4.6 Barn og ungdom med store kognitive og/eller fysiske funksjonsnedsettelser

Det er et overordnet mål at alle barn med nedsatt funksjonsevne skal bo hjemme hos sine foreldre i så stor grad som mulig med eventuelle boligtilpasninger og tjenester.

 

Barnekonvensjonen, FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ligger til grunn i vurderinger at løsninger som velges. NIBR-rapport 2012:28 Når skal jeg flytte hjemmefra? formidler erfaringer med boliganskaffelse for ungdom med utviklingshemming.

Av og til må likevel kommunen etablere avlastnings- eller permanent botilbud og for barn og ungdommer. 

Det er ofte en lang og vanskelig prosess for en familie å beslutte at et barn må flytte. Når avgjørelse er tatt, er det derfor viktig at det nye tilbudet representerer et kvalitativt godt tilbud, og at det legges til rette for samarbeid mellom foreldrene og de som gir tjenester. I veilederen til Lov om sosiale tjenester sies det at barna og ungdommene skal gis gode oppvekst vilkår med muligheter for å bevare integritet og utvikle selvstendighet.


Barnebolig og avlastningsbolig

Barn og unge med behov for omfattende omsorg kan få tilbud om plass i barneboliger. I disse boligene får de den daglige omsorgen på vegne av foreldrene på permanent basis.

Avlastningsbolig er tilbud om avlastning til familier med hjemmeboende barn. Opphold i disse boligene kan vare fra noen dager til flere uker. Noen kommuner gir også tilbud om palliativ omsorg for barn i spesielle barneboliger.

I arbeidet med å utvikle både permanente og avlastningsboliger for barn og ungdom er det et overordnet mål at bo-tilbudet skal være mest mulig likt et vanlig hjem. Oppholdsareal og uteområder må være egnet til lek, læring og sansestimulering tilpasset barnas/ungdommenes alder og ferdigheter.

Barn og unge som trenger boligtilbud kan enten ha store kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser, eller begge deler. For disse gruppene anbefaler vi ikke felles løsninger. 

Dette er to ulike grupper som har ulike bobehov:

  • Barn med store og sammensatte fysiske/kognitive funksjonsnedsettelser bruker mye hjelpemidler. Det må tas høyde for at barna vokser, og at behovene endrer seg over tid.  Prosjekterende må tilrettelegge for mobile og/eller stasjonære løftehjelpemidler. Selv om det ikke er nødvendig for en 3-åring, blir det svært viktig når barnet blir tenåring.

  • Barn med utagerende adferd har behov for et botilbud der de får hjelp til å være sammen med andre. Trening og mestring av hverdagslige gjøremål er en viktig del av omsorgstilbudet. Privat boenhet må kunne brukes både til å sove i og til å leke alene. Eget bad til hvert rom er anbefalt. Unngå løse eller harde gjenstander som gjør at barnet kan skade seg selv eller andre. I fellesarealene er det viktig med nok areal til at det kan foregå flere aktiviteter samtidig. Dette kan hindre konflikter.

Planlegging av bogruppe

Fordi barn ikke har behov for egne fullverdige boliger, er det naturlig å legge til rette for tettere boformer. Nærhet til voksne kan gi trygghet og støtte. Det må tas hensyn til både barnet, familien og de som skal yte omsorg.

Det anbefales at det etableres små bogrupper på 4 - 6 beboere, fordi barn trenger nærhet til faste og kjente personer rundt seg i hverdagen. Velger man større grupper, bør fellesareal tilrettelegges slik at gruppen kan deles.

Fordi noen av barna kan være høylytte, mens andre kan ha utfordringer med at de lett lar seg distrahere. Man bør søke løsninger der måltider og aktiviteter skal kunne foregå uten store forstyrrelser. Dette skjer best i små grupper. Det kan også være en fordel at oppholdsrom kan deles i flere rom, for å gi tilstrekkelig skjerming.


Utforming av private rom

Det private rommet må ha plass til seng (voksen sykehusseng) i pleiestilling, klesskap, skrivebord/ arbeidsbord med mulighet for pc og oppbevaring av private leker og bøker.


Utforming av bad

Barna har behov for store bad med plass til hev- og senkbart badekar (eventuelt med svingbart sete og tilbehør), stellebenk (eventuelt kombinasjon), vask, toalettstol og toalett.  Det bør være plass til to hjelpere ved stell og hjelp ved toalett. Det må også være plass for å manøvrere en elektrisk rullestol.

To boenheter kan om nødvendig dele et stort bad. Badet bør da legges mellom de private enhetene, med atkomst fra hver boenhet. Det bør legges til rette for skinner i taket for bruk av takheis. Badet bør også kunne være et sted for avslapping og velvære, og det bør derfor være mulig å dempe lyset og ha karbad etc.


Utforming av fellesareal

Stue eller kjøkken bør i tillegg til vanlige møbleringsmuligheter gi plass til dagseng. Det vil gjøre det mulig å ligge og samtidig være en del av det sosiale livet. Det må også være nok areal til lek på gulvet. Vi anbefaler dørbredder som gjør det mulig å trille seng mellom soverom og stue.


Inngang/entré

Det bør være plass til rengjøring av rullestol for utebruk, samt stellebenk for av- og påkledning av yttertøy. Plass til oppbevaring av sko og klær må dimensjoneres for det antall personer som bor og arbeider der (en voksen hjelper per barn). Innvendig atkomst fra biloppstillingsplass, eventuelt adkomst under tak, kan være praktisk.


Utforming av andre rom

  • Areal for bruk og lagring av hjelpemidler og spesialutstyr er nødvendig.
  • Avlastningsboliger må også ha lett tilgjengelig boder o.l. for lagring av dyne, leker og personlige eiendeler i de periodene barna er hjemme hos foreldrene.
  • Behov for egne sanserom og rom for aktiviteter må vurderes i forhold til fellesarealenes størrelse og muligheter for avskjerming.
  • Noen av enhetene bør dimensjoneres slik at foreldre og søsken kan være på besøk i den private boenheten.
  • Ansatte vil ha behov for kontorplass tilrettelagt for datautstyr, og med soveplass til nattevakt.
 
Uteareal

Vi anbefaler at blir etablert uteareal med leker tilpasset barnas og ungdommenes funksjonsevne som kan stimulere ulike sanser. Fuglehuske, hengekøye og luktsterke blomster er eksempler på det. 

 fasade og sanserom
Uteareal og sanserom i tilknytning til avlastningsboliger for barn med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. Bildene er fra Årfuglveien ressurssenter i Tønsberg kommune. Foto: Karin Høyland