barn med ulik bakgrunn på rekke
ARBEIDSPROSESS

Enslige mindreårige flyktninger

Enslige mindreårige flyktninger er spesielt sårbare og skal prioriteres i bosettingsarbeidet. 


Håndboken "Arbeid med enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere" er oppdatert. 

Barn som søker asyl eller får status som flyktning i Norge har rett til å motta tjenester og tiltak. I følge barnevernloven skal kommunene foreta en vurdering av den enkeltes behov og tilby egnet bo- og omsorgstiltak.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Anmodningsbrev
IMDi årlige brev som anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger det påfølgende året.
Asylmottak
Botilbud for personer over 15 år som søker om asyl i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for asylmottak. UDI anskaffer mottak av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. UDI opererer med tre typer asylmottak: Ordinære mottak, transittmottak og tilrettelagte avdelinger. Drift av asylmottak krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse.
Asylsøker
Person som søker om beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet. Vedkommende blir kalt asylsøker fram til søknaden er endelig avgjort.
Beskyttelse
Betegnelse på oppholdsstatusen for alle som har rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner og som får oppholdstillatelse som flyktninger, se også asyl.
Bortvisning
Vedtak om å nekte utlendinger adgang til Norge eller påby utlendinger som oppholder seg her å forlate landet. Vedtaket er ikke til hinder for senere innreise når bortvisningsgrunnen er opphørt. Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering.
Bosettingvedtak
Når IMDi har avtalt bosetting av en bestemt flyktning med en kommune (se utsøking), sender IMDi vedtak om bosettingskommune til flyktningen. Dersom flyktningen er enslig mindreårig, sendes kopi til verge.
Enslig mindreårig flyktning
Barn som har fått innvilget opphold i Norge etter søknad som enslig mindreårig asylsøker. Barn under 18 år uten foreldre eller andre med juridisk omsorgsansvar i Norge. Enslige mindreårige flyktninger har rett til verge.
Familiegjenforening
Mange flyktninger har familie utenfor Norge som kan få opphold med familieinnvandring som grunnlag. Dette kalles familiegjenforening. Flyktninger kan få familiegjenforening før og etter bosetting i kommunen.
Flyktning
1) Person med rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. 2) I dagligtale ofte brukt om alle som har fått innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl. Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. I utlendingsloven likestilles personer som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med personer som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen.
Hjelpeverge
Dersom en person har problemer med å disponere pengene sine eller hevde sin juridisk rettigheter kan det oppnevnes hjelpeverge for vedkommende.
Individuell kartlegging av enslige mindreårige
UDIs asylmottak skal sørge for at enslige mindreårige asylsøkere blir kartlagt, og at det blir utarbeidet en individuell tiltaksplan mens de bor i statlige mottak. Kartleggingen skal inneholde nødvendig informasjon om den enkelte som gjøres tilgjengelig for den eller de myndighetene som har oppfølgingsansvar for omsorgstilbudet når personen flytter fra mottaket.
Inkludering
Begrepet benyttes bredere enn begrepet integrering og handler om at alle skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet.
Innvandrer
Person med to utenlandskfødte foreldre, som selv er innvandret til Norge.
Innvandring
Innflytting til et annet land enn sitt fødeland for varig bosetting.
Integrering
Integrering inngår som en del av inkluderingspolitikken. I ntegrering som begrep er blitt knyttet til innvandrere og har sammenheng med den økte innvandringen Norge har opplevd siden 1970-tallet. Samfunnsmessig integrasjon kan imidlertid også gjelde andre grupper, som for eksempel eldre eller funksjonshemmede, og integrasjon kan foregå på mange ulike nivåer i samfunnet.
Introduksjonsordningen
Lovfestet ordning (se introduksjonsloven) som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger, forplikter seg til å tilby et introduksjonsprogram.
KOPP
Kartlegging- og oppfølgingsplan. Kartleggingsverktøy som benyttes av Bufetats omsorgsentra.
MAP
Mål- og arbeidsplan. MAP er basert på oppfølgingsvedtaket for den konkrete oppfølgingen av enslig mindreårig den perioden barnet oppholder seg på et omsorgssenter.
Migrasjon
Flytting eller vandring, uavhengig av årsak og varighet. Det skilles gjerne mellom frivillig migrasjon, for eksempel arbeidsmigrasjon, og tvungen migrasjon, for eksempel flyktningstrømmer.
Omsorgssenter
Det statlige barnevernets tilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Se også asylmottak.
Oppholdstillatelse
En tillatelse som gir rett til å ta opphold og arbeid i Norge for den tid som er bestemt, og med forbehold om at det kan være fastsatt særskilte begrensninger i retten til å ta arbeid. Nordiske borgere og borgere av andre medlemsland i EU enn Bulgaria og Romania trenger ikke oppholdstillatelse for å oppholde seg eller arbeide i Norge.
Overføringsflyktning
En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av Utlendingsdirektoratet (UDI) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Permanent oppholdstillatelse
Tillatelse som kan gis til personer som har vært i Norge i minst tre år med gyldig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen er ikke avgrenset i tid og gir også utvidet vern mot bortvisning og utvisning. En permanent oppholdstillatelse faller som hovedregel bort ved sammenhengende opphold i utlandet som varer i mer enn to år. Tidligere ble betegnelsen bosettingstillatelse brukt.
Reisebevis for flyktning
Et norsk reisedokument som gis personer som har fått flyktningstatus i Norge. Reisebeviset gjelder for reiser til land utenfor Norge med unntak av hjemlandet. Det kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser og det kan gjøres unntak også for andre land enn hjemlandet.
Reisedokument
Et dokument som brukes både som identitetsbevis og som legitimasjon ved grensepassing. Pass, reisebevis for flyktninger og utlendingspass er eksempler på reisedokumenter.
Retur
Utlendinger som har fått endelig avslag på asylsøknaden plikter å forlate Norge frivillig. Vanligvis blir det satt en frist, slik at utlendingen kan forberede hjemreisen. Utlendinger som ikke har reist frivillig når fristen utløper, kan uttransporteres av politiet med tvang.
Tilbakevending
Flyktninger med lovlig opphold i Norge som frivillig vender tilbake til hjemlandet. Tilbakevending kan skje på eget initiativ eller være organisert av myndighetene. Tilbakevendingen kan foregå med eller uten offentlig støtte og annen aktiv stimulans eller tilrettelegging.
Tiltaksplan
Brukes av ulike instanser i ulike sammenhenger, her nevnes noen: 1) UDIs asylmottak skal sørge for at enslige mindreårige asylsøkere blir kartlagt, og at det blir utarbeidet en individuell tiltaksplan mens de bor i statlige mottak. 2) Når det vedtas at et barn skal ha et hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for å holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig – eventuelt om det er behov for andre tiltak. 3) Når et barn blir plassert i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet.
UNHCR
FNs høykommissær for flyktninger.
Utlending
Ikke-norsk statsborger som oppholder seg i Norge, uavhengig av årsaken til oppholdet eller hvor lenge det varer.
Utlendingspass
Et norsk reisedokument som kan gis personer med oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Utlendingspass kan gis dersom utlendingens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det.
Utsøking
Når kommunen og IMDi er enige om at en bestemt flyktning skal bosettes i kommunen, sender IMDi utsøkingsbrev til kommunen som bekrefter avtalen. Se bosettingsvedtak.
Verge
Dersom foreldre til mindreårig er døde eller ikke kan ivareta foreldreansvaret, oppnevner Fylkesmannen en verge for den mindreårige som ivaretar dette ansvaret.
Visum
Tillatelse til å reise inn i og oppholde seg en periode i et land. Norge har avtaler om fritak fra visumplikt med en rekke land.
  • EM - familiehjem som bo- og omsorgsløsning

    Høsten 2015 startet SOS-barnebyer, sammen med bl. Asker kommune prosjektet våre nye barn hvor etablering av familiehjem , som en ny bo-og omsorgsløsning, for enslige mindreårige er en viktig del av prosjektet. Asker kommune er pilotkommune i prosjektet og har i løpet av vår og sommer 2016 etablert 4 familiehjem.

    Familiehjem er en ny måte å bosette barn som flykter alene til Norge. Familiehjem gir familiebasert omsorg med trygge, stabile omsorgspersoner. Familiehjem er en bo- og omsorgsløsning for enslige, mindreårige flyktninger som blir bosatt i en kommune. Kommunen stiller egnet bolig til rådighet, og tre til fem barn og fosterforeldre lever sammen som i en familie. Fosterforeldrene har tilgang på faglig støtte, administrasjonshjelp og avlastning. Det legges stor vekt på kvalitet og stabilitet i omsorgen. I tillegg til fosterforeldrene er det tilknyttet familieveileder, miljøarbeider og avlaster til hvert familiehjem for å sikre tilstrekkelig støtte til fosterforeldrene. Fosterforeldrene kan være enslige eller par, og erfaring og bakgrunn varierer. I avlastningsperiodene, eller dersom fosterforeldrene skulle slutte i jobben, blir barna boende i familiehjemmet. Barna beholder dermed hjem, venner, skole og nettverk, noe som sikrer dem stabilitet i oppveksten.  Modellen med familiehjem har mange likheter med forsterkede fosterhjem. Familiehjem er spesielt godt egnet for de yngste barna, og for søsken og andre ungdommer som trenger ekstra stabilitet.

    Modellen er basert på SOS-familiehjem som i over 60 år har gitt barn et godt omsorgstilbud i mange land i Europa og resten av verden. Familiehjemmodellen kan også brukes ved vanlig fosterhjemsplassering.

     

    Kommune
    Asker kommune
  • Bosetting av enslige mindreårige i Hamarøy

    Kommunen, med sine 1800 innbyggere, har over 16 år bosatt rundt 120 enslige mindreårige flyktninger og har etablert Hamarøy internasjonale senter. Dette siste gjør Hamarøy til et samfunn med et mer tydelig internasjonalt preg og  ansvarlighet enn mange andre småkommuner. 

    Hamarøy internasjonale senter har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger og voksne flyktninger i Hamarøy kommune. Senteret ble åpnet i oktober 2010. Midtpunktet i Hamarøy Internasjonale senter (HIS) er den gamle gjestegården som nå brukes som bosted og aktivitetssenter for ungdommene. HIS har tilgang til boliger i bofellesskap, hybler med og uten delte fasiliteter og leiligheter. I bofellesskapene arbeides det i tett samarbeid med lokal barneverntjeneste for å trygge og dyktiggjøre ungdommene til et liv i det norske samfunnet.

    Kommune
    Hamarøy kommune
  • EM - Samarbeid skole og bofellesskap Ringsaker

    Vi er to bofellesskap som har bosatt enslige mindreårige asylsøkere i bofellesskap siden 2004. Vi har hatt ca 40 ungdommer i tiltaket siden starten. Vi har gode resultater med språktrening, arbeid og skole. Vi har to bobaser med 5 ungdommer i hver base (startet med kun 4 ungdommer  i ett hus) Vi har 7 medarbeidere i hvert hus, hvorav  minimum 1 person er lærer. Vi har to med fagbrev i hver bolig, resten har relevant høgskole (bv. Ped, vernepleier, sosionom).

    Kommune
    Ringsaker kommune
  • EM - Arbeidstrening, leksehjelp og samarbeid frivillige

    To ganger i uken tilbyr vi alle enslige mindreårige som er bosatt i Asker leksehjelp. Språk og arbeidstrening skjer videre gjennom at ungdommene kan få en 3 måneders arbeidspraksis i en lokal bedrift. Kommunene betaler ungdommen i form av lønn i praksisperioden med en fast sats. Barnevernstjenesten samarbeider også med Rotary for å gi ungdommene annerledes opplevelser gjennom årlige fjellturer. 

    Kommune
    Asker kommune
  • EM - Mottaksskolen Bankgata ungdomsskole

    Bodø kommune har rundt 250 barn og unge i grunnskolen med behov for forsterket språkopplæring. Opplæringsenhet for enslige mindreårige asylsøkere har etablert et fellesprosjekt mellom Bankgata ungdomsskole og Bodø voksenopplæring for å gi denne elevgruppen et best mulig skoletilbud. Bruk av to-språklige faglærere, tett dialog mellom lærere, samt tett samhandling mellom de ulike skoleslag, gir elevene i Bodøskolen et godt tilbud.

    Kommune
    Bodø kommune
  • EM - Introduksjons- og kvalifiseringsprogram

    Implementering av særskilte opplæringstilbud til bosatte enslige mindreårige (EM). Informasjons- og kvalifiseringsprogrammet består i dag av tre deler: Samfunnsguide – veileder for alle bosatte enslige mindreårige, veileder for ansatte miljøterapeuter, samt årsprogram for bosatte unge 16-20 år.

    Arena for kvalifisering lagt til skole (voksenopplæring Helse- og velferd) og felles EM base (Oppvekst). Dette er etablert som et obligatorisk program. I tillegg har EM basen øvrige opplæringstilbud som er basert på frivillighet.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • EM - anskaffelse av fellesboliger for ungdom

    Trondheim fremskaffer hybler i felles bolig på det private markedet for enslige mindreårige i aldersgruppa 16-18 år. Den felles boligen med hybler har plass til 2-3 ungdommer, og anskaffelsene er et samarbeid med Eierskapsenheten i kommunen som bidrar med å finne boligene og lage kontrakter med utleier.

    For å kunne bo i denne boformen skal ungdommen være i stand til å være i et dagtilbud (skole), fungere sosialt med jevnaldrende og forholde seg til boforpliktelser. Ungdom får miljøterapeutisk oppfølging. Det gis i tillegg til individuell oppfølging felles tilbud i boligen som ungdommen må delta i som ukentlig middag, husmøte og aktiviteter.

    Målgruppe er nybosatte enslige mindreårige, og ungdom som har vært i andre bo - og omsorgstilbud etter bosetting.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • EM - Det systematiske kartleggingsverktøyet KLEM

    KLEM (KartLegging Enslige Mindreårige) er et systematisk kartlegginvsverktøy for kartlegging av bosatte enslige mindreårige flyktninger. Det er få kartleggingsverktøy som er spesielt tilpasset denne gruppen. Omsorgsenheten i Trondheim har derfor lagd et spesialdesignet kartleggingsverktøy for denne gruppen som er integrert i den miljøterapeutiske oppfølgingen.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • EM - Etablering av EKV bofellesskap

    Ekv bofellesskap er et litt særegent bofellesskap. Huset består av seks egne leiligheter for ungdommene med kjøkken og bad knyttet til hver enkelt leilighet. I tillegg så er det i huset en personalbase (kontor og møterom) og fellesareal med stue og felleskjøkken. Bofellesskapet driver både individuell oppfølging og gruppetilnærminger. 

    Kommune
    Trondheim kommune
  • EM - husvert og miljøterapeutisk oppfølging

    Privat hybel med husvert tilbys ungdommer som kan bo for seg selv, men som ønsker og trenger noe hjelp og støtte. En husvert er voksne /familier som leier ut hybel/leilighet tilknyttet egen bolig, og som kan bistå leietakeren (ungdommen) i forhold til samtaler/ kontakt, aktiviteter, støtte og oppfølging i begrenset omfang.

    Kommune
    Trondheim kommune