Ulike strategier og NOUer

2.2 Grunnleggende krav ved planlegging

I dette legger Husbanken krav i egne retningslinjer samt krav som er fastsatt av andre og må anses som basis for bygging av denne type bygninger som TEK, Arbeidsmiljøloven etc.

Tekniske standarder og lovverk

  • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) og byggforskriftene       
    Krav i gjeldende byggteknisk forskrift (TEK) ligger til grunn for all prosjektering av bygninger. Omsorgsboliger går under regelverket for bolig, mens sykehjem går under krav til lovverk for arbeids- og publikumsbygg. Forskjellene gjelder spesielt krav til universell utforming. Der kommunene vil ha fleksibilitet for å omgjøre omsorgsboliger til sykehjem er det viktig å være klar over at byggeforskriftene stiller strengere krav til sykehjem.

 Husbankens retningslinjer stiller krav til:

  • Universell utforming
    Omsorgsboliger og institusjonsplasser skal være universelt utformet etter Norsk Standard NS 11001-2, del 2 Boliger. Husbanken stille ikke noen ytterligere krav enn TEK i områder der beboerne ikke har tilgang.
  • Sikkerhet ved brann
    Alle omsorgstilbud som får finansiering fra Husbanken må oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 i henhold til branntekniske krav.
  • Tilrettelegging for bruk av teknologi og hjelpemidler
    Bygningen skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

Les mer om hvert enkelt prinsipp under: 

 

Husbanken forutsetter at byggverk som finansieres med investeringstilskudd er i tråd med gjeldende TEK. Prosjekter med institusjonsplasser faller inn under delen om arbeids- og publikumsbygg i gjeldende TEK, mens omsorgsboliger går under regelverket for bolig. Det er spesielt i forhold til krav om universell utforming at disse regelverkene er forskjellig.

Eksempel:
TEK 17 for arbeids- og publikumsbygg krever blant annet at minst ett av ti bad i sykehjem må ha dusjsone på 1,6 m x 1,3 m. Dette kravet er strengere enn det Husbanken krever, men vi forutsetter at det blir ivaretatt. For de forøvrige badene i beboerrom på sykehjem gjelder som et minimum at baderommene utformes i samsvar med Husbankens krav (blant annet dusjsone på 1,4 m x 1,1 m). 

Kommunen/prosjekterende har ansvar for at kriterier i gjeldende TEK blir tilfredsstilt.

 

 

Norsk standard for universell utforming er et verktøy som spesifiserer kriterier til bygninger, omgivelser, tjenester og produkter i henhold til samfunnets behov og ønsker.

Standarden inneholder også en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene:

  • bevegelse
  • syn
  • hørsel
  • orientering
  • miljø og overfølsomhet

Standardene er spesielt egnet for prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging, men er også relevant for eiendomsforvaltere.

Husbanken vurderer den delen av byggverket som er planlagt for beboere. I disse delene må gjeldende NS 11001- del 2 og Husbankens egne definerte krav tilfredsstilles hvis disse ikke er dekket innen gjeldende TEK. Se kapittel 5 Dimensjoneringsgrunnlag. 

 

 

Arbeidsmiljølovens krav skal ivaretas i sykehjem og omsorgsboliger. Arbeidsmiljøloven gjelder både i sykehjem, pleie- og rehabiliteringsinstitusjoner og i omsorgsbolig med stasjonær bemanning eller hjemmetjeneste.

Arbeidsmiljøloven slår fast at alle arbeidstakere skal ha sunne og trygge arbeidsforhold uansett hvor arbeidet utføres. Arbeidstilsynet har egen temaside om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner, som blant annet beskriver hvilke krav som gjelder bygg som skal brukes til pleie- og omsorgsformål. Dette gjelder også for bygg det er gitt tilskudd fra Husbanken til og som er klausulert til omsorgsformål. Arbeidstilsynet må videre gi samtykke til løsninger i sykehjem, omsorgsboliger og andre pleie- og rehabiliteringsinstitusjoner. Arbeidstilsynets samtykke skal alltid innhentes på forhånd, se arbeidsmiljøloven § 18–9.


Både hjem og arbeidsplass

Omsorgsboliger og sykehjem er tilbud til beboere og pasienter med omfattende behov for bistand. Byggene skal derfor fungere som et hjem for beboeren, og samtidig være en arbeidsplass for arbeidstakerne som utfører tjenester, gir hjelp, omsorg og/eller pleie. Beboere med stadig dårligere funksjonsnivå og økende behov for hjelp skal kunne bli boende livet ut i sin omsorgsbolig eller på sykehjem. Begge boformer må derfor sørge for at all hjelp skal kunne gis under forsvarlige arbeidsvilkår. Hvis pleiebehovet øker eller endres, og det blir behov for mer hjelp, er kommunene eller institusjonseier ansvarlig for at nødvendig pleie kan foregå i lokaler som er tilrettelagt for formålet.

Målgruppen det bygges for er avgjørende for planløsningen. Tiltakshaver har ansvar for å kartlegge både nåværende og fremtidige behov allerede når det planlegges nybygg eller ombygging. Kommunen eller annen arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for gode arbeidsforhold og lokaler i henhold til arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette betyr at plassbehov, innredning og støttefunksjoner er nøye gjennomtenkt. Videre må det tilrettelegges med tilfredsstillende personalrom, kontor etc. I den enkelte byggesak må både bygningsmessige forhold og bemannings- og kompetansebehov være avklart, og tilrettelagt på tilfredsstillende måte, jamfør arbeidsmiljøloven.

 

Helhetlig kartlegging og risikovurdering

Arbeidstilsynet krever at det er gjennomført helhetlig kartlegging og risikovurdering i alle byggesaker. Deres temaside om Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner beskriver ulike arbeidsmiljøfaktorer i helse- og omsorgsarbeid. Den utdyper funksjonskrav, arealkrav, avstander etc., knyttet til pleiesituasjoner. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller også konkrete krav til tilrettelegging av arbeidsplassen.

I omsorgsboliger og sykehjem er det særlig viktig å vurdere om det er plass til både hjelper(e) og hjelpemidler rundt sengen og ved toalett- og dusjsituasjon. Det er dette Husbanken følger opp i disse prosjektene. Kriteriene er implementert i denne veilederen, les om dette i kapittelet 5 Dimensjoneringsgrunnlag. Øvrige kriterier har kommunen selv ansvar for å følge opp. Arbeidstakerne skal videre ha tilgang til tilfredsstillende garderobe- og sanitærforhold, HC-toalett samt spiserom og mulighet til å avvikle pauser atskilt fra pasienter/tjenestemottakere. Ved døgnbemanning må hvilerom/soverom vurderes. Arbeidstilsynets temaside arbeidsmiljø i helseinstitusjoner tar også opp andre temaer som for eksempel smittevern og ventilasjon.

 

Kapittel 1.1 beskriver utfordringer den nordiske velferdsmodellen står ovenfor. Det er nødvendig å jobbe systematisk for å møte disse utfordringene på flere områder og med nye typer tiltak.

I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg framgår det at dette omhandler både utvikling av nye tjenestemodeller, bruk av ny teknologi og mer fokus på nærmiljø og nye boligløsninger. Dette er tiltak som på ulike måter kan legge til rette for aktivitet, sosiale møter og effektiv drift av tjenesteapparat. Disse tre ulike strategier henger imidlertid tett sammen og må drøftes i sammenheng.

Ny teknologi kan for eksempel kompensere for fysisk nærhet til tjenesteapparatet og på denne måten bidra til at man slipper å flytte for å oppleve tilstrekkelig oppfølging eller trygghet. Teknologi kan gi mulighet for å beholde kontakt med nærmiljø og nettverk. Teknologi kan organisere og støtte de som skal gi tjenester, selv om det er fysisk avstand mellom tjenesteyter og beboer. Teknologi kan lette samarbeide med andre omsorgspersoner som pårørende og venner, og gi bedre mestring av eget hverdagsliv. Det handler om både pilledispenser for hjelp til å huske, robotstøvsuger til rengjøring eller spyl/tørk toaletter.

Denne veilederen omhandler først og fremst bygningsmessige tiltak for å tilrettelegge for bruk av teknologi.

 
Definisjon velferdsteknologi

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til:

  • økt trygghet
  • sikkerhet
  • sosial deltakelse
  • mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet
  • å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. 

Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (Hagen-utvalget 2011).

Forutsetninger for å få investeringstilskudd

Det forutsettes at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med Husbankens investeringstilskudd skal være tilrettelagt for:

  • tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler
  • kommunika­sjons- og varslingssystem
  • annen velferdsteknologi

Teknologiske hjelpemidler kan sorteres etter formål og inndeles i 4 kategorier: 

  • Trygghets- og sikkerhetsteknologi: Teknologien skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen. Men det omfatter også varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer.

  • Kompensasjons- og velværeteknologi: Teknologien bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Den kan også bistå med :forflytningshjelpemidler, hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner, omgivelseskontroll, teknologisk assistanse i boligen, teknologi for fysisk og kognitiv trening, huskehjelp etc.

  • Teknologi for sosial kontakt: Teknologien bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel ved bruk av videokommunikasjonsteknologi.

  • Teknologi som støtter omsorgsarbeideren i behandling og pleie: Teknologien bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker eller blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Tiltak som bidrar til mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og som støtter god informasjonsflyt.

Ved planlegging og prosjektering av omsorgsboliger og sykehjem må man tenke på det tas hensyn til plass for hjelpemidler og festemuligheter i vegg og tak, tilknytning til strøm, vann osv. Spyl /tørk toalett, hev/senkbar vask eller hev/senkbare senger er eksempler på dette. Se også kapittel 5 Dimensjoneringsgrunnlag. 

Den teknologiske utviklingen går så raskt at det kan være vanskelig å se for seg fremtidens muligheter. Vi må derfor legge til rette for etterinstallering av løsninger.

 Smarttelefon og skjerm

Velferdsteknologi kan både hjelpe beboeren å mestre eget hverdagsliv (til venstre) og støtte tjenesteapparatet (til høyre). Foto t.v: Husbanken, foto t.h: Karin Høyland

Smarthusteknologi i omsorgsboliger/sykehjem

Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for informasjons og kommunikasjonsteknologi som brukes i boliger/institusjoner. Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Omsorgsboliger må planlegges for optimal trygghet, sikkerhet og mestring for brukeren, samt mål om optimalisering av personalets arbeidssituasjon, velferdsteknologi kan støtte dette. Mange funksjoner kan integreres i ett felles system, eksempelvis varsling ved tilstedemarkering, automatiske alarmer for dører, vindu, seng, bad, komfyr og vann. Slike systemer kan også leveres med vandrealarm og funksjoner for samtale mellom pleier og beboer, eksempelvis etter utløst alarm. I tillegg kan energiøkonomisering oppnås gjennom styring av lys, varme, inneklima og andre tekniske funksjoner. Det er viktig at omsorgsboliger og sykehjem planlegges med hensyn til god trådløs bredbåndsdekning innendørs, enten via offentlige mobilnett eller via wifi.

Funksjoner i en basispakke for installasjon i en bolig kan være:

  • Røykdeteksjon på kjøkken, i soverom, stue og felles oppholdsrom.
  • Komfyrvakt i alle kjøkken.
  • Dørvakt (felles utgangsdører eller fra egen leilighet).
  • Tilgangskontroll for å unngå at beboer åpner feil dører og elektroniske dørlåser (eLås).
  • Behovsstyring av lys, varme og inneklima som for eksempel tidsstyring, tilstedeværelse etc.
  • Pasientvarslingssystem (aktiv og passiv varsling i ulike soner både i og utenfor bygg).
  • Digitalt tilsyn (mulighet til å fange opp kritiske situasjoner på natt).

Digitalt tilsyn, eller passiv varslingsteknologi, innebærer en eller flere sensorer som utløser varsler til tjenesten ved for eksempel bevegelse, passering, fravær fra seng, fall og lignende. Digitalt tilsyn kan også innebære bruk av kamera-løsninger (inkludert IR, ultralyd eller lignende) etter avtale med bruker/pårørende, der det er hensiktsmessig for å gi en tilstrekkelig trygg tjeneste. Digitalt tilsyn synes særlig aktuelt som tilbud til personer med kognitiv svikt, for å begrense konsekvensene av uønsket vandring på natt, både i institusjonsbasert omsorg og hjemmebaserte tjenester.

SINTEF-rapporten Velferdsteknologi i boliger (2012) gir en rekke eksempler på aktuelle løsninger og hvilke behov de kan møte hos brukerne.

 

Mulige tilleggsfunksjoner

Vanndeteksjon på bad, vindusvakt, fallalarm, utendørs solavskjerming eller gardinstyring, motoriserte dører, flere bevegelsesdetektorer for livstegn, lokaliseringsteknologi som gir økt bevegelsesfrihet.

Det må altså tas hensyn til at teknologiutviklingen går raskt på flere av disse områdene, så vi må tilstrebe løsninger hvor det er enkelt å skifte ut komponenter. Dette omhandler både strømpunkter, bredbåndsnettverk og mobildekning. 

Krav til tekniske installasjoner i nye omsorgsboliger/sykehjem

Direktoratet for e-helse har gitt ut anbefalinger om tekniske krav til trygghetsteknologi. Rapporten gir blant annet anbefalinger knyttet til tekniske løsninger hos beboer, krav til pålitelig kommunikasjon og teknisk driftsløsning for digitalt mottak av alarmer og varsler.

Boligens tekniske sentral skal ha avsatt god plass til smarthuskomponenter (elektrisitet alarm, styring, kommunikasjon), også med tanke på utvidelse. Innfelte bokser for fastmontert utstyr som er naturlig å styre lokalt, må være dimensjonert for å montere smarthuskomponenter.


Prosess for anskaffelse av teknologi

Å bygge nytt kan gi mulighet for å tenke nytt og innovativt. NHO, KS og Difi samarbeider i Leverandørutviklingsprogrammet om å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. Programmet tilrettelegger for en tidlig dialog med markedet og en rekke kommuner har allerede fulgt metodikken i programmet i forbindelse med bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger. Her er det mye nyttig kunnskap og inspirasjon tilgjengelig.

Noen eksempler på gjennomførte anskaffelser relatert til omsorgsboliger og sykehjem:

Bruk av ny teknologi i forbindelse med bygging av omsorgsboliger og sykehjem innebærer som regel også endringer i tjenestene, det vil si hvordan ansatte jobber og leverer tjenester til beboerne. KS har i samarbeid med Helsedirektoratet utviklet et veikart for tjenesteinnovasjon for å hjelpe kommunene med å ta i bruk nye løsninger og endre måten de jobber på. "Veikartet" er en praktisk metodikk som setter kommunene i stand til å endre tjenestene for å møte fremtiden, og beskriver blant annet hvordan kommunene kan gå fram for å planlegge en anskaffelsesprosess og implementere løsninger. Her ligger det også flere eksempler knyttet til trygghetsløsninger i boliger og på sykehjem.

Ved planlegging av boligene må byggherre og tilbyder involvere omsorgspersonalet i en gjennomgang for å bli enige om hvilke funksjoner som skal legges inn som basisinstallasjon, og hvilke funksjoner boligen skal være tilpasset for. Noen installasjoner er en naturlig del av boligen, mens annet utstyr følger naturlig tjenestemottakeren som for eksempel mobile trygghetsalarmer. Dette er utstyr som vanligvis blir levert i henhold til kommunens gjeldende leverandøravtaler, som kan endre seg med tiden. Det meste av velferdsteknologi vil ha behov for elektronisk kommunikasjon med sentrale system i kommunen eller hos andre aktører i helsesektoren.