Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- År 0 - utvelgelse og kommunen kjøper en bolig
- Fase 2
- År 1-4 - husstanden leier boligen og sparer
- Fase 3
- År 5 - husstanden kjøper bolig
- Fase 4
- Etter år 5 - oppfølging etter kjøp
TILBAKE TIL OVERSIKT
Kort beskrivelse av fasen
I år fem (tre) går husstanden fra å leie boligen til å eie den. Husstanden får kjøpe boligen til kjøpesum/markedsverdi i år null. Oppspart egenkapital inngår i finansieringen i tillegg finansiering med ordinær lånefinansiering eller startlån og eventuelt tilskudd til etablering.
Resultater fra fasen
- Husstanden har kjøpt boligen, som er finansiert med oppspart egenkapital, ordinær lånefinansiering eller startlån og eventuelt tilskudd til etablering.
- Husstanden er sikret nødvendig oppfølging i en overgangsfase etter kjøp.
- Husstanden er selvhjulpen økonomisk.
Hvem gjør hva i denne fasen?
- Husstanden har en opsjon på
kjøp av boligen de har leid. De kan altså velge å avstå fra å kjøpe
boligen. Dersom
husstanden flytter ut uten å benytte seg av opsjonen, vil kommunen fortsatt
være eier av en utleiebolig som kan leies ut til nye husstander eller selges i det åpne marked.
- Utløsning av opsjonen er også avhengig av at husstanden får
tilstrekkelig finansiering til kjøp.
- Ved salg innfris lånefinansieringen (grunnlån eller annet lån) og eventuelt tilskudd på eiendommen. Avskrevet tilskudd kan dekke deler av kommunens omkostninger ved kjøp og salg. Uavskrevet tilskudd
må tilbakebetales til staten via Husbanken.
- Husstanden finansierer
kjøpesum og omkostninger for boligen med oppspart egenkapital i form av prisstigning på boligen og lån. Lånet kan være startlån med nedbetalingstid tilpasset låntakerens
økonomiske evne eller lån i ordinær bank, hvis husstanden har mulighet til det. I tillegg kan husstanden eventuelt få tilskudd til etablering.
- Avhengig av
hvilken husleie leieboeren har betalt i leieperioden, vil husstanden kunne oppleve
økte boutgifter i form av avdragsbetaling, etter at kjøpet er realisert. Dette
vil til en viss grad kompenseres gjennom skattefradraget. Opptil 50 års løpetid
på startlånet, delvis finansiering med tilskudd til etablering, samt oppsparte
midler, vil kunne bidra til å holde netto utgift nede.
- Ordninger som sikrer
husstanden mot inntektsbortfall i forbindelse med sykdom og arbeidsledighet er
viktig for å unngå mislighold av boutgifter eller tap av bolig. Dersom
sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ikke er tilstrekkelig for å sikre
nødvendig livsopphold, vil supplerende sosialhjelp i henhold til
Sosialtjenesteloven § 18, Stønad til livsopphold, være et siste alternativ.
- En husstand som ikke har
tilstrekkelig midler til å dekke boutgifter og livsopphold, kan husstanden søke
bostøtte eller NAV om sosialhjelp til dekning av husleie/fellesutgifter samt
renteutgifter på boliglån. Forutsetningen er at det er søkt avdragsfrihet for
lånet i perioden, og at det ikke finnes egnede og rimeligere leieboliger.
Fellesutgifter/husleie og renter på boliglån for en nøktern bolig vil normalt
ligge lavere enn leie av bolig.
- Husstanden kan ha behov for oppfølging i en periode etter boligkjøp.
Aktører
- Kommunens
eiendomsavdeling tilrettelegger for kjøp og eiendomsovertakelse.
- Kommunen sikrer at låntaker er innforstått med ansvar og økonomiske forpliktelser som følger av boligkjøpet.
Brukermedvirkning
Husstanden har satt seg inn i konsekvensene ved boligkjøp, se fase 1 under arbeidsprosessen Bidra til kjøp av bolig med startlån.
Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg
- Rapporten Fra leie til eie
Rapporten beskriver en modell for å øke eierpotensialet hos lavinntektsgrupper. Rapporten er utarbeidet av Husbanken i 2014, og utdyper denne arbeidsprosessen "Leie fø eie for varig vanskeligstilte".
- Veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering
Dette er en hjelp for kommuner i saksbehandling av søknader om startlån for vanskeligstilte på boligmarkedet.
- Husbankens låne- og livsoppholdskalkulator. Her kan du sammenstille låneutgifter med inntekter og satser for livsoppholdsutgifter beregnet av SIFO. Dette beregner et overskudd eller underskudd i sammenheng med et lån.
Finansiering
- Startlån: Startlånet kan bistå vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet. Startlånet kan også bidra til at økonomisk vanskeligstilte kan beholde boligen i vanskelige situasjoner gjennom refinansiering av lån. Ordningen kan også brukes i tilfeller der husstanden får et utgiftssjokk, for eksempel i forbindelse med et ødelagt bad.Vurder også om husstanden på kjøpstidspunktet har mulighet for lån i ordinær finansinstitusjon.
- Tilskudd til etablering i egen bolig: Aarland (2012) skriver at de som får finansiert et ødelagt bad med startlån i mye større grad klarer å sitte på boligen enn de som finansieres dette med forbrukslån. Startlån har mulighet for inntil 50 års løpetid.