ARBEIDSPROSESS

Fra asylmottak

Kort om arbeidsprosessen

Stat og kommune samarbeider om å motta asylsøkere og bosette flyktninger. De fleste som får beskyttelse i Norge, bor på asylmottak før de bosettes i en kommune.

IMDi formidler bosettingsklare flyktninger til kommunene. Kommunene skaffer eller godkjenner egnet bolig, og yter tjenester.

Bakgrunn

Kommunen vedtar, vanligvis i kommunestyret, hvor mange flyktninger de skal bosette. Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter vedtak om opphold i Norge som gir grunnlag for bosetting med offentlig hjelp. Alle kommuner har lovpålagte oppgaver ved mottak og bosetting av flyktninger. Dette er både ordinære tjenester som kommunen yter til øvrige innbyggere, tjenester forbeholdt nyankomne innvandrere og tjenester forbeholdt  flyktninger.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Formidling av flyktninger til kommunene
Fase 2
Forberede bosetting
Fase 3
Bosetting og integrering
Asyl
Fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Asyl eller beskyttelse benyttes som betegnelse på oppholdsstatus for alle som har rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner, og som får oppholdstillatelse som flyktninger.
Asylmottak
Botilbud for personer over 15 år som søker om asyl i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for asylmottak. UDI anskaffer mottak av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. UDI opererer med tre typer asylmottak: Ordinære mottak, transittmottak og tilrettelagte avdelinger. Drift av asylmottak krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse.
Boligframskaffelse
I Veiviseren benyttes begrepet boligframskaffelse når kommunen framskaffer kommunalt disponerte utleieboliger.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bosettingstillatelse
Se permanent oppholdstillatelse.
Bosettingvedtak
Når IMDi har avtalt bosetting av en bestemt flyktning med en kommune (se utsøking), sender IMDi vedtak om bosettingskommune til flyktningen. Dersom flyktningen er enslig mindreårig, sendes kopi til verge.
Familiegjenforening
Mange flyktninger har familie utenfor Norge som kan få opphold med familieinnvandring som grunnlag. Dette kalles familiegjenforening. Flyktninger kan få familiegjenforening før og etter bosetting i kommunen.
Familieinnvandring
Brukes som samlebetegnelse for familiegjenforening og familieetablering. Familiegjenforening gjelder tilfeller hvor partene har levd sammen som ektefeller eller samboere før referansepersonen kom til Norge, eller hvor søkeren er referansepersonens barn. Familieetablering brukes når søkeren har inngått ekteskap med en person som allerede er bosatt i Norge, og partene ønsker å leve sammen her.
Flyktning
1) Person med rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. 2) I dagligtale ofte brukt om alle som har fått innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl. Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. I utlendingsloven likestilles personer som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med personer som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen.
Husleiekontrakt
En husleiekontrakt definerer skriftlig det rettslige forholdet mellom leier og utleier og er et sett med regler, som partene signerer på som bindende.
Integrering
Integrering inngår som en del av inkluderingspolitikken. I ntegrering som begrep er blitt knyttet til innvandrere og har sammenheng med den økte innvandringen Norge har opplevd siden 1970-tallet. Samfunnsmessig integrasjon kan imidlertid også gjelde andre grupper, som for eksempel eldre eller funksjonshemmede, og integrasjon kan foregå på mange ulike nivåer i samfunnet.
Introduksjonsordningen
Lovfestet ordning (se introduksjonsloven) som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger, forplikter seg til å tilby et introduksjonsprogram.
Introduksjonsprogram
Introduksjonsprogram er et lovfestet kvalifiseringsprogram etter Introduksjonsloven. Målgruppen er i hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente med behov for grunnleggende kvalifisering. Kommunen skal legge til rette for program så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting. Introduksjonsprogram er på heltid, og varer vanligvis inntil to år. Programmet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal lages individuell plan. Målet med introduksjonsprogram er grunnleggende ferdigheter i norsk, forberedelse til arbeid eller utdanning og innsikt i norsk samfunnsliv. Deltagerne har krav på introduksjonsstønad. Nyankomne flyktninger bosatt i kommunen etter avtale med staten og deres familiegjenforente, mellom 18-55 år, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Flyktninger som har vært bosatt i en kommune over 2 år, flyktninger bosatt uten avtale med kommunen, flyktninger som har avslått eller avbrutt introduksjonsprogram, flyktninger og deres familiegjenforente over 55 år og familiegjenforente med norsk eller nordisk statsborger, har ikke rett til introduksjonsprogram. Kommunen kan velge om de vil gi introduksjonsprogram til en eller flere av disse gruppene.
Kommunestyre
Kommunestyret er en kommunes høyeste styreorgan, og består av minst 11 og høyst 85 medlemmer i forhold til kommunens folketall, og velges i direkte valg for 4 år om gangen i det som kalles kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det holdes to år etter stortingsvalget. sine planoppgaver og planmyndighet.
Medvirkning
Innebærer at grupper eller personer som har interesser i eller er berørt av beslutninger får anledning til å følge beslutningsprosessene og fremføre sine synspunkter. Medvirkning brukes om prosesser hvor det deltar flere personer eller grupper med ulike interesser, f eks utarbeidelse av kommunale planer.
Vertskommune
Kommune med asylmottak og/eller omsorgssenter. Vertskommunene må yte de tjenestene beboerne i mottaket/omsorgssentret har krav på. For dette får vertskommunene tilskudd fra UDI.

Individuell plan for introduksjonsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med den enkelte deltaker. Dette har betydning for å utforme realistiske mål og for deltakerens motivasjon til å gjennomføre programmet. IMDi har utgitt et metodehefte for brukermedvirkning som heter: Spør deltakeren! Last ned heftet: Metoder for brukermedvirkning i introduksjonsprogram.

Regjeringen har utgitt en veileder for inspirasjon og kunnskap om hvordan brukerfokus og brukermedvirkning er relevant og bør spille en sentral rolle for utformingen av offentlige tjenester. Les mer om Veileder i brukerretting og brukermedvirkning på regjeringen.no.

Veileder "Bokvalitet i asylmottak"

Målet med denne veilederen er å bidra til å sikre grunnleggende bokvaliteter i norske asylmottak. Veilederen vektlegger bolig som virkemiddel for likeverd og inkludering. Heller enn å angi minstekrav og konkrete løsninger, beskrives hvilke kvaliteter som bør etterstrebes.

Forskningsprosjekt om bokvalitet i asylmottak startet opp i 2012 og avsluttes i 2017. Fakultet for Arkitektur og Billedkunst NTNU, SINTEF Byggforsk og Høgskolen i Lillehammer har deltatt. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Målgruppen for veilederen er alle som planlegger, utformer, etablerer, drifter og jobber på mottak, UDI, kommuner, kontrollorganer og politikere. Det vil også være nyttig for studenter, akademikere og andre som er opptatt av hvilken rolle de fysiske omgivelsene kan spille for å bidra til et inkluderende samfunn. 

Fra IMDi:

Integreringstilskudd

Før flyktningen bosettes i kommunen er integreringstilskuddene, refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger, tilskudd til norskopplæring mv mest relevant for kommunens økonomiplanlegging. Tilskuddene utløses i fasen Bosetting og integrering.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Gjelder kommuner med voksne innvandrere, herunder flyktninger, og norskopplæring for asylsøkere i mottak. I fasene formidling av flyktning og forberede bosetting er vertskommuner for asylmottak aktuelle mottakere. Kommunen mottar tilskudd automatisk dersom flyktningene er registrert i Nasjonal introduksjonsregister. For personer som ikke er registrert i NIR må kommunene søke om tilskuddet fra IMDi.

Ekstratilskudd for bosetting av flyktninger

Kommuner som bosetter flere flyktninger i 2016 enn anmodet fra IMDi for 2015, mottar tilskuddet automatisk.

 

Fra Helsedirektoratet:

Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene

Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Endelige kriterier for 2016 kommer i januar 2017, med søknadsfrist primo april 2017.

  • Bosetting av familie med spesielle behov

    Planlegge bosetting av et ektepar med to barn (barnehagebarn og skolebarn) hvorav ett barn med behov for tverretatlig samarbeid, grunnet spesielle behov.

    Kommune
    Fredrikstad kommune
  • Bosetting av flyktninger i privat leiemarked

    God organisering internt i kommunen og tett samarbeid på tvers har bidratt til at kommunen har opparbeidet seg en stor portefølje av private utleieboliger. Boligene leies av kommunen og fremleies til flyktninger i introduksjonsprogrammmet. I tillegg har kommunen ulike oppfølgingstjenester og bo-oppfølging for å bidra til integrering og god bruk av boligene.

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Kommunalt foretak Innvandrarsenteret i Flora

    KF Innvandrarsenteret i Flora kommune ble etablert i 2002 for å samordne den kommunale innsatsen overfor asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

    Flora var en av de første kommunene som innførte introduksjonsstønad til flyktninger –  mange år før dette ble lovfestet.  Kommunen ble i 2010 nominert til IMDis bosettingspris. I nominasjonen ble det vektlagt at Flora er en av kommunene  som  bosetter flest  flyktninger  i  forhold  til  folketallet.  Det fremheves videre at kommunens faglige styrke og erfaring er en ressurs for bosettings- og integreringsarbeidet  i  hele  fylket.  Samtidig  poengteres  det  at  kommunen  er  god  til  å  finne løsninger  for  bosetting  av  enslige  voksne  flyktninger  og  har  gode  resultater  på introduksjonsprogrammet.

    Kommune
    Flora kommune
  • Boligskolen Hamar

    Mange av Hamar kommunes kommunale leietakere har behov for økt kunnskap i det å bo. Flyktninger som kommer til Hamar er ukjente med norske boligforhold. Av den grunn besluttet Hamar kommune å etablere en boligskole hvor deltakerne skulle lære det mest grunnleggende knyttet til bruk og vedlikehold av bolig.

    Boligskolen har vært et samarbeid mellom Boligsosial avdeling, Hamar læringssenter og Flyktningkontoret. Tiltaket er i dag implementert i undervisningen som blir gitt flyktninger på introduksjonsordning og er en del av den ordinære driften. Hamar kommune jobber i dag med å utvide og tilpasse tiltaket til andre målgrupper.

    Kommune
    Hamar kommune
  • Boligskole Oslo

    Velferdsetaten samarbeider med Voksenopplæringen i Oslo, som har ansvar for introduksjonsordningen. Det er gjennomført undervisning i skoletiden ved intro, der flyktningene har fått opplæring i viktige ferdigheter og kunnskap som kreves for å bo i Norge. Brann- og redningsetaten, Boligbygg KF, Renovasjonsetaten og andre har gitt praktisk innføring i områder som er grunnleggende. Husbanken har holdt workshop med bruk av «Sjef i eget liv». Boligbygg KF har stilt en treningsbolig til disposisjon der deltagerne har fått kurs i praktiske tema. 

    Kommune
    Oslo kommune
  • Boligskolen for flyktninger i Rana

    Målet for prosjektet Boligskole for flyktninger i Rana er å øke kompetansen hos flyktningene i deres boligkarriere, samt å styrke bo-oppfølging og veiledning i bolig. Et annet mål var å øke gjennomstrømningen i Flyktningetjenestens gjennomgangsboliger, slik at de kunne fristilles til nye bosettinger. Tiltak i prosjektet skulle bidra til det boligsosiale arbeidet i kommunen, slik at vi opprettholder Rana kommunes visjon om at ‘’alle skal bo trygt og godt’’.  

  • Unge flyktninger og studenter sammen i studentbolig

    Siden 2013 har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune hatt et samarbeidsprosjekt der de tilbyr boliger for studenter og unge flyktninger i samme bygg. Solheimslien 68 i Bergen er studentboliger, som også huser unge flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Her er det nå 29 leiligheter for studenter og 13 leiligheter som disponeres av Bergen kommune. 

    Kommune
    Bergen kommune
  • Boplan for leietakere i kommunale utleieboliger

    En boplan skal ikke erstattet behovet for vedtaksbaserte tjenester, men være et supplement og en hjelp til å styrke hverdagsmestringen og mulighetene i det ordinære leie-/eiemarkedet i løpet av kontraktsperioden i kommunal utleiebolig. Boplanen inneholder hovedmål og konkrete tiltak, utformet sammen med leietaker etter en recoveryorientert tilnærming. Boplanen er ment å koordinere de ulike elementene som spiller inn for en god og trygg boligkarriere. Boplanen er frivillig.

    Kommune
    Nittedal kommune