4.4 Personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser

Personer med rusmiddelavhengighet


Egen rusavdeling på sykehjem

I de fleste kommuner er eldre rusavhengige henvist til det ordinære tilbudet, inkludert ordinære sykehjem. De mest velfungerende av de eldre personene med rusmiddelavhengighet vil kunne benytte seg av dette tilbudet. Likevel nevner Opptrappingsplanen at det trengs økt kunnskap i det ordinære tilbudet for å dekke behovene til personer med rus og/eller psykiske vansker.  

Imidlertid ser det ut til at det i en del tilfeller vil være behov for en egen sykehjemsavdeling for personer med rus og eventuelt psykiske vansker. Dersom kommunen oppretter en egen rusavdeling på et sykehjem, får pasientene et tilpasset helse- og omsorgsbehov der rusfrihet ikke er et krav.

En rusavdeling på sykehjem må sees i sammenheng med de andre tilbud kommunen har. Et godt og riktig oppfølgingstilbud i hjemmet og tilpassede boliger vil trolig redusere behovet for sykehjem for denne gruppen, som for alle andre. Det er viktig å ha et bredt spekter av tilbud innenfor et helhetlig boligsosialt arbeid.

Ved etablering av «ordinære» sykehjemsplasser bør det vurderes om rusavhengige skal få en egen avdeling med tilpasset helse- og omsorgsbehov. Hvis en kommune planlegger sykehjemsplasser spesifikt for en konkret målgruppe, må både generelle kriterier for sykehjem og særlige behov for målgruppen ligge til grunn. Husbanken anbefaler fleksible planløsninger som gjør det mulig å tilpasse for konkrete målgrupper med enkle grep. Ved å organisere botilbud i mindre grupper er det mulig å tilpasse tilbudene med relativt små endringer.

Se eksempel fra rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger i Veiviseren.


Personer med psykiske lidelser

Det er delte meninger om hvilke boligløsninger som anses som gode for denne målgruppen. Personer blir vurdert individuelt, og de blir tilbudt kommunale tjenester tilpasset sitt behov.

Vanligvis blir de fleste tilbudt bolig i bofellesskap med tjenester. Trondheim kommune har god erfaring med å tilby kommunal korttids etterbehandlingsopphold på inntil 4 uker. Etter dette oppholdet blir personen tilbudt å flytte tilbake til egen leilighet, eller de får tilbud om annen ordinær leilighet i ordinære borettslag. Korttidstilbudet blir gitt for å kunne vurdere situasjonen og tilby individuelle kommunale tjenester tilpasset den enkelte. Tjenestetilbudet kan så bli videreført når vedkommende har flyttet tilbake i egen bolig. Studier kan tyde på at også personer med alvorlige psykiske lidelser foretrekker å bo i ordinære boliger og bomiljø. Tryggheten som blir skapt i en ordinær bosituasjon gir mulighet for daglige aktiviteter, dette styrker opplevelsen av mestring og kan på sikt føre til en reduksjon i behovet for tjenester.

fasade og fellesrom
Bekkeblomvegen i Nesodden kommune er boliger for unge med psykiske problemer. Bygningene og utearealene er utformet med tilgjengelighet for rullestolbrukere, orienteringshemmede (syn og hørsel). Fellesarealene fungerer som en nøytral møteplass for sosiale aktiviteter og felleskap. Foto: Mathab Aslam

Personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser (ROP)

ROP-pasienter kjennetegnes ved at de er rusmisbrukere og har psykisk lidelse.Tilbud om oppfølging i selvstendig bolig eller gjennom bofellesskap, bør være tilgjengelig for alle som trenger det. Selv om en bolig i utgangspunktet ikke er definert som en behandlingsarena, vil en bolig med oppfølging kunne føre til bedret funksjon og livskvalitet.

Enkelte grupper av ROP-pasienter vil ha behov for bofellesskap med dag- eller døgnbemanning. For tverrfaglige oppsøkende team, som for eksempel ACT- og FACT-team, vil boligen være en viktig arena for kontaktetablering og ulike behandlingsmetoder.

For ROP-pasienter kan det være nødvendig å bygge boliger som tar hensyn til at mange av dem er svært sårbare. Utformingen av boligen, antall boenheter, planlegging av fellesarealer og hvilken funksjon de skal ha er viktig for å skape gode bomiljøer. Det er et større behov for individuelt baserte botilbud enn store botiltak. 

Noen personer vil ha dårlig kontaktevne, da vil en selvstendig bolig kunne forsterke ensomhet. I disse tilfellene vil samlokaliserte boliger, eventuelt med fellesarealer og personalbase, kunne være et godt tilbud. Men samlokalisering med fellesarealer kan også øke konfliktnivået. Derfor er det viktig å ta beboerne med på råd.

to hus
Små og kompakte boliger med skjermet atkomst og integrert i vanlig boområde på Hønefoss i Ringerike kommune. Foto: Lars Gullbrekken                     

 

Personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser som har behov for akutt hjelp

Kommunal akutt døgnplass (KAD) er et kommunalt tiltak (institusjonsplass) som skal bidra til at sykehussenger brukes riktig og effektivt. Det er et tilbud til pasienter som trenger døgnkontinuerlig omsorg, behandling og oppfølging, men som ikke trenger å ligge på sykehus.
 
Pasienten er i en tilstand eller situasjon der behandling og/eller døgnkontinuerlig helsehjelp er nødvendig, uten unødvendig venting. Kommunene velger selv hvordan de organiserer KAD-plasser, men lovkrav om faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet skal oppfylles, jamfør Helse- og Omsorgstjenesteloven § 4-1.
 
Disse KAD-plassene tilbys personer som har:
  • Avklart tilstand og/eller diagnose, hvor hovedproblemet er forverring av kjent psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet, ofte med akutt funksjonsnedsettelse på ulike livsområder.
  • Funksjonstap som kan skyldes utenforliggende forhold: konflikter, stress eller psykososiale krisesituasjoner.
  • Hjelpebehov fordi omsorgspersonen er indisponert.
  • Behov for hjelp til å ivareta egenomsorg og trenger støtte og hjelp til å mobilisere egne ressurser i en vanskelig livssituasjon.
  • Behov for hjelp til å opprettholde nære relasjoner til pårørende/andre i en psykisk krise eller ved tilbakefall til skadelig rusmiddelmisbruk.
  • Behov for kortvarig innleggelse i et trygt miljø.

 

Aktivitetsbehov for personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser

Dagaktivitetssenteret for personer med psykiske lidelser er et aktivitets- og fritidstilbud. Her legges det blant annet vekt på nettverksbygging og sosiale relasjoner. Hensikten er å gi bedre livskvalitet og forebygge isolasjon og ensomhet. Det bør legges det stor vekt på brukermedvirkning. Det vil si at brukerne er med på å utforme og ta ansvar for de aktivitetene som iverksettes.

Aktivitetsgruppene bygger på brukernes egne ressurser og er med på å gi en positiv opplevelse av mestring og samhørighet. Aktivitetssenteret bør være åpent hver dag og har som målsetning å bedre brukernes psykiske helse ved å tilby hverdager med et meningsfylt innhold.

Dagaktivitetssenter for rusmiddelavhengige bør være et lavterskeltilbud der brukere kan få mat, klær, veiledning og rådgivning. 

Enkelte kommune tilbyr gruppeaktiviteter, arbeidstrening, motiverende samtaler og generell oppfølging av helseutfordringer. Målet med gruppene er at de skal være en sosial arena for mennesker som trenger det i trygge rammer. Har man behov for å være deltaker på grupper med Psykisk helse- og rusteam, bør det være enkelt å søke om deltakelse. Lokaler for dagaktivitetstilbud kan finansieres med Husbankens investeringstilskudd. Se kriterier for utforming av dagaktivitetsentre i kapittel 4.

I tillegg til de spesifiserte arealene/aktiviteter bør lokaler for dagaktivitetstilbud for denne målgruppen ha:

  • rom hvor brukere kan hvile/sove
  • et samtalerom med mulighet for skjermet samtale tilbys
  • dusj- og vaskemuligheter, tilbud om enkel fotpleie og hud- og hårstell