En hånd gir et lite hus til annen hånd
ARBEIDSPROSESS

Fremskaffe omsorgsboliger for mennesker med oppfølgingsbehov

Kort om arbeidsprosessen

Kommunen skal sørge for at alle får nødvendig helse- og omsorgstjenester, og at kommunen har et forsvarlig tilbud. Dette forutsetter at kommunen må kunne tilby tilrettelagte botilbud for brukere uten egnet bolig.

Denne arbeidsprosessen beskriver hvordan kommunen kan bygge eller kjøpe omsorgsboliger for personer med heldøgns helse- og omsorgstjenester, primært for brukere under 67 år. Dette gjelder eksempelvis personer med utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne eller rus- og psykiske utfordringer. Prosessen går fra kartlegging av behov, medvirkning, politisk vedtak om bygging eller ombygging, forankring i planverket og i reguleringsplaner, finansiering, prosjektering, bygging og innflytting. For å få til gode løsninger trenger man klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeid og en godt organisert planprosess.

Bakgrunn

Det er kartlagt et behov for å etablere nye omsorgsboliger. Bygg- og eiendomsansvarlig i kommunen mottar henvendelse om behov for å øke antall omsorgsboliger. Henvendelsen kommer gjerne fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen og kan ha sitt utgangspunkt i en vedtatt langsiktig plan. Framskaffelse av omsorgsboliger kan enten løses gjennom nybygg eller ombygging av eksisterende bygg.

Her kan du lese mer om de siste 15 års utvikling og morgendagens utfordringer i helsesektoren.

Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsplasser

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Behov, målgrupper, tomt og erfaringer
Fase 2
Løsningsutredning
Fase 3
Forprosjektfase
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Gjennomføringsfase
Fase 6
Overlevering, innflytting, drift og evaluering
Bofellesskap, i omsorgssektoren

Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm BRA-K. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholdning. Bofellesskap kan planlegges med private boenheter for en- eller to-persons husstander og for privat og/eller felles husholdning. Se også bokollektiv.

Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Fellesareal
Areal som er tilrettelagt eller brukes av eller for beboerne som felles oppholdsrom/stue, kjøkken for tilbereding av mat til beboere, felles toalett og uteplass. Kontor for ansatte eller garasjeanlegg regnes ikke som fellesareal.
Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Heldøgns pleie- og omsorgstjenester
Med personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjeneste menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres.
Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).
Det skal ikke stilles krav i leiekontrakt til at leietakere i bestemte boliger (omsorgsbolig) skal motta tjenester. Tjenestene bestemmes ut fra den enkeltes behov til enhver tid og vil endre seg over tid. Personer med spesielle behov skal ikke være avhengige av å bli tildelt, eller vente på å bli tildelt, en spesielt tilrettelagt bolig for å få hjelp.
 
Å få plass ved i en døgnbemannet bolig gir ikke rett til tjenester i seg selv. Det er et klart skille i lovgivningen mellom bolig og tjenester. Det må søkes særskilt om tjenester i en døgnbemannet bolig, og innvilgelse blir gitt i et enkeltvedtak.  

Prosjektet skal ha funksjonell og god standard. Dette betyr at det det skal legges vekt på kvaliteter som gjør at omsorgsboliger og sykehjem skal fungere både som gode hjem og som en hensiktsmessig arbeidsplass. Dette er forankret i to lovverk:

  • Verdighetsgarantien
    Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) fra 2010 er en oppfølging fra eldreforliket, som styrket kommuneøkonomien og ga en bedre tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Forskriften er hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven § 1-3a og sosialtjenesteloven  § 4-6. Forskriften beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, tilrettelegging av tiltak i tjenestetilbudet, om  forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død med mer.

    Målsettinger i forskriften gir indirekte føringer for fysiske løsninger, som er forsøkt innarbeidet i Husbankens anbefalinger:

    ·        Et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og adgang til å komme ut
    ·        Nødvendig hjelp til personlig hygiene
    ·        Lindrende behandling og en verdig død
    ·        Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
    ·        Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.

  • Arbeidsmiljøloven
    Sykehjem, omsorgsboliger og alders- og pleieinstitusjoner er boformer der brukerne kan bli boende, selv med et omfattende pleie- og omsorgsbehov. Derfor må bygningene planlegges og tilrettelegges også med tanke på arbeidsforholdene for ansatte. Se Arbeidstilsynets nettside om Arbeidsmiljø i helsesituasjoner. Temasiden er rettet mot byggherrer (tiltakshavere) som skal søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke for tiltak som er søkndspliktige etter plan- og bygningsloven.

    Konkrete krav og anbefalinger til blant annet tilgjengelighet, dimensjonering, materialbruk er innarbeidet i Husbankens anbefalinger.
  • Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet for årene 2015 - 2020
  • FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
    Konvensjonen har nedfelt respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet. Ikke diskriminering, fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet og respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og den menneskelige natur.

En bygnings kvaliteter kan grovt sett deles inn tre typer av kvaliteter:

  • Brukskvaliteter handler om hvordan bygningen og omgivelsene er tilrettelagt for ulike ønskede aktiviteter og hverdagsliv.
  • Tekniske kvaliteter handler om bygningen som klimaskjerm, selve byggverket, veggenes isolasjonsevne og luftkvaliteten som produseres.
  • Estetiske kvaliteter i et bygg er det vi opplever med sansene våre. Er rommene inviterende og har en god atmosfære eller virker de kalde og ekskluderende.
Husbanken ønsker å bidra til gode kvaliteter på alle disse tre områdene. Husbanken har primært ansvar for at bokvaliteter for beboerne blir ivaretatt.

Les også under ikonet Lovverk om krav til kvalitet i Verdighetsgarantien og Arbeidsmiljøloven.