To hender som holder hverandre oppå pappkasse
ARBEIDSPROSESS

Bidra til leie av privat bolig

Kort om arbeidsprosessen

Bruk av det private utleiemarkedet bidrar til å dempe presset på kommunale boliger. Ved å benytte seg av det private marked får boligsøker flere valgmuligheter, og kommunen har større mulighet for å finne egnet bolig. Det bidrar også til mer differensierte bomiljøer og økte muligheter for integrering.

Hvis leietaker får bedre økonomi må de flytte ut av en kommunal bolig, mens når de leier privat kan de fortsette å bo i boligen.

Bakgrunn

Kommunene kan ha begrenset tilgang på kommunale boliger, og er derfor avhengig av å bruke det private leiemarkedet for å skaffe bolig til vanskeligstilte.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kartleggingsprosess
Fase 2
Finne egnet bolig og visning
Fase 3
Kontraktsinngåelse, depositum og garanti
Fase 4
Overtakelsesprosess og innflytting
Fase 5
Oppfølging og utflytting
Balansert leiekontrakt
Leiekontrakt som er balansert i forhold til rettigheter og plikter for utleier og leietaker.
Bofelleskap
I et bofellesskap bor flere mennesker sammen uten å være samboere eller familie. Boligen har noen fellesfunksjoner, som kjøkken og bad.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bostedsløse
Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertid hos nær slektning, med venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning.
Depositum
Depositum er en økonomisk sikkerhet som leietakeren gir utleieren ved å sette et pengebeløp på en sperret depositumkonto i leietakerens navn og er omtalt i Husleieloven § 3-5. Beløpet skal dekke eventuelle kostnader som følger av leietakers mislighold som manglende betaling eller skader på boligen. Depositumet tilhører leietaker, og det er ulovlig for utleieren å motta beløpet kontant eller å sette det på sin egen konto. Depositumet kan maksimalt tilsvare seks måneders husleie. Ved leieforholdets slutt er hovedregelen at partene sammen kontakter banken og fordeler depositumet slik de er enige om. Depositumet skal være til sikkerhet for skyldig leie, skader på eiendommen og andre krav utleieren kan få etter leieavtalen.
Framleie
Når leietakeren selv leier ut hele eller deler av husrommet, er det framleie. Leietakeren må som hovedregel ha utleierens samtykke for å framleie. I noen framleiesituasjoner kan utleier ha begrenset mulighet for å nekte. Dette gjelder blant annet ved tidsbestemte leieavtaler (Husleieloven §§ 7-2 – 7-5). Det gjelder også særregler for framleie av del av bolig, framleie av bolig ved midlertidig fravær og ved utleie av bolig etter kap. 11 i Husleieloven. Også kommuner kan leie og framleie.
Garanti (leiekontrakt)
En økonomisk sikkerhet hvor en tredjeperson binder seg til å betale leietakerens forpliktelser om leieavtalen misligholdes. Garantien kan stiles av en bank, et NAV-kontor, en arbeidsgiver eller en bekjent. Garantien og depositumet må til sammen ikke tilsvare mer enn 6 måneders husleie. Garantien kan dekke alle typer krav som følger av leieavtalen, med mindre annet er avtalt. Kommunen kan gi kommunal garanti på for eksempel inntil seks måneders husleie, eller utbetale kontantdepositum tilsvarende inntil seks måneders husleie direkte til sperret depositumskonto.
Husstandsfelleskap
Når en leietaker deler bolig med andre og har en viss grad av felles husholdning, betegnes det som et husstandsfellesskap.
Husstandsutvidelse
Leietakeren har rett til å la visse personer flytte inn i boligen og dele boligen med disse. Dette gjelder leietakerens ektefelle eller samboer, leietakerens egne eller ektefellens/samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje samt fosterbarn. Alder er i denne sammenheng uten betydning. Det kreves ikke at husstandsfellesskapet må være varig. Leietakeren trenger ikke utleierens godkjenning, men bør likevel varsle utleieren om hvem som tas opp i husstanden.
Ikke-profesjonell utleier
Enkeltpersoner som leier ut en leilighet eller boenhet tilknyttet egen bolig, uten at det kan kalles næringsvirksomhet.
Leieavtale
Husleieloven bruker begrepet «leieavtale», og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig «leiekontrakt» mer vanlig. Begge begrep kan brukes.
Leieboer
Person som leier en bolig.
Leiekontrakt
Husleieloven bruker begrepet leieavtale, og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig leiekontrakt mer vanlig. Det har ingen betydning hvilket begrep man bruker.
Leietaker
Person som leier en bolig.
Profesjonell utleieaktør
Firma som tilbyr privat boligutleie, gjerne også næringsutleie, eiendomsutvikling og større byggeprosjekter. Kan også være ideelle, frivillige organisasjoner med boligutleie for en spesiell gruppe. Aktørene kan være kjent av kommunen fra før, eller lokaliseres gjennom internett eller nettverk.

Boligsøkeren bør være tett involvert og med i hele prosessen.

Både DUE (Der Ungdommen Er) i Bergen og metoden Housing First vektlegger at søker selv skal velge bo-område og bolig selv. Dette viser seg å øke motivasjonen til å ivareta boforholdet på en god måte.

Boligsøker skal involveres i prosessen med å finne aktuelle utleieboliger og delta på visning. Han eller hun må også involveres i vurderingen av boligens egnethet.

I henhold til husleieloven § 2-2 skal husrommet ved innflytting være ryddet, rengjort og i vanlig god stand. Tak og vegger skal være tette, vinduene hele, og ytterdør skal være låsbar. Husrommet må ha samme kvaliteter som lignende husrom, og må oppfylle de krav som stilles i de lover, forskrifter og offentlige vedtak som gjelder bygningen. Mangler kan være fysiske, hvis man mangler for eksempel et dørhåndtak. Boforholdene kan ha kvalitetsmangler i form av støy eller lukt. Rettslige mangler kan være at utleieren ikke har adgang til å leie ut leiligheten, eller at utleieren leier ut leiligheten til tross for at den ikke er godkjent for beboelse.

Er ikke annet avtalt, skal leieboligen med tilbehør være i samme stand som ved overtakelsen ved utflytting, med unntak av alminnelig slitasje og elde, og de mangler utleier selv plikter å utbedre. Husrommet skal være ryddig og rengjort, med mindre annet er avtalt. Dette gjelder uavhengig av hvilken tilstand husrommet var i da leietaker selv overtok boligen (Husleieloven § 10-2).

Økonomisk sosialhjelp fra NAV 

Om husstanden ikke har tilstrekkelig med egne midler kan personen(e) har rett på økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

Bostøtte

Husstander med lav inntekt og høye boutgifter kan få bostøtte til å dekke deler av boutgiftene sine. Statlig bostøtte gjelder for alle leieforhold.

Kommunal bostøtte 

Kommunal bostøtte finnes i enkelte kommuner som her i et eksempel fra Oslo kommune. 

Startlån

Startlån kan også brukes til depositum og garanti. 

Tilskudd til tilpasning

Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at du kan fortsette å bo i den, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan gis både til eid og leid bolig, men ved leid bolig forutsetter dette avtale med boligeier. Tilskuddet kan kombineres med tilskudd til utredning og prosjektering.

Fra 01.01.2020 er navnene på disse tre tilskuddene: Kommunale boligtilskudd. Da er det ikke lenger Husbanken som fordeler disse tilskuddene. Kommunene får da dette overført i sitt rammetilskudd og må budsjettere bruken av midler til disse formålene. 

  • Prosjekt Hjemveien II

    Prosjektet Hjemveien II ble etablert fordi man så et behov for å formidle mer kunnskap til våre leietakere i kommunal bolig om andre fremtidige bo-muligheter. En mulig måte å gjøre dette på var med hjelp av en veileder med informasjon, som er enkel å ta i bruk. Bydel Grorud, bydel Søndre Nordstrand, bydel Vestre Aker, bydel Ullern og Velferdsetaten dannet et prosjektteam. Sammen ble det enighet om at en digital redigerbar veileder, med et interaktivt format, kunne være en god løsning. Denne pdf-filen sendes til våre leietakere som en link med vedtaket når de får utdelt kommunal bolig.

    Kommune
    Oslo kommune
  • På lag med kommunen - en veileder for private utleiere

    Velferdsetaten i Oslo kommune har i samarbeid med bydel Alna utarbeidet en veileder i pdf-format som veileder småskalutleiere i avgrensede områder som vil samarbeide med den lokale bydel/kommune. Veilederen gir en innføring i lover og regler, samt tips om hvordan være en god utleier. I veilederen inviteres de private utleiere til et samarbeide med kommunen, som en trygg og forutsigbar samarbeidspartner. Veilederen kan redigeres til lokale forhold.

    Kommune
    Oslo kommune
  • 22B Kontaktsenter - studenter som rollemodeller i bofellesskap

    22B Kontaktsenter driver forebyggende arbeid blant ungdom i Trondheim sentrum. Målgruppen er ungdom i alderen 15 – 23 år. Tiltaket består av miljøarbeid, oppfølgingsarbeid, arbeidstrening og et boligarbeid. 22 B Kontaktsenter eies av Salem Menighet i Trondheim, og har et formalisert samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim Torg kjøpesenter.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Boveileder for ungdom

    Utekontakten i Bergen har laget en veileder for ungdommer som skal flytte for seg selv for første gang. Tittelen på veilederen sier det meste: «Tusen ting å huske på». Overgangen til egen bolig kan være vanskelig. Boveilederen skal være en støtte i prosessen og gir tips om alt fra leting på Finn.no og visninger, til praktiske gjøremål som strømavtale og rydderutiner.

    Kommune
    Bergen kommune
  • DUE - Der Ungdom Er

    «Der Ungdom Er» - DUE har siden 2003 utviklet en modell- og metodehåndbok for å etablere individuelle prosjekter rundt hver enkelt ungdom med utgangspunkt i hans eller hennes individuelle ferdigheter. Idégrunnlaget til DUE er å hjelpe ungdom der de er. DUE er et barnevernstiltak og bo-og nærmiljøtiltak i Bergen kommune, og det driftes av Utekontakten i Bergen.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Bosetting av flyktninger i privat leiemarked

    God organisering internt i kommunen og tett samarbeid på tvers har bidratt til at kommunen har opparbeidet seg en stor portefølje av private utleieboliger. Boligene leies av kommunen og fremleies til flyktninger i introduksjonsprogrammmet. I tillegg har kommunen ulike oppfølgingstjenester og bo-oppfølging for å bidra til integrering og god bruk av boligene.

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Bolig Nu

    Prosjektet Bolig Nu i Bodø ble etablert fordi kommunen hadde et ønske om å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig. Man ønsket også å redusere lengden på bo-opphold på pensjonat og hospits, fordi dette er både lite tilfredsstillende for den enkelte, og medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom prosjektet har brukerne fått oppfølging og hjelp til å skaffe bolig og tilpassede tjenester som trengs for å kunne bo.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Boveileder i NAV i Sandnes

    Brukere i NAV som bor i midlertidig botiltak eller som står i fare for å miste boligen sin, får målrettet bistand til å skaffe seg bolig (primært) i privat leiemarked av boveileder i NAV.

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Boligskolen SAFIR

    Boligskolen er et av Safirs tilbud til personer som ønsker å mestre en rusfri hverdag. SAFIR er et sosialt nettverkstilbud der tidligere rusavhengige, frivillige og ansatte skaper et rusfritt miljø. Boligkolen på SAFIR har som mål å gi tidligere rusavhengige mulighet til å få kunnskap og mot til bedre å takle sine boligsosiale utfordringer og dermed også øke sin hverdagsmestring. Dette legges det til rette for i rusfrie rammer på SAFIR. LÆRE, VÆRE, GJØRE sted.

    Kjernen i Boligskolens arbeid og metode er en ressursgruppe satt sammen av 4-5 frivillige med ruserfaring og en ansatt koordinator. Den erfaringskompetansen de frivillige med ruserfaring sitter med er selve suksessfaktoren i alt arbeidet som gjøres. De er med i planlegging, gjennomføring og evaluering av alle boligskolens kurs.

    Les mer om Safir her

    Kommune
    Oslo kommune
  • Boligskolen for flyktninger i Rana

    Målet for prosjektet Boligskole for flyktninger i Rana er å øke kompetansen hos flyktningene i deres boligkarriere, samt å styrke bo-oppfølging og veiledning i bolig. Et annet mål var å øke gjennomstrømningen i Flyktningetjenestens gjennomgangsboliger, slik at de kunne fristilles til nye bosettinger. Tiltak i prosjektet skulle bidra til det boligsosiale arbeidet i kommunen, slik at vi opprettholder Rana kommunes visjon om at ‘’alle skal bo trygt og godt’’.  

  • Boligskolen Hamar

    Mange av Hamar kommunes kommunale leietakere har behov for økt kunnskap i det å bo. Flyktninger som kommer til Hamar er ukjente med norske boligforhold. Av den grunn besluttet Hamar kommune å etablere en boligskole hvor deltakerne skulle lære det mest grunnleggende knyttet til bruk og vedlikehold av bolig.

    Boligskolen har vært et samarbeid mellom Boligsosial avdeling, Hamar læringssenter og Flyktningkontoret. Tiltaket er i dag implementert i undervisningen som blir gitt flyktninger på introduksjonsordning og er en del av den ordinære driften. Hamar kommune jobber i dag med å utvide og tilpasse tiltaket til andre målgrupper.

    Kommune
    Hamar kommune
  • Boligskole Oslo

    Velferdsetaten samarbeider med Voksenopplæringen i Oslo, som har ansvar for introduksjonsordningen. Det er gjennomført undervisning i skoletiden ved intro, der flyktningene har fått opplæring i viktige ferdigheter og kunnskap som kreves for å bo i Norge. Brann- og redningsetaten, Boligbygg KF, Renovasjonsetaten og andre har gitt praktisk innføring i områder som er grunnleggende. Husbanken har holdt workshop med bruk av «Sjef i eget liv». Boligbygg KF har stilt en treningsbolig til disposisjon der deltagerne har fått kurs i praktiske tema. 

    Kommune
    Oslo kommune
  • Bostedløse inn i privat leiemarked

    Gjennom målrettet arbeid, omorganisering og forankring i både kommuneledelse og på operativt nivå, har Haugesund klart å bosette 53 bostedsløse på ett år. Eget kartleggingsverktøy er utviklet i samarbeid med Rambøll.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • STULI - særskilte tiltak for ungdom i Lister - et boligsosialt prosjekt

    Formålet med prosjektet var å utvikle en metodehåndbok – et verktøy med tips og råd for ansatte som jobber med ettervernsarbeid i barnevernet og annet boligsosialt arbeid. Metodehåndboken inneholder rutiner og tiltak som retter seg mot ungdom i Lister barnevern mellom 16 og 23 år, som ikke kan bo hjemme. Ønsket var å lage gode lokale løsninger som et alternativ til statlige barneverntiltak (institusjonsplassering). Forskjellige boformer med forskjellig grad av oppfølging er vurdert. Metodehåndboken inneholder videre tiltak som retter seg mot dagtilbud, sosialt liv, økonomi og generell livskvalitet.

    Kommune
    Farsund kommune