Løslatelse fra forvaring

Fase 3: Begjæring om prøveløslatelse fra forvaring/statlig finansiert prøveløslatelse (refusjonsordningen)

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging og planlegging av første del av soning
Fase 2
Under soningsoppholdet - progresjon
Fase 3
Begjæring om prøveløslatelse fra forvaring/statlig finansiert prøveløslatelse (refusjonsordningen)
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Den innsatte begjærer seg prøveløslatt. Ila fengsel utarbeider en innstilling til prøveløslatelsesspørsmålet som forelegges kriminalomsorgen region øst. Prøveløslatelse fra forvaring besluttes som hovedregel av domstolen. Dersom kriminalomsorgen og påtalemyndigheten er enige om at domfelte kan løslates på prøve, kan imidlertid kriminalomsorgen treffe vedtak om dette.

Domstolen kan også ved en prøveløslatelse fra forvaring sette som vilkår at domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utvoer 1 år. Et slikt vilkår kan bare settes dersom særlig grunner tilsier det og institusjonen eller kommunen har samtykket til det. Dette er en såkalt statlig finansiert prøveløslatelse, også omtalt som refusjonsordningen. Domstolen kan bestemme at den prøveløslatte skal kunne holdes tilbake i institusjonen eller den kommunale boenheten mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

Resultater fra fasen

Ila fengsel og forvaringsanstalt skal bidra til å løslate rett mann til rett tid, slik at både samfunnets trygghet og dømtes rettssikkerhet er ivaretatt.  Dette gjøres blant annet ved at vi tilrettelegger for at den enkelte innsatte får muligheter til endring og utvikling.

 

Begjæring om prøvløslatelse fra forvaring

  •  Innsatte, advokat eller kriminalomsorgen begjærer en prøveløslatelse fra forvaring 
  • Sosialkonsulent kontakter innsattes hjemkommune på nytt vedrørende bolig- og oppfølgingsansvar. Videre tilskriver sosialkonsulent aktuelt friomsorgskontor og ber dem om å utarbeide forslag til vilkår i prøvetiden
  • NAV-veileder i anstalt undersøker muligheter for sysselsetting ved prøveløslatelse, eventuelt i samarbeid med skole om det gjelder skoleplass
  • Helsetjenesten henviser til ny behandlingskontakt om nødvendig
  • Anstalten utarbeider innstilling basert på tverrfaglige vurderinger
  • Frivillige organisasjoner: Om innsatte ønsker det kan frivillige organisasjoner ta del i samarbeidsmøter, fortsette eller opprette relasjonsarbeid for å forenkle innsattes overgang fra soning til et liv uten rus og kriminalitet. Uforutsigbar løslatelsestidspunkt er utfordrende for det offentlige hjelpeapparat. Frivillige organisasjoner med egen erfaring (likepersoner) fra soning og løslatelse er viktige støttespillere i en sårbar fase av tilbakeføringen til samfunnet.
  • Kriminalomsorgens region utarbeider kriminalomsorgen endelige innstilling og sender saken til aktuelt statsadvokatembeter, som igjen ber om at det berammes sak i tingretten
  • Tingretten avsier dom
  • Dersom dommen ankes, føres det ny sak i Lagmannsretten, og eventuelt Høyesterett.

Tidspunkt for prøveløslatelse og samarbeid med kommunen

Dersom Ila fengsel vurderer at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å prøveløslatelse en forvaringsinnsatt, må anstalten likevel undersøke hvilke muligheter han har til blant både sysselsetting og bolig. Dette fordi domstolen til tross for kriminalomsorgens innstilling kan vurdere at det ikke er nærliggende fare for gjentakelse, og således prøveløslate innsatte.

Boligfremskaffelse til forvaringsdømte er spesielt utfordrende da det umulig å tidfeste mulig prøveløslatelsesdato fra forvaring. De aller fleste forvaringssaker fremmes for domstolen, og det er primært domstolen som vurderer om det er sikkerhetsmessig forvarlig å prøveløslate en forvaringsinnsatt. Det er svært ufordrende både for kommune og kriminalomsorg å bidra til boligfremskaffelse til innsatte som ikke har en konkret dato å forholde seg til.

Det kan oppstå tilfeller der både innsatte, kriminalomsorgen og kommunen vurderer at det er til ”alles” beste at vedkommende ikke bosettes i hjemkommunen. Det hadde vært ønskelig at kommunen da kunne bistå med boligetablering i andre kommuner. Slik det er i dag, har ikke innsatte krav på kommunal bolig før han har opparbeidet seg tilstrekkelig botid. Kriminalomsorgen ved Ila fengsel kunne ønske seg en større grad av fleksibilitet ved for eksempel å kjøpe eller leie boliger i andre kommuner for å bistå i arbeidet med en trygg og god bosetting og tilbakeføring. Anstaltens sosialkonsulenter er de som ringer rundt til de forskjellige NAV kontor for å undersøke ulike muligheter.

Forvaringssakene er ofte kompliserte og uforutsigbare. For å få en best mulig forståelse for disse sakene er det er behov for at kommunen og NAV prioriterer å komme på samarbeidsmøter på anstalten. Dette vil fremme både økt kunnskap, bedre forståelse og trygghet for alle involverte parter.

Ettersom Ila fengsel er et landsdekkende fengsel, ser vi at flere forvaringsdømte i løpet av soningstiden sin endrer sine ønsker om hvor de ønsker å etablere seg ved en prøveløslatelse. I flere tilfeller ser vi at de til slutt lander på en prøveløslatelse i østlandsområdet (Oslo). Flere har sitt etablerte behandlingsopplegg her ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST – Instituttet), og finner det av den grunn formålstjenlig å bosette seg i eller rundt hovedstaden. 

Generell informasjon om statlig refundert prøveløslatelse (refusjonsordningen)

I forbindelse med beslutning om prøveløslatelse fra forvaring kan retten sette som vilkår at den forvaringsdømte skal ha opphold i kommunal boenhet eller institusjon utover ett år. En slik prøveløslatelse omtales gjerne som refusjonsordningen. Refusjonsordningen er en statlig finansiert prøveløslatelse av en avgrenset gruppe av forvaringsdømte. Målgruppen er først og fremst tilregnelige forvaringsdømte med lettere psykisk utviklingshemming, men også andre forvaringsdømte kan komme i betraktning.

Gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Ved en statlig finansiert prøveløslatelse vil en forvaringsdømt kunne ha opphold i en døgnbemannet institusjon med tett oppfølging, hvilket  kan muliggjøre en gradvis tilbakeføring til et liv i frihet for den aktuelle gruppen forvaringsdømte.

For at retten skal kunne sette vilkår om prøveløslatelse til kommunal boenhet eller institusjon utover ett år, må det foreligge samtykke fra vedkommende kommune eller institusjon. Videre må det foreligge særlige grunner som tilsier slik prøveløslatelse. Særlige grunner foreligger når domfelte ellers ikke vil kunne prøveløslates og slik prøveløslatelse antas å være bedre for domfelte enn fortsatt opphold i forvaringsanstalt eller fengsel.  

Justisdepartementet har delegert ansvaret for administrering av refusjonsordningen til Kriminalomsorgen region nord. Fengselet hvor den dømte soner sin forvaringsdom vurderer om personen kan være i målgruppen for ordningen. Representanter for de berørte regionkontor tar stilling til om den domfelte er aktuell for slik løslatelse. Regionalt nivå fremmer saken for retten som treffer endelig beslutning. Regionalt nivå har et koordinerende ansvar når det gjelder samhandlingen mellom avgivende region, mottakende region, samt aktuell hjemkommune. Det inngås samarbeidsavtale med kommunen, og evt privat institusjon. Denne avtalen beskriver alle relevante forhold og vilkår, herunder sikkerhetshensyn. Kommunen får på bakgrunn av samarbeidsavtalen refundert sine utgifter

 

Kort om fasen i arbeidet med statlig finansiert prøveløslatelse (refusjonsordningen)

  • Kriminalomsorgen har vurdert at domfelte er i målgruppen for en statlig refundert prøveløslatelse (refusjonsordningen)
  • Ansvarlig kommune (domfeltes siste registrerte folkeadresse forut fengsling) kontaktes først muntlig, så skriftlig for å informere om statlig finansiert prøveløslatelse og at domfelte er vurdert til å kunne være aktuell for slik prøveløslatelse.
  • Ila fengsel innkaller relevante aktører i kriminalomsorgen og kommunen til et samarbeidsmøte hvor rammer og innhold til boligen drøftes. Skriftlig samtykke innhentes.
  • Dersom ansvarlig kommune selv fremskaffer en kommunal boenhet eller institusjon for domfelte, skal kriminalomsorgen besiktige og godkjenne boligen før det arbeides videre med saken.
  • Ila utarbeider en uttalelse til spørsmålet om prøveløslatelse som oversendes regional nivå, som igjen foreligger saken med sin instilling til påtalemyndigheten.
  • Saken berammes i Asker og Bærum tingrett, og dersom domstolen tar begjæringen om prøveløslatelse til refusjonsordningen til følge, jobbes det videre saken.
  • Kriminalomsorgen region nord (som administrerer ordningen) utarbeider forslag til avtale som forelegges aktuelle parter I kriminalomsorgen, kommuen og eventuelt privat aktør dersom kommuen velger å bruke disse. Avtalen skal være signert og undertegnet av domfelte før en prøveløslatelse kan skje.

 

 

  • Innsatte, advokat eller kriminalomsorgen begjærer en prøveløslatelse fra forvaring.
  • Sosialkonsulent kontakter innsattes hjemkommune på nytt vedrørende bolig- og oppfølgingsansvar.
  • NAV-veileder i anstalt undersøker muligheter for sysselsetting ved prøveløslatelse eller skoleplass.
  • Helsetjenesten henviser til ny behandlingskontakt om nødvendig.
  • Anstalten utarbeider innstilling basert på tverrfaglige vurderinger
  • Frivillige organisasjoner som blant annet Wayback, Røde Kors nettverkssenter, Prison Fellowship og privat nettverk driver nettverksbygging og forberedelser til oppfølging ved en eventuell løslatelse.
  • Kriminalomsorgens region utarbeider kriminalomsorgen endelige innstilling og sender saken til aktuelt statsadvokatembeter, som igjen ber om at det berammes sak i tingretten
  • Tingretten avsier dom. Dersom dommen ankes, føres det ny sak i Lagmannsretten, og eventuelt Høyesterett
  • Sosialtjenesteloven skal fremme levekårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer.
  • Opplæringslova gjelder grunnskolen og videregående opplæring og retten til dette.
  • Helse- og omsorgstjenesteloven skal forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme likebehandling og bedre levekår for vanskeligstilte, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt og aktiv tilværelse i fellesskap med andre og sikres et likeverdig tjenestetilbud med kvalitet. 
  • Folketrygdloven skal gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår.
  • Straffegjennomføringslovven gjelder for gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling og for gjennomføring av andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.
  • Forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring.
  • Retningslinjer til gjennomføring av forvaring.

Handlingsrom

Det skal vurderes om det er nærliggende fare for gjentakelse av pådømte handlinger. Dersom bevisførsel tilsier at det er nærliggende fare skal innsatte ikke prøveløslates. Dersom innsatte ikke prøveløslates, kan han ikke begjære seg prøveløslatt på ny før dommen har vært rettskraftig 1 år.