Hjelpemidler og tilrettelegging i bolig

Fase 2: Søknad om hjelpemiddel til bolig

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging av behov for hjelpemidler og tilrettelegging
Fase 2
Søknad om hjelpemiddel til bolig
Fase 3
Utlevering, tilpassing og montering
Fase 4
Opplæring og oppfølging av bruker
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Bruker sender søknad til hjelpemiddelsentralen etter at behov for hjelpemiddel er avklart. Som oftest er det kommunal formidler som bistår i å fylle ut og begrunne søknaden. Bruker undertegner søknaden. I noen tilfeller kan bruker søke om tilskudd i stedet for å få utlevert et hjelpemiddel.

Resultater fra fasen

Hjelpemiddelsentralen fatter vedtak i saken.

  • Bruker/beboer fyller inn søknadskjema og eventuelle vedlegg, ofte med bistand fra kommunen. Ulike hjelpemidler har ulike skjema. Hvilke vedlegg som er nødvendige i søknaden får bruker/beboer opplyst i skjemaveilederen på nav.no.
  • Søknaden sendes inn av bruker/beboer eller kommunens formidler.
  • øknaden mottas og behandles av hjelpemiddelsentralen.
Underprosess: Tilskudd kan gis til brukere som fyller kriteriene for å få heis og/eller rampe
  • Bruker/beboer: ansvar for å fylle ut, undertegne og sende søknadsskjema
  • Kommunen: ansvar for å bistå bruker med å fylle ut søknadsskjema og sende søknad
  • Hjelpemiddelsentralen: ansvar for å motta, registrere og behandle søknad

Lov om folketrygd (folketrygdloven)

kap. 10, se særlig §§ 10-6, 10-7 første ledd, bokstav a og 10-8.

  • Formålet med ytelser etter folketrygdlovens kapittel 10 er å kompensere for merutgifter som følge av sykdom eller medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelsen må være vesentlig og varig (over 2 år).
  • Stønaden må være nødvendig og hensiktsmessig. Med dette menes at stønaden skal bidra til å avhjelpe praktiske problemer i dagliglivet og gjøre den funksjonshemmede mer selvhjulpen så han eller hun kan bli boende hjemme. Det kan også gis stønad slik at den funksjonshemmede kan motta pleie i hjemmet.  

Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (hjelpemiddelforskriften)

  • Regulerer retten til hjelpemidler. Særlig aktuelt er forskriftens § 2 som omhandler på hvilken arena man kan ha rett til hjelpemidler etter folketrygdlovens § 10-7 første ledd, bokstav a)  
  • I forskriftens § 2, syvende ledd er tilskudd til tilrettelegging av bolig fremfor hjelpemiddel spesifisert. Dersom vilkårene for å få innvilget trappeheis og/eller løfteplattform etter folketrygdloven § 10-6 er oppfylt, kan det utbetales tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddet skal benyttes til å tilrettelegge boligen på ett plan. Det er en forutsetning at trappeheisen og/eller løfteplattformen ikke installeres.  Utfyllende retningslinjer er gitt i Rundskriv til § 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd (hjelpemiddelrundskrivet)

Folketrygdlovens § 10-8

Rundskriv til § 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10

  • Folketrygdloven § 10-8 avgrenser NAVs ansvar for hjelpemidler mot rettigheter som følger av annen lovgivning. Med ytelse etter annen lovgivning, menes for eksempel en tjeneste, utstyr eller annen praktisk tilrettelegging som i all hovedsak dekker det samme behov som hjelpemidler eller andre tiltak.  Hvis ansvaret for å gi hjelpemidler og tilrettelegging i all hovedsak kommer inn under ansvaret til de sektorspesifikke lovene er det ikke NAV som skal finansiere hjelpemidlene. Hjelpemiddelsentralene kan likevel ha kompetanse og rådgivingsansvar.

Handlingsrom

Folketrygdlovens § 10-8, Rundskriv til § 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10

  • Folketrygdloven § 10-8 avgrenser NAVs ansvar for hjelpemidler mot rettigheter som følger av annen lovgivning. Med ytelse etter annen lovgivning, menes for eksempel en tjeneste, utstyr eller annen praktisk tilrettelegging som i all hovedsak dekker det samme behov som hjelpemidler eller andre tiltak.  Hvis ansvaret for å gi hjelpemidler og tilrettelegging i all hovedsak kommer inn under ansvaret til de sektorspesifikke lovene er det ikke NAV som skal finansiere hjelpemidlene. Hjelpemiddelsentralene kan likevel ha kompetanse og rådgivingsansvar.

Omsorgsboliger defineres som private hjem og beboerne kommer derfor inn under folketrygdens ansvar når det gjelder stønad til hjelpemidler - i motsetning til kommunale institusjoner (sykehjem), hvor kommunen i hovedsak har ansvar for hjelpemidler. Hjelpemidler lånes ut på grunnlag av individuelle behov og rettigheter, installeres og demonteres når beboer flytter eller faller fra. Mange av de aktuelle hjelpemidlene er installasjoner og monteres fast i boligen. Regelverket åpner ikke for at flere bruker kan dra nytte av samme hjelpemidler. Dette er et særskilt problem for omsorgsboliger, hvor nye beboere kan ha bruk for mange av de samme hjelpemidlene som tidligere beboere.