illustrasjonsbilde

Eie først

Fase 1: Valg av familie og felles oppstartsmøte

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Valg av familie og felles oppstartsmøte
Fase 2
Saksbehandling og dialog med søker
Fase 3
Bistå i kjøpsprosessen og utstedelse av lånedokumenter
Fase 4
Oppfølging etter kjøp av bolig
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Eie først er eksempel på et konsept der også husstander som er avhengig av (supplerende) sosialhjelp kan få startlån. I slike tilfeller kan startlån løpe avdragsfritt i en avtalt periode fra 0-8 år. NAV kan vurdere å dekke renteutgifter i påvente av at familien får en tilstrekkelig inntekt til å dekke utgiftene selv. Forutsetningene for konseptet er at familien har et sterkt ønske om å eie bolig og at de har et potensial for å bli selvhjulpne på sikt. Det legges til grunn at boutgiftene ved å eie vil være lavere enn å leie en tilsvarende bolig.

Eie først krever at kommunen organiserer arbeidet godt og etablerer en prosjektgruppe med representanter fra de relevante enhetene som følger opp familiens behov.

Resultater fra fasen

  • Familie er valgt ut.
  • Samtykke til deling av opplysninger mellom enhetene er undertegnet av familien.
  • Prosjektgruppen er etablert med representasjon fra relevante enheter og ansvar er fordelt.
  • Familien har søkt om startlån.

  • Korte tidsbegrensede leiekontrakter i både kommunale boliger og i det private leiemarkedet bidrar til at boligeie framstår som en bedre løsning for en familie når det kommer til stabilitet. Det forutsetter imidlertid at boligen som kjøpes er egnet over tid, og at familien får nødvendig oppfølging. Det er helt nødvendig med brukermedvirkning, og at kommunen setter familiens behov i sentrum.
  • Boligkontoret eller NAV mottar forslag på familier som kan være aktuelle for Eie først. Forslagene kan komme fra familiens kontaktperson i HOLF/NAV, barnevern, flyktningetjenesten, psykiatri, skole etc.  
  • Boligkontoret eller NAV velger ut en aktuell familie til Eie først som har behov for en stabil bolig og potensiale for å klare seg selv på sikt.
  • Boligkontoret eller NAV tar initiativ til å etablere en prosjektgruppe som skal bidra med støtte og oppfølging innenfor de områdene familien har behov for hjelp. I prosjektgruppen må det være representanter fra alle de relevante enhetene i kommunen. Det avtales hvem som skal være familiens kontaktperson. Kontaktpersonen koordinerer arbeidet i prosjektgruppen.
  • Kontaktpersonen innhenter samtykke til innhenting og deling av opplysninger fra familien. Se samtykkeskjema under Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg. 
  • Prosjektgruppen gjennomfører et fellesmøte med foreldrene der de kartlegger nåsituasjon og familiens fremtidige ønsker og behov. Med utgangspunkt i dagens boutgifter beregnes familiens lånepotensial. Bruk vedlagte excelark under Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg for å beregne maksimal kjøpesum: Her kan man også se de reduserte boutgiftene etter kjøp. Fremtidige boutgifter må inkludere faste boutgifter og renter og avdrag på lån ved fast rente, og inntil 50-års nedbetalingstid ligger innenfor leieprisen for en alternativt egnet leiebolig.
  • Dersom boutgiftene ikke skal overstige dagens boutgifter, etter en eventuell avdragsfri periode, må nedbetalingstiden reduseres i excelarket. Hvis man for eksempel velger 5 års avdragsfrihet på lånet, kan man i excelarket sette inn 45 års løpetid på lånet. Hvis ikke vil boutgiftene etter avdragsfri periode bli høyere enn dagens boutgift. 
  • Familien må få tilstrekkelig informasjon om de økonomiske rammene for boligkjøp og hva boligkjøp innebærer av forpliktelser og ansvar.
  • Familiens kontaktperson inngår avtale med familien som konkretiserer rammer for boligkjøp og familiens fremtidig ansvar og forpliktelser. Se vedlagte kontraktsforslag under Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg. 
  • Prosjektgruppen inngår avtale om samarbeid og fordeling av ansvar knyttet til familiens behov for oppfølging i kjøpsprosessen, og fremtidig oppfølging knyttet til økonomi, arbeid og barnas behov.
  • Familien søker om startlån elektronisk via husbanken.no. Dette kan eventuelt gjøres med bistand fra kontaktpersonen. 
Familiens behov og medvirkning bør være utgangspunkt for alle tiltak.  

  • Forslag til samarbeidsavtale
    Samarbeidsavtalen skal regulerer samarbeidet og beskrive ansvarsfordelingen mellom de ulike enhetene i kommunen. 
  • Beregning av lånepotensialet
    Skjemaet viser hva familien kan låne ut i fra dagens boutgifter eller en normal markedsleie for en egnet bolig. Ved å eventuelt legge til tilskudd til etablering får man fram rammen for mulig kjøpesum for en aktuell bolig til familien.   

Forskrift om startlån fra Husbanken

Forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Se HB 8.B.29 Retningslinjer om tilskudd til etablering i egen bolig, den sier noe om formålet med ordningen og krav til lånsøkere.

Finansavtaleloven 

Finansavtaleloven skal sikre at lånsøker har nødvendig kunnskap om konsekvenser ved låneopptak.