ARBEIDSPROSESS

Løslatelse fra forvaring

Kort om arbeidsprosessen

Denne arbeidsprosessen omfatter alle som idømmes forvaring og soner straffen sin på Ila fengsel, men arbeidsprosessene er tilnærmet like ved Bredtveit og Trondheim.

Bakgrunn

Det er opprettet forvaringsplasser ved Ila fengsel, Trondheim fengsel og Bredtveit fengsel (kvinner). Disse enhetene skal legge til rette for at innsatte kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Anstaltens mål, og grunnen til at det jobbes som det gjør, er at den innsatte etter soning skal velge å leve et kriminalitetsfritt liv. 

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartlegging og planlegging av første del av soning
Fase 2
Under soningsoppholdet - progresjon
Fase 3
Begjæring om prøveløslatelse fra forvaring/statlig finansiert prøveløslatelse (refusjonsordningen)
Prøveløslatelse
Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når vedkommende, medregnet mulig varetektsopphold, har gjennomført to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Dersom løslatelse på prøve medfører at den gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager, kan prøveløslatelse bare skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Domfelte som er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 21 år, og som er overført til gjennomføring av straffen i Norge, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 14 år. Prøveløslatelse er en del av straffen, og perioden med prøvetid og eventuelle vilkår skal være en integrert del av straffegjennomføringen. Prøveløslatelse fra forvaring: Ved prøveløslatelse fra forvaring åpner lovgivningen adgang til å sette vilkår for løslatelsen, og det er vanlig at det settes til dels omfattende vilkår. Blant annet kan det settes vilkår om bolig, oppholdssted, sysselsetting, behandling og forbud mot bruk av rusmidler.
Soningsprogresjon og utslusingstiltak
Progresjonsrettet soning betyr en gradvis overgang fra fengsel til frihet og innebærer at når en del av straffen er gjennomført, kan den innsatte overføres til friere og mer ansvarsfulle gjennomføringsformer; fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig, og til straffegjennomføringsformer i samfunnet med elektronisk kontroll (lenkesoning) etter straffegjennomføringsloven § 16 andre ledd, straffeføring i eget hjem etter § 16 første ledd og overføring til prøveløslatelse med møteplikt for friomsorgen etter § 42. Forberedelsene til straffegjennomføring i samfunnet bør skje i nært samarbeid med friomsorgen da de har ansvaret for oppfølging av disse straffegjennomføringsformene. I tillegg kan innsatte overføres til § 12 som er heldøgnsopphold i institusjon eller rehabiliteringstiltak.
Tidsramme og minstetid
Selv om straffen er tidsubestemt skal det fastsettes en tidsramme for forvaringen. Tidsrammen kan ikke overstige 21 år og bør vanligvis ikke overstige 15 år. Loven foreskriver at det bør fastsettes en minstetid. Denne kan ikke overstige 10 år. (fremmet nytt lovforslag om å høyne minstetiden på forvaring) Retten kan ved dom forlenge tidsrammen med inntil 5 år av gangen, dersom det fortsatt er fare for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. I prinsippet kan straffen vare livet ut.
Tidsubestemt straff
Forvaring er en egen tidsubestemt straff som kan ilegges i de tilfeller da den domfelte har begått en særlig grov forbrytelse som vurderes som så alvorlig at vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig. Det er også en forutsetning at det foreligger fare for at den domfelte skal gjenta handlingene. Domstolen skal sette en tidsramme for reaksjonen. Når reaksjonstiden er ute kan den forlenges med en ny dom på forvaring. I prinsippet kan det derfor skje at en domfelt må tilbringe hele livet i fengsel.
Utslusning
Overføring til fengsel med høyt sikkerhetsnivå til fengsel med lavere sikkerhetsnivå/overgangsbolig/elektronisk kontroll.
  • FRI - fra fengsel til varig bolig

    Kirkens bymisjon Drammen har gjennom FRI utviklet en metode som tilbyr bolig, arbeid og nettverk for de som løslates fra fengsel. FRI er et samarbeid mellom fagfolk og mennesker med erfaringskompetanse. Tidligere domfelte, som har kjempet og valgt bort et liv med rus og kriminalitet, hjelper andre som ønsker seg tilbake til samfunnet etter endt soning!

    Vi har gjennom de siste ni årene utviklet et helhetlig ettervern som gir en reell mulighet for at målgruppen kan etablere seg på nytt i samfunnet.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Gjengangerteam - bolig etter soning i Osloveien 155

    Osloveien 155 er en bolig for gjengangerkriminelle etter soning/behandling. Tiltaket består av 7 leiligheter og en base med fellesareal. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim fengsel, Sentrum politistasjon og Trondheim kommune. Tjeneste gis fra en personalgruppe som er sammen satt av de tre etatene.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Bosetting av gjengangere ved hjelp av TOG avdelingen

    Tiltak ovenfor gjengangere (TOG) er et samarbeid mellom Oslo friomsorgskontor og Oslo fengsel. Oslo fengsel ligger på Grønland i Oslo og er Norges største fengsel, med nesten 400 plasser for menn. Det er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå og hovedtyngden av innsatte er varetektsinnsatte.

    Målgruppen for TOG er domsinnsatte med gjengangerproblematikk som ønsker å ta et oppgjør med det livet som har ført de inn i fengselssystemet og som ønsker tett oppfølging under soning og i den vanskelige friheten etter løslatelse. Hver innsatt er knyttet til et team der både fengselsansatte og friomsorgsansatte er involvert. Dette legger grunnlag for god oppfølging også etter at innsatte er løslatt. Det er fokus på prøveløslatelse og det fokuseres på å få på plass det som kreves for å best mulig kunne sikre at tilbakefall ikke forekommer, deriblant faktorer som egnet bolig, sysselsetting, nettverk og økonomi.

    Eksempelet tar for seg planlegging av prøveløslatelse fra TOG-avdelingen i Oslo fengsel for en domfelt som hadde vært uten fast bosted (UFB) i flere år.

    Kommune
    Oslo kommune
  • Boligtjenesten i Drammen kommune

    Drammen kommune har fått til et relativt velfungerende samarbeid med Kriminalomsorgen, der innsatte blir godt fulgt opp av kommunen ved behov for bolig. Eksempelet beskriver også hvordan Drammen har jobbet med organiseringen og internt samarbeid på tvers for å gi god oppfølging av boligsøkere.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Bostedløse inn i privat leiemarked

    Gjennom målrettet arbeid, omorganisering og forankring i både kommuneledelse og på operativt nivå, har Haugesund klart å bosette 53 bostedsløse på ett år. Eget kartleggingsverktøy er utviklet i samarbeid med Rambøll.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Heim: Utvikling av forsterket og tilrettelagt heldøgns bo- og tjenestetilbud

    Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling.  Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Refusjonsordning - løslatelse av forvaringsdømte

    En forvaringsdømt som er diagnostisert som lettere psykisk utviklingshemmet hvor en ordinær prøveløslatelse fra forvaring ikke ble vurdert som sikkerhetsmessig forsvarlig. Han ble vurdert å trenge tett oppfølging både i og utenfor institusjon i flere år fremover. Det er mulig at han vil være i behov av varig tilrettelagt bo-oppfølging i regi av kommunalt tiltak etter han er ferdig med forvaringsstraffen