Hjelpemidler og tilrettelegging i bolig

Fase 1: Kartlegging av behov for hjelpemidler og tilrettelegging

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging av behov for hjelpemidler og tilrettelegging
Fase 2
Søknad om hjelpemiddel til bolig
Fase 3
Utlevering, tilpassing og montering
Fase 4
Opplæring og oppfølging av bruker
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Ansatte i kommunen, ofte ergoterapeut eller fysioterapeut, utreder behovet for hjelpemidler og tilrettelegging i bolig, og bistår i nødvendig utprøving av ulike løsninger. En vurdering/utredning av hjelpemiddelbehov bør inngå i en mer omfattende utredning av brukerens behov, eventuelt i en individuell plan dersom rett til dette foreligger. Kommunen kan ved behov be om bistand fra hjelpemiddelsentralen eller andre relevante instanser. Ofte kan det være mer hensiktsmessig å tilrettelegge boligen fremfor å benytte hjelpemidler. Samarbeid mellom ulike faggrupper er nødvendig dersom det gjelder omfattende tilrettelegging i bolig. Aktuelle aktører er boligkonsulent med kunnskap om privatøkonomi og fagpersoner med bygningsteknisk bakgrunn. Husbanken har flere virkemidler som da kan benyttes. Vurdering av alternativ boform er i mange tilfeller også aktuelt.

Resultater fra fasen

Behovet for hjelpemidler eller tilrettelegging i bolig er ferdig utredet.

Fordelingen av roller og ansvar mellom hjelpemiddelsentralene og kommunen er regulert i egne fylkesvise samarbeidsavtaler.

  • Kommunen foretar hjemmebesøk og har en kartleggingssamtale sammen med bruker.
  • Kommunen og bruker identifiserer sammen behov for ulike hjelpemidler og tilrettelegging.
  • Kommunen kan be om bistand fra hjelpemiddelsentralen.
  • Kommunen kan samarbeide med Husbanken om alternative løsninger når det gjelder tilpasning av bolig.
  • Hjelpemiddelsentralen gir bistand til kommunen.
Underprosess: Hjelpemiddelsentralen gir bistand til utredning
  • Kommunen: Kommunen har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For brukere som har behov for hjelp fra flere offentlige instanser har kommunen hovedansvaret for å koordinere tjenestene slik at bruker mottar helhetlige og sammenhengende tjenester. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre relevante instanser.
  • Hjelpemiddelsentralens ansvarsområde: Å formidle hjelpemidler, samt være ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak i hjemmet. Hjelpemiddelsentralene kan gi råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging utover eget finansieringsansvar. Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging.

Gjennom formidlingsprosessen skal bruker og fagfolk sammen finne gode og hensiktsmessige løsninger, og det skal legges vekt på brukeres egen kompetanse og behov. Ofte er det nødvendig å prøve flere typer hjelpemidler eller vurdere ulike tilretteleggingstiltak før valget kan tas.


 
 
 
 

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

(helse- og omsorgstjenesteloven), kap. 3

Kommunen har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For brukere som har behov for hjelp fra flere offentlige instanser har kommunen hovedansvaret for å koordinere tjenestene slik at bruker mottar helhetlige og sammenhengende tjenester. 

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

§ 9 pålegger kommunene å sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Ansvaret gjelder alle som bor eller oppholder seg i kommunen, og som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og for personer som står i fare for å utvikle varige funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar

Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede, samt være ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak i hjemmet. Hjelpemiddelsentralene kan gi råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging utover eget finansieringsansvar.

Handlingsrom

Kommunens finansieringsansvar er begrenset til hjelpemidler i forbindelse med sykdom eller funksjonsnedsettelse av midlertidig varighet. Det vil si kortere enn 2 år. Denne begrensningen gjelder ikke i forbindelse med hjelpemidler i institusjon.

Hjelpemidlene som lånes ut er gratis, og de skal leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen når de ikke lenger er i bruk.
Dersom montering av bolighjelpemidler krever omfattende grunnarbeider, f.eks. ved montering av heis, skal bruker dekke denne kostnaden. Dersom monteringen krever fremføring av strøm til et hjelpemiddel, kan dette dekkes i form av å føre strøm fra eksisterende punkt i rommet, til stedet der nytt utstyr skal monteres. Det gis ikke stønad til elektrisk anlegg, å føre strøm inn et rom, fremføring eller installering av telefonledning/uttak, opprette ny strømkurs, åpning av vegger, tak og gulv, endring av avløp eller lignende.

Tilskudd i stedet for heis eller rampe, Nav

Tilskudd til installering av ordinær heis i flerbolighus, Nav

Tilskudd til utredning og prosjektering, Husbanken.

Tilskudd til tilpasning av bolig, Husbanken.

Hvis boligen fyller krav til miljø og universell utforming, kan man søke grunnlån for privatpersoner i Husbanken.

Startlån, Husbanken