Fremskaffe omsorgsboliger for mennesker med oppfølgingsbehov

Fase 1: Behov, målgrupper, tomt og erfaringer

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Behov, målgrupper, tomt og erfaringer
Fase 2
Løsningsutredning
Fase 3
Forprosjektfase
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Gjennomføringsfase
Fase 6
Overlevering, innflytting, drift og evaluering
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Kommunen kartlegger behov, målgrupper og samler erfaringer fra egne og andre kommuners tilsvarende prosjekt. Kommunen etablerer en tverrfaglig prosjektgruppe som kan bidra i dette arbeidet og videre i prosessen.

Kommunen orienterer seg om finansineringsmuligheter og kontakter Husbanken hvis det er aktuelt å søke investeringstilskudd.

 
Refleksjonsspørsmål: Hvor bør boligene ligge og hvorfor?

Resultater fra fasen

En tverrfaglig prosjektgruppe er etablert og har bidratt i arbeidet. Kommunen har fått opp en første beskrivelse av idé, mål, rammer, krav, behov og ønsker. Det viktigste er ikke å finne løsninger, men behovene, utfordringene og målsettingene.

 
Refleksjonsspørsmål: Hvordan kan dere unngå uheldig samlokalisering?

Se også film om Brukermedvirkning.  

 

Omsorgsboliger er for de som har et behov for helse- og omsorgstjenester. Dette krever tilrettelegging både for beboerne og for de som utfører tjenestene.

  • Omsorgsboliger bør etableres i ordinære boligområder der man kan møte andre mennesker, og se eller delta på aktiviteter i nærområder. Det er i tillegg viktig med tilgang på grøntområder og gjerne butikker og kafeer.
  • Få oversikt over de ulike målgruppenes behov. Dette kan være personer med utviklingshemming, fysisk funksjonsnedsettelse, rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Kan behovet dekkes gjennom eksisterende tilbud, individuelle boligtilpasninger, eller må det etableres flere omsorgsboliger? Analyse av dagens situasjon kan suppleres med en prognose på hvordan behovene vil utvikle seg de nærmeste årene. Analysen kan gjøres på individnivå.
  • For personer med utviklingshemming bør kartleggingen starte flere år før de fyller 18 år. Eksempelvis har Asker kommune etablert en koordinatorfunksjon som kartlegger behovene og som bidrar i den videre prosessen med Eiendom og tjenester. 
  • Kommunen må få oversikt over disponible tomter, og hvilke målgrupper som passer best for disse. Å sikre tomter for konkrete målgrupper må være en del av kommunen sin langsiktige planlegging. Hvis ikke kommunen har en aktuell tomt fra før, så kan det være behov for å omregulere eller kjøpe en ny tomt. Alternativt kan kommunen la private utbyggere bygge, og kommunen kjøpe eller eventuelt leie nøkkelferdige prosjekt. 
  • Det er viktig at målgruppene får en reell valgmulighet, og ikke bare tilbud om én bolig så sant det er mulig.  
  • I de tilfeller der det skal bygges boliger i samarbeid med pårørende, så kan det være at de pårørende selv har skaffet en tomt. For å få momskompensasjon, så må kommunen kjøpe tomten av de pårørende, og kommunen må være ansvarlig for byggeprosjektet. Der det etableres et borettslag eller et sameie, kan borettslaget eller sameiet ha krav på momskompensasjon etter forskrift om mva-kompensasjon til kommuner mv. § 7a.
      
  • Det utpekes en prosjektleder til prosjektet. Prosjektlederen kan være intern eller innleid.
  • Det etableres en tverrfaglig prosjektgruppe. Medlemmene bør til sammen ha kompetanse på:
1.      helse- og omsorgsfag og byggets ulike brukergrupper
2.      organisering av tjenestetilbudet og forhold knyttet til stedet som arbeidsplass
3.      planlegging, prosjektering og framdrift i byggesak.
  • Avklare roller og ansvar.
  • Den tverrfaglig gruppen bør bli enige om en felles visjon og hvilke målsettinger som skal oppnås, og hva slags hverdagsliv skal støttes og ønskede aktiviteter bygget skal tilrettelegge for. Vil beboerne primært oppholde seg og innta måltider i egne boenheter, eller i fellesareal? Hvilke fysiske – og budsjettmessige rammer har prosjektet? Hva slags tjenesteorganisering kan støtte disse målsettingene?
  • Hverdagslivet i en omsorgsbolig påvirkes av tjenesteapparatets omsorgsfilosofi, organisering, ansattes holdninger og utforming av de fysiske omgivelsene.
  • Det er viktig å involvere både brukere, pårørende og ansatte i denne prosessen med å kartlegge behov og brukskvalitet. Man kan benytte ulike metoder for å involvere disse gruppene som spørreskjema, intervjuer og observasjoner for å drøfte erfaringer. Mer info lengre ned på siden under «Verktøy, metoder, sjekklister og vedlegg». På bakgrunn av dette arbeidet bør det utarbeides en sluttrapport eller handlingsplan som både kan brukes inn i dette og andre prosjekt med ny kunnskap og forslag til dette prosjektet, og kanskje også med innspill til forbedringer i andre eksisterende bygg.
  • Hvis prosjektet ønsker finansiering med midler fra Husbanken, må Husbanken kontaktes tidlig i denne fasen for å opprette en dialog. Gå gjennom Husbankens dialogverktøy for å få en oversikt over prinsippene for normalisering og integrering som må ligge til grunn for utforming og lokalisering av alle botilbud som finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken.
En boligsosial handlingsplan kan være et hjelpemiddel for å lage en plan for å utvikle de ulike boligtilbudene.
  • Helse- og omsorgstjenesten i kommunen: Avdekker behov for nye omsorgsboliger for spesielle grupper
  • Tverrfaglig gruppe: Deltar aktivt i å beskrive, behov og ønsker, mål, rammer og krav
  • Prosjektleder: Kan utpekes i denne fasen, hvis han eller hun skal lede behovskartleggingen mm.

Plan- og bygningsloven sier at framtidige brukere eller representanter for disse skal tas med på råd. Kommunen skal involvere beboerne, pårørende og ansatte i prosessen.

  1. Når kommunen bygger generelle omsorgsboliger må representanter fra brukerorganisasjoner involveres. Kommunen må tenke igjennom hvilke brukerorganisasjoner som er relevant for dette spesifikke prosjektet. For eksempel kan Eldreråd og råd for funksjonshemmede involveres.
  2. Når kommunen skal bygge boliger for konkrete personer, må det være representanter for disse eller pårørende med i prosessen. Pårørende vet ofte mye om behovet til brukeren og målgruppen - og dermed hvilke løsninger som trengs i bygget.

Når det er snakk om boliger for unge personer med nedsatt funksjonsevne er det ekstra viktig at disse får påvirke utformingen av boligen. Denne gruppen er stabil fysisk, er unge, og blir gjerne boende i denne boligen resten av livet. For disse personene er det ofte en stor omveltning å skulle flytte fra foreldrehjemmet og inn i egen bolig.

 

  • Husbankens dialogverktøy
    Dette verktøyet må alle som skal jobbe med prosjektet sette seg inn i. Verktøyet skal fylles ut og sendes til Husbanken, hvis man ønsker å få investeringstilskudd til prosjektet.  
  • Refleksjon om brukskvalitet
    Spørsmål som kan brukes for å få refleksjon av ulike sider av brukskvalitet ved et bygg.

  • Saksbehandlingsveileder
    Veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven er utgitt av Helsedirektoratet i 2017.
  • Investeringstilskuddet
    Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes til finansiering av omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg uavhengig av beboernes alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse (jf. Helse- og omsorgstjenesteloven  § 3-2a og § 3-7. Investeringstilskuddet forvaltes av Husbanken.
  • Lån i kommunalbanken eller andre finansieringsinstitusjoner