Fra krisesenter til egen bolig

Fase 2: Å skaffe trygg bolig

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Avklar behov for ny bolig etter opphold på krisesenter
Fase 2
Å skaffe trygg bolig
Fase 3
Lag en plan for oppfølging etter oppholdet på krisesenter
TILBAKE TIL OVERSIKT

Resultater fra fasen

Resultatene i denne fasen er at ny og trygg bolig er skaffet til veie.

1. Kartlegg hva som kan være trygg bolig

Når det er avklart at beboeren trenger ny bolig, er det viktig at kontaktperson på krisesenter, ansvarlig for bolig i kommunen og beboeren i fellesskap vurderer hva som kan være trygg bolig.

Hensynet til sikkerhet omfatter både den utsattes opplevelse av trygghet og fysisk sikkerhet. Noen vil for eksempel oppleve det som mest trygt at boligen ligger avsides til, med få mennesker rundt. Andre finner større trygghet i at boligen ligger i et tett befolket område. Mange vil oppleve det utrygt å bo i første etasje.

Beboere på krisesenter vil i en del tilfeller være utsatt for trusler også når de skal videre i annen bolig. Krisesenteret skal kartlegge brukerens trusselbilde (jf. forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, § 4 a), informasjon som også må legges til grunn i arbeidet med å finne ny bolig. Hvis kartleggingen viser at det fortsatt dreier seg om alvorlige trusler og det er behov for særskilte sikkerhetstiltak i ny bolig, skal politiet involveres (jf. forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, § 4 b)

Viktige spørsmål å vurdere i fellesskap er for eksempel:

  • I hvilke områder kan hun/han være mest trygg (beliggenhet, nabolag, innsyn fra uteområder)?
  • Er det nærhet til offentlig kommunikasjon?
  • Hvor ligger boligen i forhold til jobb?
  • Hva kan den utsatte selv gjøre for å være mest mulig trygg i ny bolig?
  • Hvilke former for fysisk sikring av boenhet/leilighet kan øke sikkerheten?
    • ikke på bakkeplan
    • sikkerhetslenke
    • kikkhull i døra
  • Ringeklokke med kamera som viser hvem som ringer på?
  • Vil det være behov for sikkerhetstiltak i regi av politi/påtalemyndighet (som voldsalarm, kontaktforbud, besøksforbud i eget hjem, sperret adresse)?

Les mer om sikkerhetsarbeid.

2. Involver barna

I planleggingen av ny bolig er det viktig at evt. barn involveres. Spør barna om hvilke tanker og ønsker de har når det gjelder trygghet, bosted, bolig etter oppholdet, og ta deres synspunkter med i vurderinger som skal gjøres. Informer barna om hva som skjer når det gjelder ny bolig. Viktige spørsmål kan være:

  • Hvilke ønsker har evt. barn for nytt bosted?
  • Hvordan kan barna føle seg mest mulig trygge?
  • Hvor ligger boligen i forhold til barnehage, skole, fritidsaktiviteter og barnas venner?

3. Unngå midlertidige boløsninger

Det er viktig at den voldsutsatte etter et opphold på krisesenter får en langsiktig løsning når det gjelder bolig. Forutsigbarhet og trygghet i bosituasjonen understøtter en beslutning om å bryte ut av volden og kan dermed forebygge at han/hun velger å dra tilbake til utøver (-ne). Flere flyttinger kan være særlig uheldig for barn, fordi de kan miste kontakt med venner og må skifte barnehage eller skole flere ganger.

4. Søk om kommunal bolig

En stor andel av beboerne på krisesenter er av ulike årsaker lite yrkesaktive. Manglede muligheter til å etablere seg i ny bolig på egenhånd, er ofte en viktig medvirkende årsak til at de søker hjelp nettopp i krisesenterets botilbud. Det er derfor brukere som ofte vil ha vanskeligheter på boligmarkedet.

Tildeling av kommunal bolig kan være et godt virkemiddel for å gi den den utsatte/familien en varig boligløsning. Kommunen kan for eksempel prioritere voldsutsatte ved tildeling av kommunale boliger.

5. Finn bolig på det private leiemarkedet

I noen tilfeller vil det være nødvendig at beboeren søker bolig på det private leiemarkedet. Brukeren kan ha behov for hjelp til:

  • å se på boligannonser
  • å bistå med å ringe/sende e-post på annonser
  • å følge på visninger
  • depositum/garanti
  • å forstå hva en husleiekontrakt innebærer

Det bør være en avklart ansvarsfordeling mellom NAV, kommunens boligkontor og krisesenteret i arbeidet med å hjelpe brukere på det private leiemarkedet. Det er kommunen som har hovedansvaret for å sikre innbyggerne bolig.

Kontaktperson på krisesenter:

  • kartlegge behov for ny bolig etter oppholdet
  • etablere kontakt med ansvarlig instans i aktuell kommune/bydel når det gjelder bolig for vanskeligstilte

Kommunen:

  • innlede samarbeid med bruker og hans/hennes kontaktperson ved krisesenteret.
  • koordinere arbeidet med å finne bolig
  • koordinere oppfølgingen av brukere etter oppholdet på krisesenteret

Bruker:

  • delta i kartlegging og vurdering av trusselbilde, behov for bolig og hva som kan være trygg bolig videre

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)

Kommune skal, etter krisesenterloven (§ 4), sørge for at voldsutsatte får helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak fra krisesenteret og andre tjenester. Dette forutsetter at krisesenteret, ansvarlige i kommunen for boliger for vanskeligstilte og beboeren selv samarbeider tett for å finne ny bolig.

Forskriftom fysisk sikkerheit ikrisesentertilbodet

Ansatte ved krisesenteret skal i henhold til forskriften (§ 4 a) kartlegge brukerens trusselbilde, både for voksne og barn. Denne kartleggingen må også inngå som en sentral del av vurderingene som gjøres når beboeren trenger ny bolig. Hvis den utsatte har behov for særskilte sikkerhetstiltak, skal politiet involveres (§ 4 b).

Lov om sosiale tjenester i arbeids- ogvelferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 15

Det er kommunen som har hovedansvaret for å sikre innbyggerne bolig.