Fra barnevernsinstitusjon og fosterhjem

Fase 1: Planleggingen av eventuelle etterverntiltak

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Planleggingen av eventuelle etterverntiltak
Fase 2
Å finne egnet bolig og planlegge eventuelle oppfølgingstiltak
Fase 3
Oppfølging og evaluering av ettervernstiltaket
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Målsettingen for første fase er å avklare om ungdommen vil ha videre hjelp fra barnevernet i form av ettervernstiltak eller ikke.

Resultater fra fasen

Ungdommen og kontaktperson v/barneverntjenesten har avklart om det skal iverksettes ettervernstiltak eller ikke.

Barneverntjenesten bør ha et særlig ansvar for å bistå ungdommen i samarbeid med andre instanser. Dersom det er behov for det bør barneverntjenesten koordinere tiltakene. Dette gir barneverntjenesten et ansvar for å:

  • bistå ungdommen på veien mot selvstendiggjøring
  • sørge for at ungdommen får bistand fra andre relevante tjenester på veien mot selvstendiggjøring. 

Barnevernstjenesten må starte dialog med ungdommen om ungdommens ønsker for videre tiltak. I samtalene med ungdommen bør det orienteres om følgende:

  • Ungdommens klagerettigheter dersom barnevernstjenesten avslår søknad fra ungdommen.
  • Følgene av at ungdommen ikke ønsker ettervern fra barnevernstjenesten, blant annet at ungdommens barnevernsak blir avsluttet.
  • Informere om hvilke andre tjenester som kan bistå ungdommen, dersom ungdommen ikke ønsker bistand fra barnevernstjenesten.
  • Ungdommen har anledning til å endre mening dersom vedkommende har avsluttet kontakten med barneverntjenesten.
  • At barneverntjenesten kan ta kontakt ett år etter for å høre om ungdommen har endret mening om ettervernstiltak.
  • Ungdom som har takket nei til tiltak bør kontaktes av barnevernstjenesten ett år etter at alle tiltak er avsluttet, for å høre om ungdommen likevel ønsker å motta tiltak.

For at ungdommen skal kunne gjøre et godt valg, er det viktig å sikre en omforent forståelse av beslutningen ungdommen tar.

  • Kartlegge ungdommens hjelpe- og oppfølgingsbehov.
  • Avklare hvilke tiltak og tjenester som bør involveres (både fra barneverntjenesten og andre tjenester, som f.eks. NAV og kommunale helsetjenester). Ungdommen kan motta tjenester fra andre kommunale instanser eller ha rettigheter i henhold til andre lovverk, som f.eks. pasient- og brukerrettighetsloven.

Individuell vurdering

Ut fra en individuell vurdering av ungdommens behov, kan barnevernstjenesten vurdere at ettervernstiltak fra barnevernstjenesten gir den beste hjelpen, fremfor bistand fra andre kommunale tjenester. Dette kan for eksempel gjelde ungdom som har behov for fortsatt fosterhjems- eller institusjonsplassering. Barnevernstjenesten kan også vurdere at videreføring av hjelpetiltak og/eller iverksettelse av nye hjelpetiltak vil gi ungdommen mer tilpasset hjelp enn det eksempelvis NAV-kontoret kan gi. I andre tilfeller kan NAV gi de riktige og tilpassede tjenester.

Dersom ungdommen sier nei

Dersom ungdommen sier nei til videre tiltak, skal ungdommen informeres om at vedkommende kan ta kontakt med barneverntjenesten dersom vedkommende forandrer mening. Barneverntjenesten bør også avklare med ungdommen om det er ønskelig at barneverntjenesten tar kontakt for å høre om det er ønskelig med ettervernstiltak, selv om ungdommen i utgangspunktet har takket nei. Barneverntjenesten bør uansett ta kontakt med ungdommen ett år etter at alle tiltak er avsluttet, for å høre om ungdommen ønsker bistand. 

  • Barneverntjenesten er ansvarlig for å koordinere oppfølgningen og avklare sammen med ungdommen hvilke etterverntiltak som er aktuelle.
  • Der ungdommen bor i fosterhjem er det naturlig at ungdommen og fosterforeldrene har hatt samtaler om hva ungdommen ønsker videre. Fosterhjemmet kan ha nyttige bidrag i prosessen på vegne av ungdommen.
  • Der ungdommen bor på institusjon kan institusjonen ofte bistå med å kartlegge ungdommens boevne, og hvilke tiltak ungdommen er i behov av.

Lov om barneverntjenester

Loven hjemler en adgang og ikke en plikt for barneverntjenesten til å opprettholde tiltak for ungdom over 18 år. Ungdom som ønsker at barneverntiltak skal opprettholdes utover fylte 18 år, har derfor ikke en ubetinget rett til slike tiltak. Det er på samme måte som for barn og ungdom under 18 år opp til kommunen å vurdere behovet i det enkelte tilfelle. Et avslag på en søknad om tiltak etter fylte 18 år, kan etter bvl. § 6-5 påklages til fylkesmannen. 

Bestemmelsens formål er å gi ungdommer hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Barneverntjenesten skal i god tid før ungdommen fyller 18 år, i samarbeid med ungdommen, avklare om vedkommende ønsker videre oppfølgning. Barneverntjenesten skal, i samråd med ungdommen, vurdere om plasseringstiltaket skal opprettholdes, eller om ungdommen skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Det skal utarbeides en plan for fremtidige tiltak jfr. Barnevernlovens § 4-15, 4. ledd. 

Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år, Q-2011-13

Samarbeid med andre instanser og individuell plan

Barnevernloven § 3-2 pålegger barneverntjenestene å medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer, og å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter loven. Barneverntjenesten plikter å samarbeide for å sikre at de som bruker tjenestene får et godt tilbud. Det gjelder samarbeid både på system og individnivå.

Etter barnevernloven § 3-2 a plikter barneverntjenestens å utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, dersom det anses nødvendig for å gi barnet et helhetlig tilbud. Det sentrale formålet med en individuell plan er å sikre koordinering av tiltak med de instanser barnet mottar tiltak fra. Barneverntjenesten må samarbeide om utarbeidelse av planen med de andre instansene, som f.eks. NAV og kommunale helsetjenester.

Handlingsrom

 “I god tid før ungdommen fyller 18 år”

Lovens ordlyd sier at barneverntjenesten skal starte dialog med ungdommen i god tid før fylte 18 år. Det er ikke gitt konkrete anbefalinger for tidspunkt, men rundskrivet påpeker at ungdommen skal ha mulighet til å få god tid til å tenke over hva han/hun ønsker, da prosessen til selvstendiggjøring normalt vil medføre en stor omveltning for den enkelte. 

Et annet argument for å starte i god tid kan være for at andre tjenester kan ha mulighet til å forberede sine tiltak. Dersom prosessen starter for sent, vil det være vanskelig for andre tjenester å etablere disse. For ungdommene selv kan det oppleves som demotiverende å f.eks. fortsatt bo i institusjon i påvente av etablering av tiltakene.

Eksempel på dette kan være:
En ungdom som bor på institusjon i en annen kommune. Ungdommen ønsker å flytte tilbake til sin hjemkommune og motta ettervernstiltak fra barneverntjenesten der det er avklart at ungdommen skal etableres i kommunal bolig, med oppfølgning fra miljøarbeidere. Det kommunale boligkontoret mottar imidlertid ikke bestilling/vedtak på kommunal bolig før 2 mnd før ungdommen fyller 18 år. Det er 6 måneders venteliste på kommunal bolig. Ungdommen må derfor bli boende på institusjonen fire mnd etter fylte 18 år.

Det kan være hensiktsmessig å starte dialogen om ettervern med ungdommen ett år før ungdommen fyller 18 år. Har ungdommen vansker knyttet til rus, psykisk helse, kriminalitet, eller om ungdommen har større funksjonsnedsettelser bør det vurderes om dialogen skal starte tidligere. 

 

Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon