3.1 Omsorgsboliger

Omsorgsboliger er ikke en lovregulert boform, og det er beboerens private hjem.

Tjenestene er lovregulert og gis etter behov. I en omsorgsbolig betaler beboerne for kost, boutgifter og eventuelt egenandel på de tjenestene som mottas. Beboere i omsorgsboliger kan få bostøtte, og de kan tildeles individuelle hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.  Flere får i dag omfattende bistand også i omsorgsboliger. Tjenester gis av fast tilknyttet personale eller flere besøk fra hjemmetjenesten.  

En omsorgsbolig er en boform utformet med tanke på at brukerne kan bli boende, selv med omfattende pleie- og omsorgsbehov. De må derfor utformes også med tanke på arbeidsforholdene for pleie- og omsorgsansatte. Beboerne i omsorgsboliger må ha kommunalt vedtak om omsorgs- og helsetjenester, vurdert ut ifra behov.

 

Selvstendige omsorgsboliger er boliger som er utformet slik at alle boligfunksjoner er oppfylt inne i boligen. De består av kjøkken/stue, soverom, bad og areal til oppbevaring. De kan bygges spredte, integrerte i ordinær boligmasse eller som samlokaliserte boliger.

Omsorgsboliger som bygges med investeringstilskudd skal primært være boliger med fellesareal, da disse skal forbeholdes personer med omfattende hjelpebehov og kognitiv svikt. Unntaksvis kan omsorgsboliger også bygges uten fellesareal. Dette kan være til spesifikke beboergrupper der fellesskapsløsninger anses som uheldig, som for eksempel for personer med rusmiddelavhengighet.

Designprinsipper:

  • bolig tilrettelagt for plass og bruk av hjelpemidler
  • privat boenhet bør være 55 m2 eller større, med plass til alle boligfunksjoner
  • atskilt soverom
  • parsengsrom anbefales
  • plass til nødvendige møbler, plass for hjelpere og plass for betjening av bofunksjoner
  • bad med plass for hjelpere ved alle bad funksjoner, samt plass for vaskemaskin – se kapittel 5 Dimensjoneringsgrunnlag
  • plass for seng i pleiestilling enten i soverom eller i stua
  • private utearealer
  • areal tilrettelagt for lagring og lading av hjelpemidler

illustrasjon samlokaliserte boliger
Samlokaliserte boliger: Flere separate boenheter som ligger samlet i en blokk, rekkehus eller småhus rundt et tun.

          Illustrasjon spredte boliger

Spredte boliger: Disse har alle funksjoner inne i boligen og er ikke samlokaliserte.

 

Om Omsorg+ og lignende tilbud

Flere kommuner hatt etablert en mellomløsning mellom selvstendig boliger og felleskapsboliger. Dette er en boform som er egnet for personer som bor i dårlig tilrettelagte hjem, og som av den grunn blir isolert og psykisk dårlige. For å hindre at disse eldre havner på sykehjem alt for tidlig, har enkelte kommuner valg å tilby til de eldre en boform hvor de bor i selvstendige boliger, med aktiviteter i bygget (ikke i bogruppen). Her kan kommunen etablere uformelle sittegrupper per etasje (ev. mulighet for å etablere fellesareal per etasje/bogruppe etter behov) slik at den kan benyttes som bogruppe, og ha felles måltider etc. Denne boformen og er ikke tilpasset demente.

Oslo kommune har eksempel på et slikt botilbud, og de kaller denne type boliger «Omsorg+» (det vil si omsorg og aktiviteter). Disse omsorgsboliger er tiltenkt personer som ikke har behov for sykehjemsplass, men som har store problemer med å klare seg i egen bolig. Omsorg+ er bemannet hele døgnet, med husvert. Helsetjenester gis via hjemmetjenesten. Samtlige beboerne har vedtak om heldøgns omsorgstjeneste.

Kjennetegn ved Omsorg+:     
  • Mye aktivitet og muligheter for sosialt fellesskap
  • Tilpassede leiligheter
  • Bemanning hele døgnet med husvert
  • Aktivitetssenter og fellesrom
  • Tilbud om middagsservering
  • I noen tilfeller frisør, fotpleie og trimrom

 

Utendørs og boenhet

Kampen Omsorg+ i Oslo kommune er et bo- og aktivitetshus med 90 selvstendige omsorgsboliger. Aktivitets- og serviceavdelingen er plassert i 1. etasje. Bildet venstre til venstre viser byggeskikk og integrering i byen, bildet i midten viser felles åpen kantine. Bildet til høyre viser en leilighet med stue, kjøkkenkrok og soverom. Foto: Husbanken

 

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter som inneholder reduserte boligfunksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Vi bruker betegnelsen bogruppe om den klyngen av boenheter som deler et fellesareal. Boenhet er betegnelsen på det som kan betraktes som beboerens private arena. Dette må minimum være et soverom/oppholdsrom og bad.

Bofellesskap

Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten inneholder reduserte boligfunksjoner og som i tillegg har tilgang til et kompletterende fellesareal. Dette gir beboeren valgfrihet om man vil delta i fellesskapet eller ikke. Dette gir beboeren valgfrihet om man vil delta i fellesskapet eller ikke.

illustrasjon

Illustrasjon viser bofellesskap med boenheter på ca 40 m2 BRA-K.


Designprinsipper:

  • Antallet boenheter i bogruppe 6 –10, avhengig av brukergruppen.
  • Fellesareal for samvær og aktiviteter. Felles kjøkken anbefales.
  • Felles utearealer i direkte tilknytning til felles oppholdsrom enten på bakken eller på terrasse.
  • Lett adkomst til utearealer som kan være private og/eller felles.
  • Boenhet tilrettelagt for bruk av hjelpemidler.
  • Privat boenhet bør minimum være 40 m2 med plass til kjøkken. 
  • Atskilt soverom anbefales.
  • Noen enheter planlagt for parsengssoverom bør vurderes.
  • Plass for seng i pleiestilling enten i soverom eller i stua. 
  • Plass til nødvendige møbler, plass for hjelpere og plass for betjening av bofunksjoner. 
  • Bad med plass for hjelpere ved alle bad funksjoner – se kapittel 5 Dimensjoneringsgrunnlag.
  • For enkelte bogrupper er det også viktig med privat uteoppholdsareal/ balkong.
  • Felles vaskerom der ikke er planlagt for private vaskemaskiner.
  • Privat bod enten i boenheten eller i fellesområde.
  • Areal tilrettelagt for lagring og lading av hjelpemidler.  

 

Fasade fellessrom og beboerrom
Skoggata bo- og servicesenter i Moss sentrum med 52 leiligheter, som er organisert i seks bogrupper med fellesareal. Administrasjon og servicesenter med kafé ligger i 1. etasje og skal være tilgjengelig for alle. I tilknytting til senteret er det planlagt gode utearealer. Alle leilighetene er 2-roms på 41m2, bortsett fra to par-leiligheter som er på 60 m2. Fra venstre vises byggeskikk og integrering i byen. Bildet i midten viser felles oppholdsrom i tilknytning til bogruppe, og bildet til venstre en privat boenhet med mini-kjøkkenkrok. Foto t.v: Dyrvik Arkitekter, foto t.h: Husbanken

 

Bokollektiv (omsorgsboliger eller institusjoner)

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med for eksempel felles matlaging og måltider. Privat boenhet består av soverom/oppholdsrom samt bad. Bokollektiv er et tett fellesskap og anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn. Der man også planlegger for fast tilknyttet personale.  

Bokollektiv illustrasjon

Illustrasjon viser bokollektiv med boenheter på ca. 30 m2 BRA-K.


Designprinsipper:

  • Fasiliteter som kontor, skyllerom, medisinrom og felles lager tilpasses driftsform.
  • Antallet boenheter i bogruppe 4 –10, avhengig av brukergruppen.
  • Fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom tilpasset antall beboere.
  • Fellesareal i direkte tilknytning til bogruppe og sentralt plassert ved de private boenhetene.
  • Rom for aktiviteter.
  • Felleskjøkken med spiseplass dimensjoner for alle beboere og minimum 2 ansatte. Det må tas hensyn til at minst halvparten av beboerne kan være rullestolbrukere. Størrelsen på fellesarealer
  • bør være omlag 7- 10 m2 per beboer.
  • Privat boenhet på minst 28 m2 (for korttidsplasser kan minimum 25 m2 aksepteres). Behov for kjøkkenkrok i private enheter bør vurderes. Kjøkken i boenheter for personer med demens anbefales normalt ikke.
  • Enkelte boenheter bør være større, eller det bør være mulighet for å slås sammen to enheter, for at ektefeller/samboere eller andre som ønsker å bo sammen kan bo sammen på institusjon.
  • Felles utearealer i direkte tilknytning til felles oppholdsrom enten på bakken eller på terrasse.
  • Areal for uteopphold møbleres med spisebord for alle beboere og minimum 2 ansatte, og gjerne være delvis takoverbygd. Det må tas hensyn til at en del beboerne kan være rullestolbrukere. 
  • Det anbefales mulighet for å trille ut en seng for personer som er sengeliggende i tilfeller der dette er aktuelt.
  • Soverom/oppholdsrom må minimum ha plass for seng i pleiestilling og sittegruppe, skap og hyller til personlige ting.
  • Bad med plass for hjelpere ved alle bad funksjoner – se kapittel 5 Dimensjoneringsgrunnlag. 
  • Bod kan være enten private boder og/eller felles boder. Privat bod kan ligge enten i boenheten eller i fellesområde.
  • Areal tilrettelagt for lagring og lading av hjelpemidler.

 Fasade og beboerrom Gullhella Asker

Gullhella bo- og aktivitetssenter i Asker kommune med 60 små omsorgsboliger på cirka 30 m2 organisert i bogrupper med 8-10 boenheter. Åpen korridor mot fellesareal gjør at man ser fellesarealene når man kommer ut av boligen sin. Tilbudet er derfor godt egnet for personer med demens. Bildene viser fra venstre byggeskikk, felles oppholdsrom i tilknytting med bogruppe og privat boenhet med private møbler. Foto t.v: Husbanken, foto t.h: Asker kommune. Se eget eksempel om Gullhella i Veiviseren.

Samboergaranti

Flere kommuner har fattet vedtak om samboergaranti, for eksempel Oslo kommune: «Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold.»

 

Ektepar der mannen sitter i rullestol