1. Forside
  2. Hvordan jobbe med
  3. Leie og kjøp av bolig
  4. Leie til eie for vanskeligstilte (kommunen kjøper først)
  5. År 5 Husstanden kjøper boligen

Leie til eie for vanskeligstilte (kommunen kjøper først)

Fase 3: År 5 - husstanden kjøper bolig

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
År 0 - utvelgelse og kommunen kjøper en bolig
Fase 2
År 1-4 - husstanden leier boligen og sparer
Fase 3
År 5 - husstanden kjøper bolig
Fase 4
Etter år 5 - oppfølging etter kjøp
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

I år fem (tre) går husstanden fra å leie boligen til å eie den. Husstanden får kjøpe boligen til kjøpesum/markedsverdi i år null. Oppspart egenkapital inngår i finansieringen i tillegg finansiering med ordinær lånefinansiering eller startlån og eventuelt tilskudd til etablering.

Resultater fra fasen

  • Husstanden har kjøpt boligen, som er finansiert med oppspart egenkapital, ordinær lånefinansiering eller startlån og eventuelt tilskudd til etablering.
  • Husstanden er sikret nødvendig oppfølging i en overgangsfase etter kjøp.
  • Husstanden er selvhjulpen økonomisk.

  • Husstanden har en opsjon på kjøp av boligen de har leid. De kan altså velge å avstå fra å kjøpe boligen. Dersom husstanden flytter ut uten å benytte seg av opsjonen, vil kommunen fortsatt være eier av en utleiebolig som kan leies ut til nye husstander eller selges i det åpne marked.
           
  • Utløsning av opsjonen er også avhengig av at husstanden får tilstrekkelig finansiering til kjøp. 
           
  • Ved salg innfris lånefinansieringen (grunnlån eller annet lån) og eventuelt tilskudd på eiendommen. Avskrevet tilskudd kan dekke deler av kommunens omkostninger ved kjøp og salg. Uavskrevet tilskudd må tilbakebetales til staten via Husbanken.
           
  • Husstanden finansierer kjøpesum og omkostninger for boligen med oppspart egenkapital i form av prisstigning på boligen og lån. Lånet kan være startlån med nedbetalingstid tilpasset låntakerens økonomiske evne eller lån i ordinær bank, hvis husstanden har mulighet til det. I tillegg kan husstanden eventuelt få tilskudd til etablering.  
                    
  • Avhengig av hvilken husleie leieboeren har betalt i leieperioden, vil husstanden kunne oppleve økte boutgifter i form av avdragsbetaling, etter at kjøpet er realisert. Dette vil til en viss grad kompenseres gjennom skattefradraget. Opptil 50 års løpetid på startlånet, delvis finansiering med tilskudd til etablering, samt oppsparte midler, vil kunne bidra til å holde netto utgift nede. 
           
  • Ordninger som sikrer husstanden mot inntektsbortfall i forbindelse med sykdom og arbeidsledighet er viktig for å unngå mislighold av boutgifter eller tap av bolig. Dersom sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ikke er tilstrekkelig for å sikre nødvendig livsopphold, vil supplerende sosialhjelp i henhold til Sosialtjenesteloven § 18, Stønad til livsopphold, være et siste alternativ. 
           
  • En husstand som ikke har tilstrekkelig midler til å dekke boutgifter og livsopphold, kan husstanden søke bostøtte eller NAV om sosialhjelp til dekning av husleie/fellesutgifter samt renteutgifter på boliglån. Forutsetningen er at det er søkt avdragsfrihet for lånet i perioden, og at det ikke finnes egnede og rimeligere leieboliger. Fellesutgifter/husleie og renter på boliglån for en nøktern bolig vil normalt ligge lavere enn leie av bolig. 
           
  • Husstanden kan ha behov for oppfølging i en periode etter boligkjøp.
 
  • Kommunens eiendomsavdeling tilrettelegger for kjøp og eiendomsovertakelse.
           
  • Kommunen sikrer at låntaker er innforstått med ansvar og økonomiske forpliktelser som følger av boligkjøpet.

Husstanden har satt seg inn i konsekvensene ved boligkjøp, se fase 1 under arbeidsprosessen Bidra til kjøp av bolig med startlån.

 

 

  • Rapporten Fra leie til eie
    Rapporten beskriver en modell for å øke eierpotensialet hos lavinntektsgrupper. Rapporten er utarbeidet av Husbanken i 2014, og utdyper denne arbeidsprosessen "Leie fø eie for varig vanskeligstilte".
  • Husbankens låne- og livsoppholdskalkulator. Her kan du sammenstille låneutgifter med inntekter og satser for livsoppholdsutgifter beregnet av SIFO. Dette beregner et overskudd eller underskudd i sammenheng med et lån.
  • Forskrift om startlån 
  • Forskrift om tilskudd til etablering
  • Startlån: Startlånet kan bistå vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet. Startlånet kan også bidra til at økonomisk vanskeligstilte kan beholde boligen i vanskelige situasjoner gjennom refinansiering av lån. Ordningen kan også brukes i tilfeller der husstanden får et utgiftssjokk, for eksempel i forbindelse med et ødelagt bad.Vurder også om husstanden på kjøpstidspunktet har mulighet for lån i ordinær finansinstitusjon.
  • Tilskudd til etablering i egen bolig: Aarland (2012) skriver at de som får finansiert et ødelagt bad med startlån i mye større grad klarer å sitte på boligen enn de som finansieres dette med forbrukslån. Startlån har mulighet for inntil 50 års løpetid.