En hånd gir et lite hus til annen hånd
ARBEIDSPROSESS

Framskaffe boliger for mennesker med oppfølgingsbehov

Kort om arbeidsprosessen

Denne arbeidsprosessen beskriver hvordan kommunen kan bygge eller kjøpe omsorgsboliger for personer med heldøgns helse- og omsorgstjenester, primært for brukere under 67 år. Dette gjelder eksempelvis personer med utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne eller rus- og psykiske utfordringer.

For å få til gode løsninger trenger man klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeid og en godt organisert planprosess. Framskaffelse av omsorgsboliger kan enten løses gjennom nybygg eller ombygging av eksisterende bygg.

Bakgrunn

Her kan du lese mer om de siste 15 års utvikling og morgendagens utfordringer i helsesektoren.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Behov, målgrupper, tomt og erfaringer
Fase 2
Løsningsutredning
Fase 3
Forprosjektfase
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Gjennomføringsfase
Fase 6
Overlevering, innflytting, drift og evaluering
Bofellesskap, i omsorgssektoren

Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm BRA-K. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholdning. Bofellesskap kan planlegges med private boenheter for en- eller to-persons husstander og for privat og/eller felles husholdning. Se også bokollektiv.

Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Fellesareal
Areal som er tilrettelagt eller brukes av eller for beboerne som felles oppholdsrom/stue, kjøkken for tilbereding av mat til beboere, felles toalett og uteplass. Kontor for ansatte eller garasjeanlegg regnes ikke som fellesareal.
Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Heldøgns pleie- og omsorgstjenester
Med personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjeneste menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres.
Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).
Det skal ikke stilles krav i leiekontrakt til at leietakere i bestemte boliger (omsorgsbolig) skal motta tjenester. Tjenestene bestemmes ut fra den enkeltes behov til enhver tid og vil endre seg over tid. Personer med spesielle behov skal ikke være avhengige av å bli tildelt, eller vente på å bli tildelt, en spesielt tilrettelagt bolig for å få hjelp.
 
Å få plass ved i en døgnbemannet bolig gir ikke rett til tjenester i seg selv. Det er et klart skille i lovgivningen mellom bolig og tjenester. Det må søkes særskilt om tjenester i en døgnbemannet bolig, og innvilgelse blir gitt i et enkeltvedtak.  

Prosjektet skal ha funksjonell og god standard. Dette betyr at det det skal legges vekt på kvaliteter som gjør at omsorgsboliger og sykehjem skal fungere både som gode hjem og som en hensiktsmessig arbeidsplass. Dette er forankret i to lovverk:

  • Verdighetsgarantien
    Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) fra 2010 er en oppfølging fra eldreforliket, som styrket kommuneøkonomien og ga en bedre tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Forskriften er hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven § 1-3a og sosialtjenesteloven  § 4-6. Forskriften beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, tilrettelegging av tiltak i tjenestetilbudet, om  forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død med mer.

    Målsettinger i forskriften gir indirekte føringer for fysiske løsninger, som er forsøkt innarbeidet i Husbankens anbefalinger:

    ·        Et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og adgang til å komme ut
    ·        Nødvendig hjelp til personlig hygiene
    ·        Lindrende behandling og en verdig død
    ·        Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
    ·        Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.

  • Arbeidsmiljøloven
    Sykehjem, omsorgsboliger og alders- og pleieinstitusjoner er boformer der brukerne kan bli boende, selv med et omfattende pleie- og omsorgsbehov. Derfor må bygningene planlegges og tilrettelegges også med tanke på arbeidsforholdene for ansatte. Se Arbeidstilsynets nettside om Arbeidsmiljø i helsesituasjoner. Temasiden er rettet mot byggherrer (tiltakshavere) som skal søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke for tiltak som er søkndspliktige etter plan- og bygningsloven.

    Konkrete krav og anbefalinger til blant annet tilgjengelighet, dimensjonering, materialbruk er innarbeidet i Husbankens anbefalinger.
  • Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet for årene 2015 - 2020
  • FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
    Konvensjonen har nedfelt respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet. Ikke diskriminering, fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet og respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og den menneskelige natur.

En bygnings kvaliteter kan grovt sett deles inn tre typer av kvaliteter:

  • Brukskvaliteter handler om hvordan bygningen og omgivelsene er tilrettelagt for ulike ønskede aktiviteter og hverdagsliv.
  • Tekniske kvaliteter handler om bygningen som klimaskjerm, selve byggverket, veggenes isolasjonsevne og luftkvaliteten som produseres.
  • Estetiske kvaliteter i et bygg er det vi opplever med sansene våre. Er rommene inviterende og har en god atmosfære eller virker de kalde og ekskluderende.
Husbanken ønsker å bidra til gode kvaliteter på alle disse tre områdene. Husbanken har primært ansvar for at bokvaliteter for beboerne blir ivaretatt.

Les også under ikonet Lovverk om krav til kvalitet i Verdighetsgarantien og Arbeidsmiljøloven.
  • Skreddersydd botilbud i Meløy kommune

    I Mosvoldveien bofellesskap med åtte boenheter får beboerne et skreddersydd botilbud med vekt på sosialt fellesskap og hverdagsmestring. Tilbudet retter seg mot personer med utviklingshemming som trenger heldøgns omsorgstjenester, men som likevel kan klare mye selv. Prosjektet består av åtte nybygde boliger der den ene leiligheten skal kunne bebos av to personer (et par). 

    Kommune
    Meløy kommune
  • Byporten sør - utleieboliger for unge med funksjonsnedsettelser

    Ringsaker kommune har inngått et samarbeid om utleieboliger med selskapet Høyen Eiendom AS. I prosjektet Byporten sør  er det inngått en tildelingsavtale for 7 boliger til unge med funksjonsnedsettelser (grunnlån og tilkudd) og tilvisingsavtale for ytterligere 5 boliger, der kommunen kan tilvise. Boligene til unge med funksjonsnedsettelser har en utforming som ligger tett opp til omsorgsboligstandard og er finansiert med grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Det er uvanlig å fremskaffe boliger av en slik kvalitet for denne målgruppen i privat regi uten bruk av investeringstilskudd. En privat initiativtaker har ikke tilgang til investeringstilskudd, men de har løst dette ved hjelp av grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Boligene er oppført til en veldig gunstig pris. 

    Kommune
    Ringsaker kommune
  • Solbakken Kråkstad borettslag

    Målgruppe: Unge funksjonshemmede som er aktive bla. innen idrett.
    Byggherre: Ski kommune eier tomt, er byggherre, utlyser en totalentreprise og etablerer borettslag.
    Eierform: Frittstående borettslag hvor kommunen selger andeler til den enkelte beboer. I styret sitter tre foresatte samt en representant fra kommunen.
    Ferdigstilt: 2017
    Arkitekt: RiK Arkitektur AS
    Antall: 8 leiligheter samt fellesrom og personalbase (se tegninger under vedlegg)
    Størrelse: 2-roms på 54,5 kvm (BRA 48 kvm)
    Lokalisering: Ordinært boligområde. Tomten var regulert til småhusbebyggelse, og det var ikke behov for å gjennomføre en reguleringsendring.
    Finansiering: Investeringstilskudd og startlån. De åtte leilighetene og et fellesbygg med personalbase er i tråd med Husbankens retningslinjer for omsorgsbygg. Jfr. også Husbankens dialogverktøy for normalisering og integrering. Ski kommune ivaretar tildelingsrett i 30 år.

    Kommune
    Ski kommune
  • Ål helsetun

    Den gamle Hallingdal sjukestugu vart utbygd og ombygd til intermediær avdeling med 10 plassar for kommunane i Hallingdal, 10 plassar spesialisthelseteneste VVHF (helseføretak) og legekontor og interkommunal legevakt for Hallingdal. I tilknyting til den gamle sjukeheimsdelen vart det bygd 16 nye omsorgsbustader som bufellesskap for demente, ombygd fem sjukeheimsplassar og bygd 16 nye korttidsplassar. 
    Målgruppe: korttid, langtid, rehabilitering, behandling, intermediær
    Størrelse: 16 omsorgsbustader for demente, 16 korttidsplassar og 20 plassar intermediær avdeling. Totalt 8000 kvm.
    Ferdigstillelse: 2017
    Byggherre: Ål kommune
    Arkitekt: Kvadrat AS og DBC AS
    Totalenterprise: Veidekke Entreprenør AS
    Landskapsarkitekt: Veidekke Entreprenør AS
    Eieform: Kommunalt eige

    Kommune
    Ål kommune
  • Småhus i Ringerike med tilskudd til utleieboliger

    Ringerike kommune har bygd flere typer småhus for bostedsløse. Småhusene er tiltenkt generelt vanskeligstilte, men benyttes i dag primært til personer med rus- og psykiske lidelser. Det er lagt vekt på gode kvaliteter og gjennomtenkte løsninger. En gjennomgående bra standard ute og inne vil gi framtidige reduserte vedlikeholdskostnader.

    Kommune
    Ringerike kommune
  • Bolig- og avlastningstilbud for barn i Tønsberg

    Mange kommuner tilbyr barneboliger til avlastning eller bolig for barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemmet. Dette ressurssenteret er et døgnbemannet bolig- og avlastningstilbud for multifunksjonshemmede barn og unge i alderen 0-18 år Utvides til 20 år i 2020). Senteret ble bygget i 2006 og har vist seg å fungere godt over tid. Tilbudet viser boliger med hyggelige oppholdsrom, sanserom, tilerettelagte baderom og lett tilgang til uteareal. 
    Målgruppe: Multifunksjonshemmede barn og unge (0-18 år, opp til 20 år i 2020)
    Størrelse: Anlegget består av 3 leiligheter på cirka 64 m2 og 4 avlastningsrom 17 m2
    Ferdigstillelse: 2006
    Byggherre: Tønsberg kommune
    Arkitekt: Spir arkitekter
    Eieform: Kommunalt tilbud

    Kommune
    Tønsberg kommune
  • Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

    Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

    Kommune
    Tromsø kommune
  • Boliger for personer med utviklingshemming i Aarhus

    Målgruppe: Unge og voksne med utviklingshemming og med behov for noe "pedagogisk støtte" i hverdagen.
    Størrelse: 16 boliger
    Ferdigstillelse: 2012
    Byggherre: Andelssamfundet i Hjortshøj, i samarbeid med Aarhus kommune
    Arkitekt: CUBO arkitekter A/S Aarhus og FORCE 4 arkitekter A/S
    Eieform: Kommunale boliger
    Andelssamfundet i Hjortshøj er et bofellesskap og et økosamfunn nord for Aarhus i Danmark. Bostedet heter Vimby og betyr "velkommen i min bydel". Én av bogruppene er for personer med psykisk utviklingshemming. Denne ble etablert i  2012. Eksempelet viser på en forbilledlig måte hvordan personer med utviklingshemming kan inkluderes og være en ressurs i et lokalsamfunn. Inkludering forutsetter at man også løfter blikket og ser nærmere på hva slags lokalsamfunn beboerne skal inkluderes i. Eksempelet viser et område med en spesiell ideologi, men SINTEF mener likevel at noen av erfaringene er mulig å overføre til mer ordinær områdeutvikling i Norge. 

    Kommune
    Internasjonalt kommune
  • Teknologi gir trygghet og trivsel

    Trygghetsskapende velferdsteknologi og et automatisk brannslokkingsanlegg med slokkegassen inergen, har gjort bofellesskapet i Åslyveien 1 til et godt sted å være både for beboere, pårørende og ansatte. Bofelleskapet har seks leiligheter, to fellesareal, ett aktivitetsrom og en personalavdeling. Bygget er på ca. 700m2. Utearealet har diverse aktivitetstilbud som snekkerbod, nedsenket trampoline, drivhus og ufo-husker.

    Målgruppe:  Psykisk utviklingshemmede og personer med autisme
    Antall/størrelse: 6 boenheter
    Ferdigstillelse: 2017
    Byggherre: Tønsberg kommune
    Arkitekt:  Bøvre og Borchsenius AS
    Eieform: Kommunal

    Kommune
    Tønsberg kommune