Eie først - med startlån og tilskudd

Fase 5: Hva krever "Eie først" av kommunene?

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Valg av familie og felles oppstartsmøte
Fase 2
Saksbehandling og dialog med søker
Fase 3
Bistå i kjøpsprosessen og utstedelse av lånedokumenter
Fase 4
Oppfølging etter kjøp av bolig
Fase 5
Hva krever "Eie først" av kommunene?
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Denne fasen synligjør behov for helhetlig tilnærming og tverrfaglig samarbeid i kommunene. Dette var tema Barna først-samling på Gardermoen 2. september 2019 der 33 kommuner fra hele landet var tilstede. I denne presentasjonen er innspillene fra kommunene samlet.

Det kan være risiko knyttet til boligfinansiering for familier med lav og ustabil inntekt, som i mange tilfeller også har andre tilleggsutfordringer. Hva skal til for at kjøp av bolig med startlån skal være forsvarlig?

Klikk på "Hvem gjør hva i denne fasen?" under for å finne ut mer om hva «Eie først» krever av kommunene.

Organisering og forankring

Dersom potensialet i startlånordningen skal utnyttes og startlån skal gis til familier som per i dag ikke oppfyller de tradisjonelle kravene knyttet til betjeningsevne, er det behov for forankring internt i kommunen. Det må være en felles forståelse for at kjøp av bolig er den beste løsningen for familien.

Da må arbeidet organiseres rundt familien med familiens behov i sentrum. Vi snakker om en tilnærming som ligner Askers Velferdslab, nemlig å investere i familien. Dette krever samordning av tjenester og samarbeid på tvers. NAV er en særlig viktig samarbeidspartner her. Det kan være vanskelig å endre arbeidsmetoder raskt. Kanskje bør en tilnærming som Barna først organiseres i et prosjekt.

Oppsummert:

  • god forankring hos politisk og administrativ ledelse
  • samordning av tjenester på tvers av sektorer/boligkoordinator
  • gode arbeidsmetoder og rolleavklaring, men fleksibilitet
  • prosjektorganisering kan generere økonomisk støtte
  • synliggjøring av gode eksempler

Finansiering og risiko

Kommunene sier også at dersom finansiering av bolig skal være forsvarlig for disse familiene, må kommunen ha god kunnskap om både familiens behov, tilgjengelige virkemidler og boligmarkedet. Virkemidlene må ses i sammenheng og det må gis tilpasset veiledning og oppfølging både før under og etter kjøp av bolig. Mange familier har behov for hjelp til å øke inntekten og nedbetale gjeld før de kan bli boligeiere. Tilskudd er et viktig risikodempende tiltak som kan gjøre finansieringen forsvarlig.

Oppsummert:

  • god kunnskap om familiens behov, tilgjengelige virkemidler og boligmarked
  • helhetlig virkemiddelbruk
  • tilpasset veiledning og oppfølging
  • hjelp til økt inntekt – utnytte familiens potensial
  • bruk av tilskudd

Oppfølging

Kjøp av bolig er den største investeringen de fleste av oss gjør. Det innebærer et ansvar både for bolig og betjening av boutgifter over lang tid framover. Det er derfor en absolutt forutsetning at familien virkelig ønsker å kjøpe bolig og at de forstår hvilke ansvar boligkjøpet innebærer. Vi må ikke behandle folk inn i boliger med boliglån på 2-3 millioner. Brukermedvirkning er avgjørende. Vi må også vurdere inntektspotensial og motivasjon og mulighet for arbeid. Mange familier vil trenge tett oppfølging både før under og etter boligkjøp. Samarbeid mellom ulike instanser i kommunen er viktig. Å ha NAV på laget er særlig viktig både for å sikre utgiftsdekning ved inntektsbortfall og for å sikre nødvendig hjelp til arbeid og utnyttelse av inntektspotensial.


Oppsummert:

  • Familien må ha motivasjon for boligeie og arbeid.
  • Kommunen organiserer møter rundt familien – brukermedvirkning.
  • Oppfølging og veiledning i hele prosessen basert på familiens behov.