Framskaffe boliger for mennesker med oppfølgingsbehov

Bofellesskap, i omsorgssektoren

Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm BRA-K. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholdning. Bofellesskap kan planlegges med private boenheter for en- eller to-persons husstander og for privat og/eller felles husholdning. Se også bokollektiv.

Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Fellesareal

Areal som er tilrettelagt eller brukes av eller for beboerne som felles oppholdsrom/stue, kjøkken for tilbereding av mat til beboere, felles toalett og uteplass. Kontor for ansatte eller garasjeanlegg regnes ikke som fellesareal.

Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Heldøgns pleie- og omsorgstjenester

Med personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjeneste menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres.

Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Velferdsteknologi

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).

• NAKUs temaside om bolig
  Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming har en egen temaside om bolig.
• Bolig og personer med psykiske lidelser
  Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid skriver om bolig for personer med psykiske lidelser.
• Brobyggerprogrammet i Bærum kommune er en satsing der kommunen ved bruk av tjenestedesign har skaffet god innsikt for brukernes behov og innført løsninger for dette. Se for øvrig Bærum kommunes nettside  med informasjon for Personer med utviklingshemming.

• Fra universelt utformede bygg til inkluderende områdeutvikling

  Oppdragsutfører

  SINTEF

  Utgivelsesår

  2018

  Forfatter

  Karin Høyland, Karine Denizou, Daniela Baer, Hilde Finess Evensmo og Pernille Schanche Feragen

  Type publikasjon

  Rapport

• Bokvalitet og verdighet

  - en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser

  Utgivelsesår

  2019

  Forfatter

  Solvår Wågø, Karin Høyland og Lars Arne Bø

  Type publikasjon

  Rapport

• Store bofellesskap for personer med utviklingshemming

  - noen konsekvenser

  Utgivelsesår

  2011

  Forfatter

  Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro

  Type publikasjon

  Rapport

• Når skal jeg flytte hjemmefra?

  Oppdragsutfører

  NIBR

  Utgivelsesår

  2012

  Forfatter

  M. E. Ruud og S. Nørve

  Type publikasjon

  Rapport

• Helhetlig boligplanlegging - hvilke elementer inngår?

  Oppdragsutfører

  NIBR

  Utgivelsesår

  2015

  Forfatter

  Rolf Barlindhaug, Marit Ekne Ruud og Ragnhild Skogheim

  Type publikasjon

  Rapport

• Evaluering av Brobyggerprosjektet

  Oppdragsutfører

  NIBR

  Utgivelsesår

  2006

  Forfatter

  Nora Gotaas og Torunn Højdahl

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) blant annet § 3-2 a

• Oversikt over forskrifter til helse- og omsorgstjenesteloven på regjeringen.no

• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), blant annet § 2-1 e

• Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

• Forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken

Prosjektet skal ha funksjonell og god standard. Dette betyr at det det skal legges vekt på kvaliteter som gjør at omsorgsboliger og sykehjem skal fungere både som gode hjem og som en hensiktsmessig arbeidsplass. Dette er forankret i to lovverk:

• Verdighetsgarantien
  Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) fra 2010 er en oppfølging fra eldreforliket, som styrket kommuneøkonomien og ga en bedre tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Forskriften er hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven § 1-3a og sosialtjenesteloven  § 4-6. Forskriften beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, tilrettelegging av tiltak i tjenestetilbudet, om  forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død med mer.
  
  Målsettinger i forskriften gir indirekte føringer for fysiske løsninger, som er forsøkt innarbeidet i Husbankens anbefalinger:
  
  ·        Et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og adgang til å komme ut
  ·        Nødvendig hjelp til personlig hygiene
  ·        Lindrende behandling og en verdig død
  ·        Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
  ·        Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.
  
  
• Arbeidsmiljøloven
  Sykehjem, omsorgsboliger og alders- og pleieinstitusjoner er boformer der brukerne kan bli boende, selv med et omfattende pleie- og omsorgsbehov. Derfor må bygningene planlegges og tilrettelegges også med tanke på arbeidsforholdene for ansatte. Se Arbeidstilsynets nettside om Arbeidsmiljø i helsesituasjoner. Temasiden er rettet mot byggherrer (tiltakshavere) som skal søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke for tiltak som er søkndspliktige etter plan- og bygningsloven.
  
  Konkrete krav og anbefalinger til blant annet tilgjengelighet, dimensjonering, materialbruk er innarbeidet i Husbankens anbefalinger.

• Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet for årene 2015 - 2020

• Meld. St. 29 Morgendagens omsorg

• NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg tar opp ulike tema for å møte morgendagens utfordringer i helse- og omsorgssektoren.

• FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
  Konvensjonen har nedfelt respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet. Ikke diskriminering, fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet og respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og den menneskelige natur.

En bygnings kvaliteter kan grovt sett deles inn tre typer av kvaliteter:

• Brukskvaliteter handler om hvordan bygningen og omgivelsene er tilrettelagt for ulike ønskede aktiviteter og hverdagsliv.
• Tekniske kvaliteter handler om bygningen som klimaskjerm, selve byggverket, veggenes isolasjonsevne og luftkvaliteten som produseres.
• Estetiske kvaliteter i et bygg er det vi opplever med sansene våre. Er rommene inviterende og har en god atmosfære eller virker de kalde og ekskluderende.

• Skreddersydd botilbud i Meløy kommune

  I Mosvoldveien bofellesskap med åtte boenheter får beboerne et skreddersydd botilbud med vekt på sosialt fellesskap og hverdagsmestring. Tilbudet retter seg mot personer med utviklingshemming som trenger heldøgns omsorgstjenester, men som likevel kan klare mye selv. Prosjektet består av åtte nybygde boliger der den ene leiligheten skal kunne bebos av to personer (et par). 

• Byporten sør - utleieboliger for unge med funksjonsnedsettelser

  Ringsaker kommune har inngått et samarbeid om utleieboliger med selskapet Høyen Eiendom AS. I prosjektet Byporten sør  er det inngått en tildelingsavtale for 7 boliger til unge med funksjonsnedsettelser (grunnlån og tilkudd) og tilvisingsavtale for ytterligere 5 boliger, der kommunen kan tilvise. Boligene til unge med funksjonsnedsettelser har en utforming som ligger tett opp til omsorgsboligstandard og er finansiert med grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Det er uvanlig å fremskaffe boliger av en slik kvalitet for denne målgruppen i privat regi uten bruk av investeringstilskudd. En privat initiativtaker har ikke tilgang til investeringstilskudd, men de har løst dette ved hjelp av grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Boligene er oppført til en veldig gunstig pris. 

• Solbakken Kråkstad borettslag

  Målgruppe: Unge funksjonshemmede som er aktive bla. innen idrett.
  Byggherre: Ski kommune eier tomt, er byggherre, utlyser en totalentreprise og etablerer borettslag.
  Eierform: Frittstående borettslag hvor kommunen selger andeler til den enkelte beboer. I styret sitter tre foresatte samt en representant fra kommunen.
  Ferdigstilt: 2017
  Arkitekt: RiK Arkitektur AS
  Antall: 8 leiligheter samt fellesrom og personalbase (se tegninger under vedlegg)
  Størrelse: 2-roms på 54,5 kvm (BRA 48 kvm)
  Lokalisering: Ordinært boligområde. Tomten var regulert til småhusbebyggelse, og det var ikke behov for å gjennomføre en reguleringsendring.
  Finansiering: Investeringstilskudd og startlån. De åtte leilighetene og et fellesbygg med personalbase er i tråd med Husbankens retningslinjer for omsorgsbygg. Jfr. også Husbankens dialogverktøy for normalisering og integrering. Ski kommune ivaretar tildelingsrett i 30 år.

• Ål helsetun

  Den gamle Hallingdal sjukestugu vart utbygd og ombygd til intermediær avdeling med 10 plassar for kommunane i Hallingdal, 10 plassar spesialisthelseteneste VVHF (helseføretak) og legekontor og interkommunal legevakt for Hallingdal. I tilknyting til den gamle sjukeheimsdelen vart det bygd 16 nye omsorgsbustader som bufellesskap for demente, ombygd fem sjukeheimsplassar og bygd 16 nye korttidsplassar. 
  Målgruppe: korttid, langtid, rehabilitering, behandling, intermediær
  Størrelse: 16 omsorgsbustader for demente, 16 korttidsplassar og 20 plassar intermediær avdeling. Totalt 8000 kvm.
  Ferdigstillelse: 2017
  Byggherre: Ål kommune
  Arkitekt: Kvadrat AS og DBC AS
  Totalenterprise: Veidekke Entreprenør AS
  Landskapsarkitekt: Veidekke Entreprenør AS
  Eieform: Kommunalt eige

• Småhus i Ringerike med tilskudd til utleieboliger

  Ringerike kommune har bygd flere typer småhus for bostedsløse. Småhusene er tiltenkt generelt vanskeligstilte, men benyttes i dag primært til personer med rus- og psykiske lidelser. Det er lagt vekt på gode kvaliteter og gjennomtenkte løsninger. En gjennomgående bra standard ute og inne vil gi framtidige reduserte vedlikeholdskostnader.
  

• Bolig- og avlastningstilbud for barn i Tønsberg

  Mange kommuner tilbyr barneboliger til avlastning eller bolig for barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemmet. Dette ressurssenteret er et døgnbemannet bolig- og avlastningstilbud for multifunksjonshemmede barn og unge i alderen 0-18 år Utvides til 20 år i 2020). Senteret ble bygget i 2006 og har vist seg å fungere godt over tid. Tilbudet viser boliger med hyggelige oppholdsrom, sanserom, tilerettelagte baderom og lett tilgang til uteareal. 
  Målgruppe: Multifunksjonshemmede barn og unge (0-18 år, opp til 20 år i 2020)
  Størrelse: Anlegget består av 3 leiligheter på cirka 64 m2 og 4 avlastningsrom 17 m2
  Ferdigstillelse: 2006
  Byggherre: Tønsberg kommune
  Arkitekt: Spir arkitekter
  Eieform: Kommunalt tilbud

• Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

  Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

• Boliger for personer med utviklingshemming i Aarhus

  Målgruppe: Unge og voksne med utviklingshemming og med behov for noe "pedagogisk støtte" i hverdagen.
  Størrelse: 16 boliger
  Ferdigstillelse: 2012
  Byggherre: Andelssamfundet i Hjortshøj, i samarbeid med Aarhus kommune
  Arkitekt: CUBO arkitekter A/S Aarhus og FORCE 4 arkitekter A/S
  Eieform: Kommunale boliger
  Andelssamfundet i Hjortshøj er et bofellesskap og et økosamfunn nord for Aarhus i Danmark. Bostedet heter Vimby og betyr "velkommen i min bydel". Én av bogruppene er for personer med psykisk utviklingshemming. Denne ble etablert i  2012. Eksempelet viser på en forbilledlig måte hvordan personer med utviklingshemming kan inkluderes og være en ressurs i et lokalsamfunn. Inkludering forutsetter at man også løfter blikket og ser nærmere på hva slags lokalsamfunn beboerne skal inkluderes i. Eksempelet viser et område med en spesiell ideologi, men SINTEF mener likevel at noen av erfaringene er mulig å overføre til mer ordinær områdeutvikling i Norge. 

• Teknologi gir trygghet og trivsel

  Trygghetsskapende velferdsteknologi og et automatisk brannslokkingsanlegg med slokkegassen inergen, har gjort bofellesskapet i Åslyveien 1 til et godt sted å være både for beboere, pårørende og ansatte. Bofelleskapet har seks leiligheter, to fellesareal, ett aktivitetsrom og en personalavdeling. Bygget er på ca. 700m2. Utearealet har diverse aktivitetstilbud som snekkerbod, nedsenket trampoline, drivhus og ufo-husker.

  Målgruppe:  Psykisk utviklingshemmede og personer med autisme
  Antall/størrelse: 6 boenheter
  Ferdigstillelse: 2017
  Byggherre: Tønsberg kommune
  Arkitekt:  Bøvre og Borchsenius AS
  Eieform: Kommunal