mann på trapp

Bostedsløs

Kartleggingen av bostedsløse høsten 2016 viser en stor reduksjon i antall bostedsløse i alle typer kommuner.

Definisjon bostedsløs

En bostedsløs er en person som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er i følgende situasjoner:

  1. Mangler tak over hodet kommende natt.
  2. Henvist til akutt/midlertidig botilbud (for eksempel natthjem, varmestue, pensjonat, campinghytte).
  3. I fengsel og skal løslates innen to måneder.
  4. I institusjon og skal skrives ut innen to måneder, inkludert ut av barnevernets omsorg.
  5. Midlertidig hos venner, kjente eller slektninger.

Det er et kriterium at man må være i kontakt med eller være kjent av tjenesteapparatet for å bli regnet som bostedsløs, og at man trenger hjelp til å løse boligproblemet. Personer som bor permanent hos nær familie eller pårørende er ikke bostedsløse. Det er heller ikke personer som bor i framleid bolig, studenter eller andre unge som bor på kortidskontrakter.

Fakta om bostedsløse

For sjette gang er antallet bostedsløse personer i Norge kartlagt. Resultatet viser at 3909 personer var uten et fast sted å bo i desember 2016. Det er en nedgang på 36 prosent fra forrige kartlegging, og det laveste antallet siden kartleggingene startet for 20 år siden. Tallene viser en særlig stor nedgang blant barn. I 2012 ble 679 barn registrert som bostedsløse sammen med sine foreldre. I 2016 er dette antallet 229 personer. Innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra, er prioritert i den nasjonale strategien Bolig for velferd.

De fleste bostedsløse bor hos venner/kjente (37%), i midlertidig tilbud (28%), i institusjon (14%), i fengsel (7%), uten overnatting (3%), akutt overnatting (2%) og krisesenter (1%). Viktigste inntektskilde for bostedsløse er sosialhjelp (33%), pensjon/trygd (24%), andre velferdsytelser (15%) og arbeidsrelatert (7%) viser kartleggingen er gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus utført på oppdrag fra Husbanken i 2016. Les mer i rapporten fra NIBR.

Langvarig innsats gir resultater

Siden starten av 2000-tallet har det vært flere statlige satsinger som har hatt som mål å forebygge og redusere bostedsløshet. NIBR mener de gode resultatene kan forklares med den langvarige innsatsen på det boligsosiale feltet. De viser til Husbankens boligsosiale program og kommunesatsing.

Film om det hjemløse mennesket 

Film fra den danske psykiateren Preben Brandt sitt innlegg "Skal brukeren tilpasses systemet eller skal systemet tilpasses brukeren?" på konferanse om nullvisjon for bostedsløshet den 17. januar 2018 i Bergen.

 

Preben forteller om egne møter med bostedsløse og reflekterer om hjelpeapparatets rolle.

Et viktig poeng i foredraget er at brukermedvirkning må ligge til grunn for alle former for tjenesteyting til bostedsløse og andre vanskeligstilte. Dermed blir det en sentral oppgave å håndtere det spennet som oppstår mellom system, profesjonell hjelper og bruker. Tjenestene i kommunene må samtidig som de tilbyr ordinære boliger i ordinære bomiljø, tilby individuell støtte med brukermedvirkning som et bærende prinsipp. 

 

Husbanken innhentet i 2019 erfaringer fra fem kommuner som har satt seg mål om å avskaffe bostedsløshet. Disse kommunene er Stord, Flora, Haugesund, Kristiansund og Sarpsborg. Kommunene er med i Husbankens kommuneprogram, og flere fremhevet kommuneprogrammet som et viktig grunnlag for å sette seg mål om å avskaffe bostedsløshet.

Bolig i seg selv ikke er nok. For å kunne opprettholde boforholdet må brukerne ha tilbud om individuelt tilpassede tjenester.

Alle kommunene har brukt en individbasert tilnærming i kombinasjon med tilpassede oppfølgingstjenester, hvorav tre av dem har brukt Housing First. Ved en individbasert tilnærming reduseres også naboprotester (NIMBY) og det bidrar til normalisering og integrering.

Suksessfaktorene ligger til grunn

Det som de fem kommunene fremhever som avgjørende for at oppnådde gode resultater, var faktorer som langt på vei sammenfaller med faktorene i «Suksessfaktorer for boligsosialt arbeid» omtalt i strategien Bolig for velferd: 

illustrasjon suksessfaktorer

Illustrasjon fra strategien Bolig for velferd, side 25.

I tillegg til disse suksessfaktorene nevnte kommunene flere faktorer som hadde vært avgjørende for at de oppnådde så gode resultater:

  • Kartlegging for god oversikt
    Kartlegging av hver enkelt bostedsløs, ha kontinuerlig oversikt over bostedsløse i kommunen, ha oversikt over egen boligmasse og fremtidig boligbehov.

  • Individbasert tilnærming og målrettet arbeid
    Arbeide målrettet med boligsosialt arbeid over tid, ha oppmerksomhet på individuelle ønsker og behov, etablere én og én, ikke tenke gruppe, oppsøke brukeren der han er, anvende recovery-basert praksis, etablere Housing First-team eller annen individbasert tilnærming, være tilgjengelig for brukerne, ha en boligplan for dem som bor midlertidig, tilby hjelp når noen risikerer utkastelse, utarbeide trygghetsplaner, ha kontakt med spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen i de sakene der det er aktuelt.
  • Boliger
    Ha et helhetlig boligarbeid, bruke ordinære private og kommunale av god standard, bruke boliger integrert i ordinært bomiljø, frigjøre kommunale utleieboliger gjennom leie til eie, la brukeren få velge mellom tilgjengelige boliger, utbedre skader som måtte oppstå på boligene ved hjelp av egne vaktmestere og gjerne i samarbeid med brukere.

  • Tverrfaglig samarbeid og se virkemidlene i sammenheng
    Ha tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsarenaer der en ser ulike virkemidler i sammenheng, inkludert oppfølgingstjenester.

  • Brukermedvirkning
    Metodene som anvendes i de fem kommunene har brukermedvirkning/brukerstyring som bærende element. Dette gjelder også for de to kommunene som ikke bruker Housing First-metoden.

Selv om en kommune på ett tidspunkt oppnår gode resultater innenfor arbeidet med å bekjempe bostedsløshet, kreves det et kontinuerlig arbeid for å opprettholde det gode resultatet. 

Prosjekt bostedsløse (2001 - 2004)

Den politiske prioriteringen av arbeidet med å avskaffe bostedsløse i Norge startet med «Prosjekt bostedsløse» som ble forankret i St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga «Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg».

Prosjekt bostedsløse ble et fireårig nasjonalt forsøksprosjekt gjennomført i syv kommuner (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Tromsø) og tre organisasjoner (Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Sosialtjeneste). Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2004. Målene for prosjektet var:

  • Utvikle og etablere boløsninger og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet.
  • Etablere og prøve ut ulike former for hjelpetilbud i botilbudene.
  • Etablere et formalisert gjensidig, tverretatlig tjenestetilbud.
  • Husbankens tilskudds- og låneordninger skal benyttes.
  • Deltakerne skal delta i kunnskapsinnhenting og formidling under hele prosjektperioden.

Staten gikk inn med driftsmidler til en del av bo- og tjenestetilbudene i kommunene og organisasjonene. Kommunene og organisasjonene brukte Husbankens økonomiske virkemidler til kjøp og/eller bygging og ombygging av boliger. Innsatsen ble koordinert av Husbanken, og evaluert av Byggforsk. Se også evalueringer og rapporter fra prosjektet på husbanken.no.


På vei til egen bolig (2005 - 2007)

Strategien «På vei til egen bolig» viderefører innsatsen fra Prosjekt bostedsløse, men favne bredere. Alle kommuner skulle bli involvert i å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien fulgte opp målsettingene i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, St.meld.nr.6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

Målet for strategien var at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg en bolig og holde på denne. Strategien var et samarbeid mellom fire departement, og arbeidet ble koordinert av Husbanken.

Innen 2007 var målet at:

  • Begjæringer om utkastelser er redusert med 50 prosent og utkastelser med 30 prosent.
  • Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter løslatelse fra fengsel.
  • Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon.
  • Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.
  • Ingen skal tilbringe mer enn tre måneder i midlertidige botilbud.

Strategien Bolig for velferd (2014 - 2020)

Etter gjennomført og evaluert strategi På vei til egen bolig, ble arbeidet med en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, "Bolig for Velferd" (2014-2020) etablert. Her samarbeider fem departementer og seks direktorater. Husbanken en koordinerende rolle.

Strategien bygger på NOU: 2011 Rom for alle.

ACT-team
ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Modellen er utprøvd i mange land med gode resultater for målgruppen, også i Norge.
Bo- og oppholdssteder
Institusjon, fengsel, asylmottak, midlertidig botilbud, egnet og varig bolig.
Bolig
En selvstendig bolig er en bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som kjøkken, stue, soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. Med unntak av institusjon og midlertidig botilbud, regnes alle andre botilbud som boliger.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bostedsløse
Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertid hos nær slektning, med venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning.
Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

Brukerorganisasjoner
Brukerorganisasjoner eller pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene representerer brukergrupper i samfunnsdebatten og i møte med det offentlige. 
BrukerPlan
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og/eller psykiske helseproblem. Verktøyet er utviklet av Helse Stavanger, og kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester.
Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Empowerment
Bygge opp under og styrke lokalbefolkningens engasjement for sitt nærområde. Langsiktig perspektiv.
Ettervern

Tiltak som tilbys personer som oppfølging etter behandling og til barn som har bodd i fosterhjem og i barnevernsinstitusjon. Formålet med å gi ettervernstiltak for personer i aldersgruppa 18-23 år, er for å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. 

FACT-team

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.

FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland og er i mindre grad fulgt av forskning. FACT benyttes overfor en større gruppe pasienter med et bredere spekter av psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer. De fleste steder vil derfor FACT være den mest hensiktsmessige modellen. 

Fengsel
Fengsel er en betegnelse for en form for straff. Fengsel er betegnelse for det stedet, bygningen eller institusjonen, som er innrettet med soning eller annen berøvelse av personers frihet som hovedformål. Formålet er straffegjennomføring.Soningen gjennomføres på høyt eller lavere sikkerhetsnivå, eller i gjennomgangsboliger. Innsatte vil ofte begynne straffegjennomføringen i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Enkelte innsatte kan ha behov for behandling, bo- og/eller arbeidstrening eller annet som ikke kan gis i fengslene. Straffegjennomføringsloven §12 gir mulighet til at innsatte i noen tilfeller kan gjennomføre straffen i en behandlingsinstitusjon.
Garanti (leiekontrakt)
En økonomisk sikkerhet hvor en tredjeperson binder seg til å betale leietakerens forpliktelser om leieavtalen misligholdes. Garantien kan stiles av en bank, et NAV-kontor, en arbeidsgiver eller en bekjent. Garantien og depositumet må til sammen ikke tilsvare mer enn 6 måneders husleie. Garantien kan dekke alle typer krav som følger av leieavtalen, med mindre annet er avtalt. Kommunen kan gi kommunal garanti på for eksempel inntil seks måneders husleie, eller utbetale kontantdepositum tilsvarende inntil seks måneders husleie direkte til sperret depositumskonto.
Housing First

Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett. Bruker skal ha reell medbestemmelse og ikke brukermedvirkning knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få. Metoden har fokus på bedringsprosessen (recovery). NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) er med i et Housing First-nettverk for norske kommuner som har tatt i bruk metoden. 

Husleie
Husleie er det beløpet som leietaker er juridisk pliktig til å betale utleieren ved leie av bolig.
Husleiekontrakt
En husleiekontrakt definerer skriftlig det rettslige forholdet mellom leier og utleier og er et sett med regler, som partene signerer på som bindende.
Individuell plan
Den som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan jfr sosialtjenesteloven § 28. Planarbeidet skal koordineres og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt bruker.
Kommunalt disponerte boliger
Boliger som er oppført eller kjøpt i kommunal regi eller boliger kommunen får tilgang til tilvisningsavtale eller gjennom tildelingsavtale med profesjonelle private utleiere. 
Kriminalomsorgen
Er en felles betegnelse på både friomsorg og fengsel. Kriminalomsorgen skal gjennomføre idømte straffereaksjoner på en måte som motvirker nye straffbare handlinger, stille varetektsplasser til disposisjon for politiet og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet etter endt soning.
Leie før eie for varig vanskeligstilte

Kommunen inngår tidsbestemt leiekontrakt med en husstand, der husstanden får mulighet for å kjøpe boligen etter endt kontraktsperiode, ofte fem eller tre år. Forutsetningen er at husstanden har et potensial for økt inntekt/betjeningsevne til et tilstrekkelig stort boliglån på sikt. I tillegg skal husstanden ha oppfylt en avtale om betaling av husleie og helst sparing. Sparingen kan enten være en del av månedlig husleie eller sparing parallelt. Husstanden får kjøpe boligen til en avtalt kjøpesum ved inngåelse av leiekontrakt. Oppspart egenkapital, startlån og eventuelt tilskudd til etablering brukes for å finansiere kjøpet ved utløp av leieperioden.

Leieavtale
Husleieloven bruker begrepet «leieavtale», og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig «leiekontrakt» mer vanlig. Begge begrep kan brukes.
Leieboer
Person som leier en bolig.
Leiekontrakt
Husleieloven bruker begrepet leieavtale, og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig leiekontrakt mer vanlig. Det har ingen betydning hvilket begrep man bruker.
Leietaker
Person som leier en bolig.
Midlertidig botilbud
Begrepet «midlertidig botilbud» er ikke gitt noen entydig og klar definisjon, og står i en motsetning til begrepet «varig bolig».

I Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) er det lagt opp til følgende forståelse av begrepet: «Midlertidig botilbud er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakt, og omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttidskontrakt og korttidsopphold på institusjon, regnes ikke som midlertidig botilbud.».

Det følger av sosialtjenesteloven § 27 at kommunen har en plikt til «å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». Bestemmelsen oppstiller en plikt til en naturalytelse. Kommunen har et ansvar for faktisk å finne et husvære til den som fyller vilkåret. Bestemmelsen regulerer ikke det avtalerettslige forholdet mellom tjenestemottaker og tilbyder av det midlertidige botilbudet.

Når det snakkes om midlertidige botilbud er det som regel døgnovernattingssteder det siktes til. Døgnovernattingssted kjennetegnes ved at det som regel er et botilbud som er basert på utleie av rom på døgnbasis. Eksempelvis pensjonat, hotell, campinghytte eller tilsvarende der vedkommende disponerer rommet hele døgnet.
Natthjem
Et tilbud der den overnattende ikke disponerer rommet på dagtid. Natthjem og lignende tilbud kjennetegnes ofte av at de tilbyr en seng for natten. Natthjem fyller ikke vilkårene kvalitet etter sosialtjenesteloven § 27. Det er kun et fåtall kommuner som i dag bruker natthjem, selv om en del flere har lignende akuttilbud særlig overfor rusmiddelavhengige som klassifiseres som institusjonstilbud. Her kan den bostedsløse selv i større grad oppsøke tilbudet uten å gå via NAV. Frivillige organisasjoner tilbyr natthjem i de større byene eksempelvis til Rom uten at dette nødvendig inngår i et kommunalt tilbud. Natthjem fyller ikke vilkårene til kvalitet etter sosialtjenesteloven § 27.
Normalisering og integrering
Målsetningen om at mennesker med behov for tilrettelagte tjenester skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljø, ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv.
Oppfølgingstjenester i bolig
Samlebegrep for alle de tjenestene som er nødvendige for å kunne bo.
Recovery

Recovery eller bedringsprosesser er en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Det handler om å jakte på ressurser i seg selv, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Man vil bygge håp om et bedre liv, og å finne frem til omgivelser som gir næring til og styrker den psykiske helsen. Selv om recovery først og fremst er personens egen prosess og arbeidsinnsats, er andre mennesker rundt og de sosiale betingelsene viktige. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv.                                                 

Vanskeligstilt på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige- eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Disse befinner seg i en av følgende situasjoner:

  • uten egen bolig
  • står i fare for å miste boligen sin
  • bor i en uegnet bolig eller bomiljø
Varig bolig
En varig bolig er en egen eid bolig eller en utleiebolig med en ordinær leiekontrakt etter husleieloven, med minst tre års varighet. Leieforhold etter unntaksbestemmelsene i § 11-1 forutsettes være inngått etter de strenge vilkårene loven setter om at «det foreligger særlige grunner». «En tidsbestemt leieavtale inngått i strid med bestemmelsene her, skal anses som tidsubestemt.» Dette betyr at leietaker har et rettslig krav på en varig bolig gjennom et tidsubestemt leieforhold dersom kommunal eller statlig instans bryter vilkårene gitt i husleieloven.
  • Film om Housing First, oktober 2019
    Den norske informasjonsfilmen "Housing First - for å bekjempe bostedsløshet" gir en innføring i modellen og inneholder blant annet intervjuer med grunnleggeren Sam Tsemberis, Petter Dahle i NAPHA og ansatte i kommunene Trondheim, Kristiansund og Bergen.

  • Film om FACT, desember 2019
    Filmen "FACT - hva, hvordan og hvorfor?" gir en god introduksjon til FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling) og hvordan og hvorfor starte opp et slikt arbeid.
  • Trauma and Homelessness, FEANTSA Homeless in Europe magazine, desember 2017.
    Traumer er allment anerkjent som et av de mest presserende helseproblemene. Traumer er et av de mest presserende helseproblemene, og kostnadene ved å ignorere traumer er høye. Det kan føre folk inn og ut av fengsler, sykehus og ut på gaten. Utvikling av traumasensitive tjenester krever ikke enorme ressurser, men krever endring i måten organisasjoner jobber på.
  • Er du bostedsløs?
    Informasjonsside fra Unginfo til deg som har blitt kastet ut av hjemmet ditt eller har akutt behov for hjelp.
  • FNs menneskerettighetserklæring, Artikkel 25.
    Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter
    mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom,
    arbeidsuførhet,
  • Housing First i Sandnes

    Housing first er en metode og holdning når det gjelder bosetting av mennesker med omfattende problematikk knyttet til rus, psykiske vansker og bostedsløshet. Gjennom bosetting i ordinære boliger i ordinære bomiljø og tilgang til fleksible, tverrfaglige, ambulante tjenester kan bostedsløse oppnå varige boforhold.

    • Overordnede prinsipper og modell for varig bosetting av bostedsløse
    • Startet i New York – gode evalueringer – spredt internasjonalt
    • Valgfrihet - brukerinvolvering – ambulante tjenester
    • Motsats til ordinære trappetrinnsmodeller med kvalifisering til bolig
    • Rett og slett: Bolig først!

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Housing First i Stord

    Type tilbod: Buoppfølging
    Målgruppe: Alle vanskeligstilte med buoppfølging
    Stord kommune nyttar Housing First som metode på alle som får buoppfølging. Kommunen tilpassar metoden slik at den kan nyttast på alle innan ROP-feltet. Dette er ein av suksessfaktorane som har ført til at kommunen har null bustadlause.

    Kommune
    Stord kommune
  • Etablering av Housing First i Drammen

    Drammen kommune besluttet å prøve ut Housing First-tilnærmingen som et tiltak innen Boligsosial handlingsplan (2012-2014) for å redusere antall bostedsløse i Drammen kommune. Tiltaket ble prosjektorganisert for en periode på tre år. Prosjektet startet høsten 2013 og ble avsluttet i desember 2016. Prosjektet fikk navnet ”Ditt valg - Bolig først” og ble gjennomført i samarbeid med Husbanken sør. Prosjekteier og styringsgruppe var den samme som for som for Boligsosialt utviklingsprogram. Prosjekteier var rådmannen ved Helse - og sosialdirektør. Drammen kommune, Husbanken og Helsedirektoratet finansierte prosjektet. Gjennom prosjektet har deltagerne fått tett oppfølging basert på brukerstyring, individuelt tilpassede tjenester, bistand til boligfremskaffelse og bistand til å mestre å bo i egen leilighet.

    Kommune
    Drammen kommune
  • DUE - Der Ungdommen Er

    Type tjenestetilbud: Oppfølging i egen bolig
    Beliggenhet: Bergen kommune og omegnskommuner
    Målgruppe: Ungdom opp til 23 år
    Antall deltagere: 80-90
    Bemanning: 22 årsverk
    Tilgjengelighet: Døgnberedskap
    Boligtype: Leie privat
    "Der Ungdommen Er" - DUE er et barnevernstiltak og bo- og nærmiljøtiltak i Bergen kommune. Idégrunnlaget til DUE er å hjelpe ungdom som trenger koordinerte tjenester, der de er, når de trenger det. Det etableres individuelle prosjekter rundt hver enkelt ungdom med utgangspunkt i hans eller hennes individuelle ferdigheter. 

    Kommune
    Bergen kommune
  • Botilbud for ungdom som springbrett til å greie seg selv

    Erfaringene i Bærum kommune er at oppfølgingstiltak for ungdom er lite hensiktsmessig hvis boligsituasjonen er krevende. En tilfredsstillende bosituasjon må til for å lykkes med studier, skole eller arbeidsrettede tiltak. Løsningen i kommunen ble et eget botiltak med hybler, seks måneders leiekontrakt, og gode ressurser til å hjelpe ungdommen videre for egen bolig.

    Ungdomsavdelingen ved NAV Bærum har til enhver tid ca. 15-20 ungdom som er registrerte uten fast bolig. Flere ungdommer har bolig, men de mestrer ikke alle aspekter ved å bo og har dermed behov for oppfølgingstjenester. Ungdommene som tilbys leiekontrakt forutsettes å være i aktivitet på dagtid, som jobb, utdanning eller andre tiltak i regi av NAV.

    Kommune
    Bærum kommune
  • Kartlegging av kommunale boliger og etablering av boligkontor

    Gjennom systematisk kommunal innsats og deltakelse i statlig finansierte utviklingsprosjekter har Verdal kommune høsten 2018 ingen bostedsløse og en bedret situasjonen for vanskeligstilte barnefamilier.

    Kartlegging og veiledning av leietakere og etablering av boligkontor med oppfølging av leietakerne har bidratt til å målet om ingen bostedsløse. Bevisstgjøring rundt bosetting av barnefamilier har ført til at barnefamilier ikke lenger bosettes i kommunale boliger. I tilfeller der barnefamilier må innom kommunal bolig, tilstrebes det å finne bolig i et område som er egnet for barnefamilier, for eksempel områder uten kjent rusmisbruk.

    Kommune
    Verdal kommune
  • Foyer Bodø

    Foyer Bodø er et tilbud til ungdom mellom 16 og 23 år som er - eller står i fare for å bli - bostedsløse, og har behov for hjelp og veiledning. Foyer Bodø er tilknyttet barneverntjenesten i kommunen. Ungdommene som søkes inn i Foyer er allerede i kontakt med NAV, Flyktningkontoret eller Barneverntjenesten i kommunen. Foyer tilbyr bolig, veiledning og bistand til koordinering, tilrettelagt den enkelte ungdommen, slik at det er lettere for ungdommen å få oversikt og ta styring i eget liv. Det skapes et hjem, og endring i eget liv skapes gjennom trygg og god tverrfaglig oppfølging som bidrar til selvstendige unge voksne.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Bostedløse inn i privat leiemarked

    Gjennom målrettet arbeid, omorganisering og forankring i både kommuneledelse og på operativt nivå, har Haugesund klart å bosette 53 bostedsløse på ett år. Eget kartleggingsverktøy er utviklet i samarbeid med Rambøll.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Fra bostedsløs til beboer

    Tromsø Kommune vil gjennom prosjektet «Fra bostedsløs til beboer» styrke det boligsosiale arbeidet overfor bostedsløse i kommunen. Prosjektet skal bidra til å utvikle gode rutiner for samhandling mellom tjenestene på systemnivå, og styrke den individrettede oppfølgingen av de som søker midlertidig botilbud etter § 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Dette skal bidra til raskere overgang til varig bolig for de med behov for bistand. NAV Tromsø og Boligkontoret er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

    Kommune
    Tromsø kommune
  • FRI - fra fengsel til varig bolig

    Kirkens bymisjon Drammen har gjennom nettverket FRI utviklet en metode som tilbyr bolig, arbeid og nettverk for de som løslates fra fengsel. Fra 2016 startet  "FRI barn og familie" med fokus på barn, familie og den innsatte/pasient/deltaker. I 2020 ble tilbudet også utvidet med FRI barn og familie på Hønefoss. FRI er et samarbeid mellom fagfolk og mennesker med erfaringskompetanse. Tidligere domfelte, som har kjempet og valgt bort et liv med rus og kriminalitet, hjelper andre som ønsker seg tilbake til samfunnet etter endt soning. 

    Gjennom de siste 12 årene har FRI utviklet et helhetlig ettervern som gir en reell mulighet for at målgruppen kan etablere seg på nytt i samfunnet. I tillegg har nettverket utviklet et bredt tilbud for barn og familier for å sikre barns beste i deres situasjon, gode relasjoner i tilbakeføring og trygghet for barn og pårørende i løpet de er i.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Fra ungdom til voksen

    Bydel Bjerke hadde behov for å øke innsatsen rundt ungdom i alderen 17-25 år. Det var ønskelig med et tettere samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV. Prosjektet Fra Ungdom til Voksen ble utviklet som en del av Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i perioden 2011-2015. Gjennom deltakelsen i programmet ble prosjektet utviklet, blant annet for å bidra til helhetlig boligsosialt arbeid i bydelen.

    Kommune
    Oslo kommune
  • Bolig Nu

    Prosjektet Bolig Nu i Bodø ble etablert fordi kommunen hadde et ønske om å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig. Man ønsket også å redusere lengden på bo-opphold på pensjonat og hospits, fordi dette er både lite tilfredsstillende for den enkelte, og medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom prosjektet har brukerne fått oppfølging og hjelp til å skaffe bolig og tilpassede tjenester som trengs for å kunne bo.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Montenegro bo- og laverterskelsenter

    Tilbud: Døgnbemannet omsorgsboliger og Lavterskelsenter
    Beliggenhet: Sentrumsnært i et ordinært bomiljø.
    Målgruppe: Mennesker med dobbeltdiagnose i rus og psykiatri (ROP) og andre som ønsker positiv endring i livet.
    Antall: 5 omsorgsleiligheter og en overgangsleilighet i boligen. Inntil 15 personer med rusproblemer som bor i andre boliger og som benytter seg av Lavterskeltilbudet til enhver tid.
    Bemanning: 10 årsverk fordelt på 16 personer inkludert avdelingsleder.
    Tilgjengelighet: Døgnbemanning
    Ferdigstillelse: Januar 2017
    Eieform: Kommunal
    Vi ønsker å trekke frem at Montenegro skal bidra til at brukere oppnår mål som et godt og verdig liv, trygghet og omsorg, et innhold i livet, økt energi og livsglede, og et liv der de tar regien over sitt eget liv.

    Kommune
    Hammerfest kommune
  • Boveileder i NAV i Sandnes

    Brukere i NAV som bor i midlertidig botiltak eller som står i fare for å miste boligen sin, får målrettet bistand til å skaffe seg bolig (primært) i privat leiemarked av boveileder i NAV.

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Eigen avdeling for pasientar med psykiske lidingar og rusproblematikk i sjukeheim

    Stord sjukeheim har ei gruppe i langtidsavdeling for sjukeheimspasientar som har psykiske lidingar og/eller helseproblem grunna langvarig rusavhengighet. Gruppa er tilrettelagt med god kompetanse hos personalet. Sjukeheimen skal no utvidast og i planlegginga av nytt bygg vert ei avdeling utforma med tanke på denne pasientgruppa.

    Kommune
    Stord kommune
  • Oppsøkende behandlingsteam

    Oppsøkende behandlingsteam (OBS) er et samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus. Teamet skal sikre gode og samordnede tjenester for brukere med alvorlige psykiske lidelser med ulik type tilleggsproblematikk, og som gjerne har behov for både oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter

    Frelsesarmeen har nybygd og ombygd et boligkompleks for rusmiddelbrukere. Boligene gir et godt botilbud for 15 brukere med behov for tett oppfølging. Tiltaket reduserer antall bostedsløse i Haugesund kommune, og er i tråd med kommunens boligsosiale handlingsplan.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Tandem Kristiansand kommune

    Tandem er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus HF og Kristiansand kommune om å yte tjenester til en gruppe mennesker som har samtidige rus og psykiske lidelser. Tjenestetilbudet skal omfatte de brukerne som ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelp fra hverken 1. eller 2. linjetjenesten hver for seg.

    Kommune
    Kristiansand kommune
  • Boligtjenesten i Drammen kommune

    Drammen kommune har fått til et relativt velfungerende samarbeid med Kriminalomsorgen, der innsatte blir godt fulgt opp av kommunen ved behov for bolig. Eksempelet beskriver også hvordan Drammen har jobbet med organiseringen og internt samarbeid på tvers for å gi god oppfølging av boligsøkere.

    Kommune
    Drammen kommune
  • Boligsosialt utviklingsprogram Holmestrand 2011-2015

    Grunnet store boligsosiale utfordringer gjennomførte Holmestrand kommune en bred boligsosial satsing gjennom Husbankens boligsosiale utviklingsprogram fra 2011 til 2015. Programarbeidet har vært intensivt og involvert ledere fra ni av kommunens virksomheter. Sammen er lederne ansvarlige for områdene; økonomi, helse, sosial, omsorg, plan og bygg og kommunalteknikk og eiendom. Innsatsområdene for det boligsosiale utviklingsprogrammet strakk seg over alle disse ansvarsområdene, og fra politisk-, via strategisk-, til operativt nivå i kommunen.

    Kommune
    Holmestrand kommune
  • Småhus i Melhus kommune med investeringstilskudd

    Tilbud: Småhus, beboerne har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven.
    Beliggenhet: Fire boliger på to forskjellige sentrumsnære tomter.
    Målgruppe: Personer med sammensatte rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser)
    Antall: 2 boliger på 33 m2 og 2 boliger på 39 m2.
    Bemanning: Ingen fast bemanning, ambulerende team fra enten hjemmesykepleie eller Idrettsveien bofellesskap
    Ferdigstillelse: 2016
    Eieform: Kommunal
    Målsetningen med prosjektet var å utvikle robuste, helsefremmede boliger tiltenkt rusmisbrukere, personer med ROP-lidelser (rus og psykiatri) og andre vanskeligstilte. Prosjektet var samarbeid mellom Melhus kommune, SINTEF Byggforsk og Husbanken. Det er bygd fire boliger på to forskjellige tomter. Det er valgt ulike konsepter med tanke på materialvalg og størrelse på de to boligprosjektene, men målet om å tilpasse bomiljøene til målgruppens behov er felles.

    Kommune
    Melhus kommune
  • Småhus i Ringerike med tilskudd til utleieboliger

    Ringerike kommune har bygd flere typer småhus for bostedsløse. Småhusene er tiltenkt generelt vanskeligstilte, men benyttes i dag primært til personer med rus- og psykiske lidelser. Det er lagt vekt på gode kvaliteter og gjennomtenkte løsninger. En gjennomgående bra standard ute og inne vil gi framtidige reduserte vedlikeholdskostnader.

    Kommune
    Ringerike kommune
  • Småhus i Sandnes med tilskudd til utleieboliger

    Tilbud: Småhus
    Beliggenhet: Variasjon i plassering for å få riktig bolig til personen, og for å unngå utfordringer ved opphoping av beboere og begrense belastning for nærmiljø.
    Målgruppe: Personer av begge kjønn med omfattende rusutfordringer og ev. psykiske vansker.
    Antall: 18 småhus
    Bemanning: Ikke bemanning knyttet til selve boligene. Beboere får tjenester etter HOL, etter behov. I tillegg tilsyn av miljøvaktmester.
    Tilgjengelighet: 3 hus har døgnbemannet base
    Ferdigstillelse: 2012- 2019
    Eieform: Kommunal
    Småhus er små frittliggende boliger for personer med rusproblematikk og eventuelt psykiske vansker. Målgruppen har ofte har vært bostedsløs i lengre perioder. Det har vært utfordrende å finne egnede tomter til dagens småhus, både med tanke på plassering og nærmiljø. Samtidig viser erfaringene at boligene fungerer svært godt når de først er tatt i bruk.

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Erfaringer rundt småhus i kommunene

    Flere og flere kommuner velger å bygge småhus for å få et differensiert boligtilbud. Husbanken har i november 2019 innhentet erfaringer fra kommuner rundt småhus. Totalt 14 kommuner fra hele landet svarte på et spørreskjema. I tillegg har småhus i fire kommuner blitt beskrevet som egne eksempler i Veiviseren. I to av disse eksemplene finansieres småhusene med tilskudd til utleiebolig, og i de to andre med investeringstilskudd fra Husbanken. 

  • Herre i eget hus - småhus med investeringstilskudd

    Tilbud: Småhus med omsorgsstandard på 40 kvadrat, heldøgns tjenestetilbud
    Beliggenhet: Sentrumsnært
    Målgruppe: Personer med rusproblemer og samtidig psykiske lidelser
    Antall: Inntil 6 boliger samlokalisert
    Ferdigstillelse: 2017
    Eieform: Leietakere i kommunal bolig, husleieavtale på tre år

    Som en del av boligutviklingen i Asker kommune, er det kommet på plass et modulbasert småhus med omsorgsstandard som er godkjent av Husbanken for finansiering med investeringstilskudd. Dette er fullverdige boliger som kan tilpasses ut i fra ulike målgruppers behov. Enkelte av boligene kan flyttes til andre kommunale tomter hvis nødvendig. I dette eksemplet er det disse prosjektene som beskrives. 

    Kommune
    Asker kommune
  • Langtidsplasser for personer med rusmiddelavhengighet på Stokka sykehjem

    Langtidsplasser i sykehjem forbeholdt 17 kvinner og menn med rusmiddelavhengighet. Innsøking skjer via bestillerkontor. Sentral koordinator tildeler plassene, i samarbeid med avdelingsleder. Tiltaket er integrert i ordinært sykehjem. Betaler vederlag som i vederlagsforskriften, som i ordinært sykehjem.

    Beboerne har egne rom. Det er ingen nedre aldersgrense. Stort fokus på personsentrert omsorg for å opprettholde pasientens autonomi og verdighet.

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Rett bolig til rett tid på rett sted i Bærum

    Type bo- og tjenestetilbud: Variert bosetting og tette oppfølgingstilbud
    Beliggenhet: Spredt i kommunen
    Målgruppe: Personer med rus- og/eller psykiske lidelser
    Ferdigstillelse: Kontinuerlig prosess

    På bakgrunn av erfaringer og evalueringer av arbeidet innen rus- og psykisk helsearbeid, er det utviklet en modell for differensiert bolig- og tjenestetilbud til innbyggere med særlige behov i Bærum. Boliger og tiltak for bo-mestring tilbys ut fra den enkeltes nåværende og framtidige behov. Når bolig- og tjenestebehovet endrer seg i forhold til mestring og livsendringer, gis beboerne nye tilpassede tilbud. Ambisjonen er at den enkelte som mottar det kommunale tilbudet skal komme videre i livet. Det er lagt stor vekt på nabolagsdialog, spesielt ved bosetting av personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Bolig sees som en forutsetning for å mestre livet og redusere ustabilitet i livet. 

    God tilpasning av tjenester er en del av det kommunale tilbudet. Ambulant oppfølging fungerer som et supplement for en bredde av mulige tjenester. Jfr. bla. FACT-team, som er etablert i Bærum kommune og Bærum DPS (Vestre Viken). Teamet har vært etablert siden oktober 2018.

    Kommune
    Bærum kommune
  • Helhetlig boligsosialt arbeid i Stord

    Tilbud: Helhetlig boligsosialt arbeid
    Målgruppe: Alle vanskeligstilte på boligmarkedet
    Stord kommune jobber helhetlig med boligsosialt arbeid, og planlegger for boliger for alle. Kommunen har organisert seg slik at de jobber effektivt innenfor det boligsosiale arbeidet, samtidig som de har en egen arena for å dele informasjon på tvers i kommunen. Mange vanskeligstilte familier har kjøpt egen bolig, og kommunen har skaffet bolig til alle sine bostedsløse. De bruker Housing First-metoden som tilnærming til alle innen rus og/eller psykisk sykdom med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen jobber aktivt med tilrettelegging av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og informasjonsarbeid overfor hele befolkningen for at flere skal ha en bolig som gjør at de kan bo hjemme uavhengig av livssituasjon. Kommunen har egen rusavdeling på sykehjemmet, for personer med rus og/eller psykiske vansker.

    Kommune
    Stord kommune