ARBEIDSPROSESS

Fra fengsel

Kort om arbeidsprosessen

Arbeidsprosessen beskriver kriminalomsorgens ansvar for å kartlegge og avklare innsattes livs- og boligsituasjon for innkomst, og tilrettelegge for, koordinere og bistå med å få bolig utover midlertidig bolig etter løslatelse. Det skal gjennomføres en samtale snarest mulig etter innsettelse og helst innen en uke.  Ved bistandsbehov på det boligsosiale området opprettes det kontakt med kommunen og NAV-veileder for et videre samarbeid om en løsning på for eksempel å beholde boligen under fengselsoppholdet eller fremskaffelse av bolig ved løslatelse.

Fasene i det boligsosiale arbeidet fra fengsel er: Avklare – planlegge – gjennomføre/ tilbakeføre.

Bakgrunn

I følge SSBs levekårsundersøkelse (2015) hadde et flertall av innsatte, det vil si 2 av 3 en bolig de eide eller leide før innsettelse i fengsel. Etter løslatelse hadde under halvparten ikke lenger et sted å bo etter løslatelse. Et egnet botilbud er viktig og en forutsetning for de fleste som ønsker å leve et liv uten kriminalitet.

Se hele filmen

 

 

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Avklare boligbehov
Fase 2
Planlegging
Fase 3
Gjennomføre og tilbakeføre
Ansvarsgruppemøter
Hensikten med ansvarsgruppen er å få til et forpliktende samarbeid rundt den innsatte, der deltakerne har et delansvar i tilbakeføringsprosessen. Hvem som skal ha ansvaret for å innkalle til ansvarsgruppen og ha et hovedansvar for gruppen varierer fra fengsel til fengsel, men i hovedsak er det enten kontaktbetjent eller sosialkonsulent. Deltakere i gruppen nedfelles også i planen. Planen er dynamisk og kan endres underveis og krever oppfølging av fengselet og samarbeidende etater.
Fengsel med høyt sikkerhetsnivå
Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) har mur eller høyt gjerde rundt fengselsområdet. Alle dører er i hovedsak låst. Når de innsatte ikke er i arbeid, på skole, deltar på kurs, programvirksomhet eller fritidsaktiviteter under kontroll av fengselsbetjentene, er de innelåst på sine celler. Over 60 prosent av fengselsplassene i Norge er i lukket fengsel. For innsatte som sitter i, og blir løslatt fra lukket fengsel, er det vanskelig å gjøre en egen innsats for å fremskaffe bolig. Særlig vanskelig er det dersom sikkerhetsmessige grunner taler mot at den innsatte kan få innvilget permisjon. I disse tilfellene er Kriminalomsorgen særlig avhengig av kommunen. Det er vanskelig å komme i posisjon i det private leiemarkedet når man er innsatt i lukket fengsel. Innsatte har ikke tilgang til mobiltelefon eller internett når de sitter i fengsel med høyt sikkerhetsnivå.
Fengsel med lavt sikkerhetsnivå
Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) har færre fysiske sikkerhetstiltak enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Innsatte har ikke lov til å forlate området uten nærmere avtale/vedtak. Innsatte kan ha frigang fra fengslet på dagtid og ha skolegang og arbeid ute i samfunnet. Overgangsboligene er også fengsler med klare kontrollopplegg, men oppleves som mindre restriktive enn andre fengsler. Alle innsatte her har arbeid eller opplæring ute i samfunnet.
Framtidsplan
Betegnelse for det planarbeidet som kriminalomsorgen skal utføre i samarbeid med den domfelte i forbindelse med målrettet straffegjennomføring og tilbakeføringsprosess. Planprosessen skal baseres på hovedmålet i kriminalomsorgen om å legge til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke kriminalitet og øke mulighetene for å leve et liv uten kriminalitet.
Frigang
Tillatelse til å være utenfor fengselet for skolegang eller arbeid. Avtale mellom kriminalomsorgen, studiested og arbeidsplass.
Individuelle samtaler
Målrettede og strukturerte samtaler mellom innsatte og ansatte for å styrke innsattes ønske, evne og vilje til endring.
Insatt
Betegnelse for både domfelte og varetektsinnsatte (fengslingskjennelse av retten). De som får en fengselsstraff og sitter i fengsel kalles innsatte.
Kontaktbetjent
Kontaktbetjenten er en fengselsbetjent med spesielt ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen eller varetektsoppholdet. Alle innsatte skal ha en kontaktbetjent.
Koordineringsmøter
Interne tverrfaglig koordineringsmøter som er for alle som jobber direkte og individrettet med innsatte ved fengselet. Hensikten med dette møtet er å skape en arena for informasjonsutveksling og koordinering av hjelpeinnsatsen mellom de ulike aktørene i fengselet. Målet er mer målrettet og koordinert innsats overfor innsatte under soning som skal bidra til en mer trygg og forutsigbar løslatelsesprosess for alle.
Kriminalomsorgen
Er en felles betegnelse på både friomsorg og fengsel. Kriminalomsorgen skal gjennomføre idømte straffereaksjoner på en måte som motvirker nye straffbare handlinger, stille varetektsplasser til disposisjon for politiet og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet etter endt soning.
Motiverende samtale/Motivational interviewing (MI)
Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Grunnverdiene og teknikkene øker sannsynligheten for endring og skaper en god relasjon mellom hjelper og den som skal endre atferd. Målet er konstruktive samtaler hvor personen får mulighet til «å overtale seg selv» til å bestemme at endring skal skje, og så tenke ut hvordan han best kan få det til.
Prøveløslatt med møteplikt for friomsorgen
Dersom det framstår nødvendig for en sikkerhetsforsvarlig gjennomføring av prøveløslatelse fra fengsel, særlig for å hindre tilbakefall til kriminalitet, skal kriminalomsorgen sette som vilkår for prøveløslatelsen at domfelte, for en periode skal ilegges møteplikt for friomsorgen.
Soningsprogresjon og utslusingstiltak
Progresjonsrettet soning betyr en gradvis overgang fra fengsel til frihet og innebærer at når en del av straffen er gjennomført, kan den innsatte overføres til friere og mer ansvarsfulle gjennomføringsformer; fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå til lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig, og til straffegjennomføringsformer i samfunnet med elektronisk kontroll (lenkesoning) etter straffegjennomføringsloven § 16 andre ledd, straffeføring i eget hjem etter § 16 første ledd og overføring til prøveløslatelse med møteplikt for friomsorgen etter § 42. Forberedelsene til straffegjennomføring i samfunnet bør skje i nært samarbeid med friomsorgen da de har ansvaret for oppfølging av disse straffegjennomføringsformene. I tillegg kan innsatte overføres til § 12 som er heldøgnsopphold i institusjon eller rehabiliteringstiltak.
Sosialkonsulent
Er tilsatt i kriminalomsorgen og utfører sosialfaglige oppgaver på individuelt nivå. Sosialkonsulenten bistår enhetene med sosialfaglig veiledning for å sikre kontinuitet og helhetlig tenkning rundt den innsatte. Bistår også kontaktbetjentene i enkeltsaker ved behov.
Tilbakeføringsarbeid
Tilbakeføringsarbeidet har tre hovedaktører; den straffedømte innsatte selv, kriminalomsorgen og samarbeidende instanser. Målet er en trygg og forutsigbar løslatelse og en vellykket integrering i samfunnet for den enkelte. Felles ansvar, forpliktende samarbeid, nødvendig oppfølging på sentrale livsområder og brukerdeltakelse er bærende elementer i tilbakeføringsarbeidet.
Tilbakeføringskoordinator
Utfører oppgaver på systemnivå med å samordne innsatsen i tilbakeføringsarbeidet både i kriminalomsorgen og med forvaltningssamarbeidspartnere. En tilbakeføringskoordinator skal legge til rette for at overgangen til en normaltilværelse skal bli enklere. De skal samordne alle tiltak, både det som skjer i regi av kriminalomsorgen og det som skjer i regi av de andre etatene (skole, helse, NAV, kommunen, frivillige m fl). De skal også legge til rette for at alle domfelte har opplegg og avtaler å gå til i kommunen og hos andre aktører som kan bidra til at domfelte ikke faller tilbak til ny kriminalitet.
Uforutsette overføringer
Er når innsatte flyttes til andre fengsler med kort varslingsfrist. Bakgrunnen kan være av sikkerhetsmessig og kapasitetsmessige grunner.
Varetekt
Varetekt er en forholdsregel politiet og påtalemyndigheten ber domstolen om å iverksette mens en sak er til etterforskning. Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet og varetektsinnsatte er underlagt et eget regelverk. En som sitter i varetekt har ikke fått en dom. Men når dom eventuelt foreligger vil den tiden vedkommende har oppholdt seg i fengsel som varetektsinnsatt, bli trukket fra dommens lengde. Den innsatte overføres da til dom eller det kan være at dommens lengde sammenfaller med utholdt varetekt, og varetektsinnsatte vil da måtte løslates på kort varsel, kanskje samme dag. Varetekt er derfor svært uforutsigbar, og krever tett dialog med kommunen.

Det er et hovedmål i kriminalomsorgen å legge forholdene til rette for at innsatte skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster, og derigjennom øke mulighetene for å leve et liv uten kriminalitet. Målet om å motvirke kriminalitet og de innsattes medvirkning reguleres henholdsvis av formål- og innholdsparagrafene §§ 2 og 3 i straffegjennomføringsloven.

Kriminalomsorgens behovs og ressurskartlegging (BRIK) er et samtalebasert kartleggingsverktøy og bygger på  ”Motiverende samtale” (MI). Det er en kommunikasjonsmetode som støtter opp om brukermedvirkning og den enkeltes autonomi. Metoden har en samarbeidende, klientsentrert og målrettet tilnærming for å styrke personers indre motivasjon og forpliktelser til endring. Hensikten er å utdype og forsterke den innsattes egne uttrykk for ønske om endring slik at de blir tydeligere og mer konkrete.

Framtidsplanlegging er betegnelsen på det planarbeidet som blir utført i kriminalomsorgen i samarbeid med den innsatte. Arbeidet skal sikre brukermedvirkning og basere seg på målsettingen om å legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke kriminalitet. En god planprosess forutsetter aktiv deltakelse fra domfelte selv. Det skal legges vekt på å hjelpe den innsatte til å formulere målbare og konkrete målsettinger og konkrete tiltak og oppgaver innenfor prioriterte områder.

Brosjyre om taushetsplikt og opplysningsplikt

Kriminalomsorgen vest har utarbeidet et egen brosjyre om hva kriminalomsorgen kan si, når og til hvem. Formål er at ansatte i kriminalomsorgen innenfor reglene om taushetsplikt skal sikre nødvendig informasjonsflyt med kollegaer og offentlige instanser, slik at alle kan utføre sine lovpålagte oppgaver.

 

  • FRI - fra fengsel til varig bolig

    Kirkens bymisjon Drammen har gjennom FRI utviklet en metode som tilbyr bolig, arbeid og nettverk for de som løslates fra fengsel. FRI er et samarbeid mellom fagfolk og mennesker med erfaringskompetanse. Tidligere domfelte, som har kjempet og valgt bort et liv med rus og kriminalitet, hjelper andre som ønsker seg tilbake til samfunnet etter endt soning!

    Vi har gjennom de siste ni årene utviklet et helhetlig ettervern som gir en reell mulighet for at målgruppen kan etablere seg på nytt i samfunnet.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Gjengangerteam - bolig etter soning i Osloveien 155

    Osloveien 155 er en bolig for gjengangerkriminelle etter soning/behandling. Tiltaket består av 7 leiligheter og en base med fellesareal. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim fengsel, Sentrum politistasjon og Trondheim kommune. Tjeneste gis fra en personalgruppe som er sammen satt av de tre etatene.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Boligtjenesten i Drammen kommune

    Drammen kommune har fått til et relativt velfungerende samarbeid med Kriminalomsorgen, der innsatte blir godt fulgt opp av kommunen ved behov for bolig. Eksempelet beskriver også hvordan Drammen har jobbet med organiseringen og internt samarbeid på tvers for å gi god oppfølging av boligsøkere.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Bosetting av gjengangere ved hjelp av TOG avdelingen

    Tiltak ovenfor gjengangere (TOG) er et samarbeid mellom Oslo friomsorgskontor og Oslo fengsel. Oslo fengsel ligger på Grønland i Oslo og er Norges største fengsel, med nesten 400 plasser for menn. Det er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå og hovedtyngden av innsatte er varetektsinnsatte.

    Målgruppen for TOG er domsinnsatte med gjengangerproblematikk som ønsker å ta et oppgjør med det livet som har ført de inn i fengselssystemet og som ønsker tett oppfølging under soning og i den vanskelige friheten etter løslatelse. Hver innsatt er knyttet til et team der både fengselsansatte og friomsorgsansatte er involvert. Dette legger grunnlag for god oppfølging også etter at innsatte er løslatt. Det er fokus på prøveløslatelse og det fokuseres på å få på plass det som kreves for å best mulig kunne sikre at tilbakefall ikke forekommer, deriblant faktorer som egnet bolig, sysselsetting, nettverk og økonomi.

    Eksempelet tar for seg planlegging av prøveløslatelse fra TOG-avdelingen i Oslo fengsel for en domfelt som hadde vært uten fast bosted (UFB) i flere år.

    Kommune
    Oslo kommune
  • Bostedløse inn i privat leiemarked

    Gjennom målrettet arbeid, omorganisering og forankring i både kommuneledelse og på operativt nivå, har Haugesund klart å bosette 53 bostedsløse på ett år. Eget kartleggingsverktøy er utviklet i samarbeid med Rambøll.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Heim: Utvikling av forsterket og tilrettelagt heldøgns bo- og tjenestetilbud

    Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling.  Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.

    Kommune
    Bodø kommune