Definisjon bostedsløs
En bostedsløs er en person som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er i følgende situasjoner:
- Mangler tak over hodet kommende natt.
- Henvist til akutt/midlertidig botilbud (for eksempel natthjem, varmestue, pensjonat, campinghytte).
- I fengsel og skal løslates innen to måneder.
- I institusjon og skal skrives ut innen to måneder, inkludert ut av barnevernets omsorg.
- Midlertidig hos venner, kjente eller slektninger.
Det er et kriterium at man må være i kontakt med eller være kjent av tjenesteapparatet for å bli regnet som bostedsløs, og at man trenger hjelp til å løse boligproblemet. Personer som bor permanent hos nær familie eller pårørende er ikke bostedsløse. Det er heller ikke personer som bor i framleid bolig, studenter eller andre unge som bor på kortidskontrakter.
Fakta om bostedsløse
For sjette gang er antallet bostedsløse personer i Norge kartlagt. Resultatet viser at 3909 personer var uten et fast sted å bo i desember 2016. Det er en nedgang på 36 prosent fra forrige kartlegging, og det laveste antallet siden kartleggingene startet for 20 år siden. Tallene viser en særlig stor nedgang blant barn. I 2012 ble 679 barn registrert som bostedsløse sammen med sine foreldre. I 2016 er dette antallet 229 personer. Innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra, er prioritert i den nasjonale strategien Bolig for velferd.
De fleste bostedsløse bor hos venner/kjente (37%), i midlertidig tilbud (28%), i institusjon (14%), i fengsel (7%), uten overnatting (3%), akutt overnatting (2%) og krisesenter (1%). Viktigste inntektskilde for bostedsløse er sosialhjelp (33%), pensjon/trygd (24%), andre velferdsytelser (15%) og arbeidsrelatert (7%) viser kartleggingen er gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus utført på oppdrag fra Husbanken i 2016. Les mer i rapporten fra NIBR.
Langvarig innsats gir resultater
Siden starten av 2000-tallet har det vært flere statlige satsinger som har hatt som mål å forebygge og redusere bostedsløshet. NIBR mener de gode resultatene kan forklares med den langvarige innsatsen på det boligsosiale feltet. De viser til Husbankens boligsosiale program og kommunesatsing.
Film om det hjemløse mennesket
Film fra den danske psykiateren Preben Brandt sitt innlegg "Skal brukeren tilpasses systemet eller skal systemet tilpasses brukeren?" på konferanse om nullvisjon for bostedsløshet den 17. januar 2018 i Bergen.
Preben forteller om egne møter med bostedsløse og reflekterer om hjelpeapparatets rolle.
Et viktig poeng i foredraget er at brukermedvirkning må ligge til grunn for alle former for tjenesteyting til bostedsløse og andre vanskeligstilte. Dermed blir det en sentral oppgave å håndtere det spennet som oppstår mellom system, profesjonell hjelper og bruker. Tjenestene i kommunene må samtidig som de tilbyr ordinære boliger i ordinære bomiljø, tilby individuell støtte med brukermedvirkning som et bærende prinsipp.
Husbanken innhentet i 2019 erfaringer fra fem kommuner som har satt seg mål om å avskaffe bostedsløshet. Disse kommunene er Stord, Flora, Haugesund, Kristiansund og Sarpsborg. Kommunene er med i Husbankens kommuneprogram, og flere fremhevet kommuneprogrammet som et viktig grunnlag for å sette seg mål om å avskaffe bostedsløshet.
Bolig i seg selv ikke er nok. For å kunne opprettholde boforholdet må brukerne ha tilbud om individuelt tilpassede tjenester.
Alle kommunene har brukt en individbasert tilnærming i kombinasjon med tilpassede oppfølgingstjenester, hvorav tre av dem har brukt Housing First. Ved en individbasert tilnærming reduseres også naboprotester (NIMBY) og det bidrar til normalisering og integrering.
Suksessfaktorene ligger til grunn
Det som de fem kommunene fremhever som avgjørende for at oppnådde gode resultater, var faktorer som langt på vei sammenfaller med faktorene i «Suksessfaktorer for boligsosialt arbeid» omtalt i strategien Bolig for velferd:
Illustrasjon fra strategien Bolig for velferd, side 25.
I tillegg til disse suksessfaktorene nevnte kommunene flere faktorer som hadde vært avgjørende for at de oppnådde så gode resultater:
- Kartlegging for god oversikt
Kartlegging av hver enkelt bostedsløs, ha kontinuerlig oversikt over bostedsløse i kommunen, ha oversikt over egen boligmasse og fremtidig boligbehov.
- Individbasert tilnærming og målrettet arbeid
Arbeide målrettet med boligsosialt arbeid over tid, ha oppmerksomhet på individuelle ønsker og behov, etablere én og én, ikke tenke gruppe, oppsøke brukeren der han er, anvende recovery-basert praksis, etablere Housing First-team eller annen individbasert tilnærming, være tilgjengelig for brukerne, ha en boligplan for dem som bor midlertidig, tilby hjelp når noen risikerer utkastelse, utarbeide trygghetsplaner, ha kontakt med spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen i de sakene der det er aktuelt.
- Boliger
Ha et helhetlig boligarbeid, bruke ordinære private og kommunale av god standard, bruke boliger integrert i ordinært bomiljø, frigjøre kommunale utleieboliger gjennom leie til eie, la brukeren få velge mellom tilgjengelige boliger, utbedre skader som måtte oppstå på boligene ved hjelp av egne vaktmestere og gjerne i samarbeid med brukere.
- Tverrfaglig samarbeid og se virkemidlene
i sammenheng
Ha tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsarenaer der en ser ulike virkemidler i sammenheng, inkludert oppfølgingstjenester.
- Brukermedvirkning
Metodene som anvendes i de fem kommunene har brukermedvirkning/brukerstyring som bærende element. Dette gjelder også for de to kommunene som ikke bruker Housing First-metoden.
Selv om en kommune på ett tidspunkt oppnår gode resultater innenfor arbeidet med å bekjempe bostedsløshet, kreves det et kontinuerlig arbeid for å opprettholde det gode resultatet.
Prosjekt bostedsløse (2001 - 2004)
Den politiske prioriteringen av
arbeidet med å avskaffe bostedsløse i Norge startet med «Prosjekt bostedsløse» som
ble forankret i St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga «Om fordeling av
inntekt og levekår i Noreg».
Prosjekt bostedsløse ble et
fireårig nasjonalt forsøksprosjekt gjennomført i syv kommuner (Oslo, Bergen,
Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Tromsø) og tre
organisasjoner (Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Sosialtjeneste).
Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2004. Målene for prosjektet var:
- Utvikle og etablere boløsninger og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet.
- Etablere og prøve ut ulike former for hjelpetilbud i botilbudene.
- Etablere et formalisert gjensidig, tverretatlig tjenestetilbud.
- Husbankens tilskudds- og låneordninger skal benyttes.
- Deltakerne skal delta i kunnskapsinnhenting og formidling under hele prosjektperioden.
Staten gikk inn med driftsmidler
til en del av bo- og tjenestetilbudene i kommunene og organisasjonene.
Kommunene og organisasjonene brukte Husbankens økonomiske virkemidler til kjøp
og/eller bygging og ombygging av boliger. Innsatsen ble koordinert av Husbanken,
og evaluert av Byggforsk. Se også evalueringer og rapporter fra prosjektet på husbanken.no.
På vei til egen bolig (2005 - 2007)
Strategien «På vei til egen bolig» viderefører innsatsen fra Prosjekt bostedsløse, men
favne bredere. Alle kommuner skulle bli involvert i å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien fulgte
opp målsettingene i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, St.meld.nr.6
(2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
Målet for strategien var at alle
skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å
skaffe seg en bolig og holde på denne. Strategien var et samarbeid mellom fire
departement, og arbeidet ble koordinert av Husbanken.
Innen 2007 var målet at:
- Begjæringer om utkastelser er redusert med 50 prosent og utkastelser med 30 prosent.
- Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter løslatelse fra fengsel.
- Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon.
- Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.
- Ingen skal tilbringe mer
enn tre måneder i midlertidige botilbud.
Strategien Bolig for velferd (2014 - 2020)
Etter gjennomført og evaluert strategi På vei til egen bolig, ble arbeidet med en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, "Bolig for Velferd" (2014-2020) etablert. Her samarbeider fem departementer og seks direktorater. Husbanken en koordinerende rolle.Strategien bygger på NOU: 2011 Rom for alle.