleik til innbyggjarane og bransje tilknytta dette. Målet er at fleire skal kunne bu heime uavhengig av livssituasjon. Dette gjeld alle innbyggjarane i alle fasar av livet. 

    Kommune
    Stord kommune
  • Tilpassing av bustad, funksjonshemmet barn

    Familie med fire barn der eit barn er multifunksjonshemma. Behov for tilrettelegging av bustad for at barnet skal fungere saman med familien i bustaden. Bustaden er over tre plan. Familien har fått utgreidd og innvilga søknad om finansiering av nybygd hus.

  • Tilpasning - nytt bad og tilrettelagt inngangsparti

    En eldre enslig mann bor i et hus fra 1920-tallet som det begynner å bli vanskelig for han å bo i. Med begynnende slitasje i knær og nedsatt bevegelighet er det vanskelig for han å bli boende. Det må også bli tatt hensyn til at han er minstepensjonist og har langvarige psykiske vansker.

    Kommune
    Høyanger kommune
  • Tilpasning av bad og inngangsparti

    Ein eldre mann har fått varig nedsett gangfunksjon på grunn av kneoperasjon. Han kjem seg ikkje inn/ut av bustaden på eiga hand på grunn av trapper. Det har oppstått eit behov for tilrettelegging av bad og inngangsparti.  

  • Funksjonstilpasning av boliger i Steinkjer

    Mer funksjonelle boliger kan gi stor samfunnsgevinst og store innsparinger for kommunen. Målet for kompetanseprosjektet i Steinkjer var å kartlegge om funksjonstilpasning av boliger er et effektivt forebyggende tiltak.  

    Kommune
    Steinkjer kommune

Annet til hele arbeidsprosessen: