Forhindre utkastelse

Fase 2: Forhindre begjæringer om utkastelse

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Forebygge utkastelser
Fase 2
Forhindre begjæringer om utkastelse
Fase 3
Forhindre utkastelser
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Å forhindre begjæring om utkastelse betyr å unngå at namsmyndighetene (namsmannen) kobles inn i saken. Det er viktig at kommunene jobber systematisk for å forhindre at saken går til namsmannen, fordi det er mindre ressurskrevende å få løst saken og det sparer store menneskelige og økonomiske belastninger.

Resultater fra fasen

Å løse saken før den går til namsmannen.

Kommunen bør utarbeide skriftlige rutiner for arbeidet med å forhindre begjæring om utkastelse. Disse kan inneholde rollefordeling, ansvarlige etater og fullmakter, samt rutiner for samarbeid. Dette bør forankres hos rådmann eller politisk, slik at løsning som velges kan gjennomføres og ressurser benyttes på best mulig måte. Kommunen bør vurdere kostnadene ved utkastelse og å skaffe ny, egnet bolig opp mot bistand for å kunne fortsette å bo.

1. Utkastelse ved leieforhold

En vanlig grunn for begjæring om utkastelse ved leie av bolig er økonomisk mislighold. Også andre former for mislighold av leiekontrakten kan utgjøre grunnlag for utkastelse.

a. Økonomisk mislighold

Kontrakten regulerer månedlig innbetaling av husleie fra leieboer til utleier.

  • Manglende innbetaling av husleie oppdages vanligvis av de i kommunen med oversikt over husleieinnbetalinger for kommunale boliger. Saken kan også oppdages fordi saksbehandler i kommunen, hos NAV, helse- og omsorgstjenesten, boligkontor eller gjeldsrådgiver, mottar bekymringsmelding, melding om mislighold, forespørsel om betalingsutsettelse eller søknad om økonomisk hjelp. Ta raskt kontakt med saksbehandler i NAV. 
  • Gjennom samarbeid med namsmannen kan namsmannen sende kopi av varsel om utkastelse til kommunen som igjen kan iverksette tiltak. 
  • Hvis innkrever av husleie eller kemner oppdager at husleie fra kommunale leieboere uteblir, bør de raskt sende melding til NAV. Lokale rutiner bør etableres, som for eksempel kan være at andre gangs utsendelse av husleiekrav, eller inkassokrav, går i kopi til NAV.
  • Saksbehandler i NAV eller relevant enhet i kommunen må ta kontakt med den som misligholder/leieboer.
  • Saksbehandler fremskaffer nødvendig oversikt og dokumentasjon om forholdet, og lager en fremdriftsplan med forslag til løsningsalternativer som gjeldsrådgiving, betalingsutsettelse, refinansiering, nedbetalingsplan, avtale om trekk i lønn, trygd eller annet. Løsningen kan være å finne en billigere bolig.
  • Sammen med leieboer velger man løsning. Fremdriftsplanen følges. Avtale inngås med utleier eller kommunen. I noen tilfeller bør kommunen vurdere om det er mindre kostbart å dekke noen av omkostningene, enn å måtte tilby et midlertidig botilbud og fremskaffe en ny, egnet bolig ved en utkastelse.
  • NAV eller relevant enhet i kommunen, bør bidra til å få inn husleie før restanser får bygget seg opp. NAV kan ikke kreve inn penger til privat utleier.
  • Man kan prøve å komme i dialog med utleier om en nedbetalingsavtale.
  • Hvis kravet blir innfridd, så avsluttes saken her.

I videre oppfølging av leieboer er det viktig at kommunen:

  • Bevisstgjør leieboer på betydning av å overholde forpliktelser.
  • Vurderer behovet for tjenester.

b. Andre brudd på leiekontrakten

Hvis kommunen får melding om uro eller oppdager kritikkverdige forhold må kommunen:

  • Kontakte leieboer, sjekke ut om informasjonen stemmer, informere om mulige konsekvenser og ha en dialog rundt tiltak.
  • Kontakte eventuelt støtteapparat (bo-oppfølger, NAV eller andre) for å vurdere økt oppfølging og veiledning av leieboer i bosituasjonen.

 Utkastelse ved eieforhold

Den viktigste grunnen til begjæring om utkastelse av eid bolig er mislighold av lån (banklån/startlån/grunnlån) der pantesikkerheten er i egen eid bolig.

  • Kommunen bør ha en generell avtale med låneforvalter om at kommunen skal varsles ved mislighold, slik at problemet raskt kan oppdages og håndteres. Dermed unngår man at gjelden med renter og restanser blir for stor og uhåndterlig.
  • Refinansiering bør vurderes.
  • Kommunen bør opprette kontakt med namsmannen for vurdering av gjeldsordning, enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning).
  • Kommunen ved relevant tjeneste fanger opp manglende innbetaling av husleie eller andre brudd på leiekontrakten, for eksempel på husordensregler. Tar kontakt med leieboer eller den som eier for å informere om mulige konsekvenser av økonomisk mislighold. Kommunen kan også koble inn støtteapparat for å gi veiledning og booppfølging.
  • Leieboer/den vanskeligstilte må involveres i valg av løsning og gjennomføring av de tiltakene man blir enige om.
  • Utleier melder fra om manglende innbetalt husleie eller brudd på leiekontrakt.
  • Banker eller andre kredittinstitusjoner er parter i mulig gjeldsordning eller refinansiering.

Relaterte paragrafer er 15, 17 og 27. 

Om namsmyndighetene og namsmannen.

Handlingsrom

Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte. Videre plikter kommunen ved de kommunale tjenestene i NAV å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Dette innebærer at kommunen må vurdere situasjonen som oppstår ved en eventuell utkastelse, opp mot kommunens lovpålagte plikt til å skaffe midlertidig botilbud og medvirke til å skaffe egnet, varig bolig.