4.2 Personer med demens

Tilrettelegging for personer med kognitiv svikt er et generelt krav ved planlegging av omsorgsboliger og sykehjem, og er beskrevet tidligere i veilederen.


Teksten har denne inndelingen:

 
De generelle kriteriene for omsorgsplasser til eldre, inkludert generell tilpasning til kognitiv svikt er beskrevet i kapittel 4.1.


Om demens

I de tidlige fasene av sykdommen kan mange personer med demens bli boende der de er kjent, enten i egen bolig eller ordinære omsorgsboliger. Det finnes en rekke tekniske hjelpemidler for støtte i hverdagen.

 Kurve utvikling av demens

Figur: Kurven viser utvikling av demens ved Alzheimer sykdom. Den illustrerer hvorfor man må tilrettelegge for demens generelt, men også at det kan være behov for spesielt tilrettelagte tilbud i siste fase (i rød ramme).

I de siste fasene av sykdommen kan det være behov for omsorgsboliger i kollektiv eller i institusjon. Det er da behov for omfattende hjelp og tilsyn hele døgnet. Normalisering og integrering er et overordnet mål også ved planlegging av tilbud til personer med demens. Dette kan bety bokollektiv integrert i ordinære bomiljø, eller botilbud lokalisert i nærheten av knutepunkt som gir mulighet for å kunne delta eller se på andre aktiviteter sammen med ansatte eller pårørende. Normalisering ligger også til grunn for utforming av selve botilbudet, fordi det er en overordnet målsetting at eldre skal kunne opprettholde et så normalt liv som mulig. Dette vil i praksis si at det legges vekt på å kunne se på og delta i hverdagslige gjøremål, mest mulig likt det de har vært vant til i tidligere liv.

Svært mange med demens forteller om en økende opplevelse av å føle seg utenfor. De føler at de på grunn av sin sykdom gradvis mister tilhørigheten til folk rundt seg og til samfunnet. Utviklingen av demens har gitt dem en følelse av å ikke lenger være normale." Demensplan 2020

Til topp >

 

Bokollektiv eller sykehjem tilrettelagt for personer med omfattende demens

I de siste fasene av sykdommen kan det være behov for spesielt tilrettelagte botilbud eller institusjonsplasser. Vi snakker da om personer med omfattende hjelpebehov og behov for tilsyn hele døgnet.

Det er mange norske kommuner som har lang og god erfaring med små bokollektiver for personer med demens. Bruk de generelle kriterier for utforming av bokollektiv/bofelleskap og tilrettelegg for tiltak som bidrar til økt trygghet.

Fasade og fellesområde Eplehagen
Fra Eplehagen bofelleskap i Sarpsborg, der de har lang erfaring med å jobbe med personsentrert omsorg. Dette er et lite anlegg med to bokollektiv for personer med demens. Boliganlegget har hjemlig preg både ute og inne. Foto t.h.: Fredrik Lied. Foto t.v.: Karin Høyland


Hvordan organisere bokollektivet for dement

Botilbud for denne gruppen skal organiseres som tette bokollektiver med nærhet til fellesareal hvor det er personale. Forskning viser at færre personer og avgrensede omgivelser kan øke opplevelsen av kontroll og trygghet. Omgivelsene og tjenesteorganisering skal legge til rette for et hverdagsliv og omgivelser som, så langt som mulig, minner om det liv de har levd tidligere. Dette betyr fysiske omgivelser med en hjemlig atmosfære og med tilrettelagte og attraktive uteområder, helst i kjente omgivelser i nærmiljøet. Erfaringene viser at frihet til å komme ut og bevege seg ute kan redusere uro og stress.

Det har stor betydning at det er en hjemlig atmosfære både i forhold til interiør og eksteriør. Dette omfatter også størrelser og volum av rom samt tilgang på dagslys og kunstig belysning. Når flere bogrupper blir organisert i tilknytning til hverandre, gir det mulighet for aktivitetsrom og fellesfunksjoner som kan brukes av flere bogrupper.

Personalet skal enkelt kunne gå mellom de ulike bogruppene i hele anlegget. Eventuelle utvendige forbindelser skal så langt det er mulig tilrettelegges for å gå under overbygd tak.

Ute og innebilde
Å innrede felles og privat rom som et hjem fremkaller erindringer om hverdagsliv, og har spesiell betydning for personer med demens som har mistet sine referanser. Foto: Husbanken


Planlegging av bogruppe

  • Vi anbefaler på det sterkeste at det ikke er mer enn 6 beboere i én gruppe.
  • Hvis kommunen ut fra helhetlig vurdering og ressursbruk vil ha 8 beboere i gruppen, bør det være mulighet for deling av gruppen. I tilfeller hvor det kun er planlagt ett felles oppholdsrom bør det være mulighet til å dele rommet, eller å ha en liten ekstra stue slik at noen beboere kan skjermes ved behov.
  • Ved «åpne» løsninger i fellesareal bør det også planlegges for et oppholdsrom som kan lukkes ved behov. Dette rommet bør utformes slik at det kan brukes til flere ulike funksjoner (samtaler, kriseplass etc.)
  • Fellesrommene skal være store nok til at beboerne kan delta i, eller se på, daglige aktiviteter som å lage mat eller å rydde opp etter et måltid.
  • Det bør planlegges vandringsmulighet inne i bogruppen, slik at beboerne på en naturlig måte alltid kommer tilbake til fellesrom når han eller hun er på vandring.
  • Det anbefales å ha et felles toalett i nærheten av oppholdsrom, selv om mange foretrekker å benytte toalettet i egen boenhet.
  • Unngå korridorpreg.
  • Beboerne bør kunne se fellesrom og personale når de kommer ut av boligen sin.
  • Det skal være tilrettelagt uteareal (sansehage eller eventuelt terrasse) med direkte utgang fra stue/kjøkken. Dette gir frihet til å bevege seg inn og ut, og det gir personalet mulighet til å holde et øye med de som er ute.
  • En boenhet på 30-35 m2 gir gode muligheter for møblering med egne møbler og plass til besøk inne i boligen. Dette er av spesiell betydning for personer med demens (erindring).
  • Lys i korridorer bør kunne dempes for å gi mulighet til å forstå forskjell på natt og dag. Det finnes tekniske løsninger som kan simulere dagslys innendørs til bruk i mørketid. Dagslys er spesielt viktig for personer med demens da det stimulerer hormonproduksjonen i hjernen som støtter døgnrytmen. Det er derfor viktig å legge til rette for gode dagslysforhold.
  • Lysmengden som slippes inn i rommet bør kunne reguleres (også manuelt).
  • Dører som brukes av beboerne bør markeres med kontrastfarger. Øvrige dører bør ha samme farge som vegger.
  • Unngå gjenskinn, mønster, striper og store fargeforskjeller i gulv. Dette gjelder også store glassflater som lager speilbilder.
  • Unngå vindusløsning med glassvegg fra gulv til tak. Denne løsningen kan skape utrygghet. Løsningen krever mulighet for skjerming eller andre tiltak (frostet eller mønstret glass eller lignende) for å kunne fungere. Heisene skal kunne gå uten at beboer må trykke på en spesiell etasje. Det er eventuelt mulig å finne nye løsninger med teknologisk støtte.

Akvarium og sterke farger på dør
Erindring, sansestimulering, bruk av kontrastfarger og alt som hjelper dem å orientere seg, føle seg trygg, kjenne velvære i kropp og sjel, er spesielt viktige for personer med demens.
Bildet til venstre viser et rom innredet med hengekøye, myke stoffer i ulike farger, akvarium og en uro som gir et hjemlig og hyggelig følelse. I midten: Et massasjebadekar kan være en viktig del av et terapeutisk - og sansestimuli tilbud. Det å kjenne varmt vann rundt seg kan gi en velværeeffekt. Til høyre: Kontrastfarger på dører hjelper for å orientere seg, i tillegg til å skape innbydende rom.


Planlegging av uteareal

  • I tilknytning til felles oppholdsrom må det etableres et godt tilrettelagt uteareal, gjerne i form av en hage hvor beboerne kan gå ut uten følge uten fare for å gå seg bort. 
  • Det er god erfaring med å etablere "sansehager" for personer med demens. En sansehage er et uteareal som har til hensikt å stimulere alle sanser og vekke tidligere gode minner. Hagen kan gi mulighet for både å høre, se, føle, lukte og smake. Gjerder, hekk eller atrium kan gi nødvendig avgrensing. 
  • På grunn av orienteringsvanskene er det best å legge gangveier i sløyfe slik at man kommer tilbake der man startet. Mange har erfart at nettopp turmuligheter ute, bidrar til at beboerne blir roligere og mer fornøyde.
  • Det finnes også gode eksempler på at store takterrasser med vegetasjon kan gi ruslemulighet og frisk luft.  Som et minimum skal beboerne ha tilgang til en romslig terrasse med plass til alle.
  • En felles terrasse bør kunne møbleres med spisebord for alle beboere og minimum to ansatte. Terrassen bør være delvis takoverbygd. Det må tas hensyn til at minst halvparten av beboerne kan være rullestolbrukere. Det bør også være plass til minst en sengeliggende person. 

Sansehage
To bokollektiv for personer med demens med gode utearealer tilrettelagte for sansestimulering i Sonjatun i Nordreisa kommune. Foto med tillatelse fra boka "Sansehager for personer med demens", Forlaget Aldring og helse

Forsterkede skjermede enheter

For personer med atferdsproblemer som motorisk uro, vandring eller roping, kan det etableres forsterkede skjermede enheter. Dette krever noe mer areal til fellesrom, god lydisolering og robuste løsninger på materialer og installasjoner. Bogruppene bør kunne deles i enda mindre grupper fra to til fire personer. En løsning kan være at en større bogruppe har mulighet for å skille ut noen få rom til en mindre spesialenhet.


Kontorplass/arbeidsnisje

Erfaringsmessig ønsker mange personer med demens å oppholde seg i nærheten av personale. I praksis vil det si minst mulig korridorareal, og at også arbeidsrom som vaskerom, kontor eller personalrom bør ligge så nært felles oppholdsrom som mulig. Dette gir trygghet for beboerne, og gir personalet mulighet for oversikt med tanke på bistand. Kontorarbeidsplasser kan organiseres på ulike måter. Mange har erfart at en kontorplass i nærheten av kjøkken er en fordel, fordi ansatte oppleves å være i nærheten også om de må gjøre dokumentasjonsarbeid.

Til topp >

 

Nytt konsept for personer med demens - demenslandsby eller hageby

Bogruppene som beskrevet over kan organiseres som en "demenslandsby"/hageby, som enkeltstående bofellesskap eller bli knyttet opp imot et helse- og velferdssenter.

Demenslandsby eller hageby er et relativt nytt begrep som kommer fra det nederlanske prosjektet Hogeweyk. Det er en betegnelse på et anlegg som samler flere bogrupper , og gir de tilgang til attraktive og skjermede uteareal. Hjemlige omgivelser for beboerne er sterkt prioritert. Løsningen gir trygge og attraktive områder å bevege seg både ute og inne. Det er etablert fellesfunksjoner som kan brukes til ulike aktiviteter.

Flere slike prosjekter under utvikling i Norge. Konseptet krever endring både i forhold til driftsfilosofi og de bygningsløsninger som blir valgt. Det er avgjørende at disse elementene blir sett i sammenheng.

handlegate i demenslandsby
De Hogeweyk demenslandsby, Weesp, Holland. Foto: Husbanken

Til topp >