Framskaffe sykehjem og omsorgsboliger for eldre

Fase 1: Konsept og strategi - kartlegging av behov, omsorgsløsninger og lokalisering

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Konsept og strategi - kartlegging av behov, omsorgsløsninger og lokalisering
Fase 2
Utredning av alternativer og gjennomføringsplan
Fase 3
Programmering og tidlig prosjektering
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Byggefase
Fase 6
Innflytting og evaluering
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Kommunen kartlegger og forankrer dagens og fremtidens behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger for eldre, for eksempel i en helse- og omsorgsplan. En stadig aldrende befolkning vil kreve betydelig innsats og samhandling i årene som kommer. Behovet for omsorgsboliger for eldre og sykehjemsplasser bør derfor i tillegg ses i sammenheng med kommunens helhetlige og langsiktige samfunnsplanlegging på tvers av fagområder. Kommunen forebyggende arbeid vil kunne påvirke behovet for omsorgsboliger, sykehjem og tjenester, for eksempel gjennom fokus på folkehelse, aldersvennlig by- og boligplanlegging og tilpassede boliger. Hvilke strategier, verktøy og planer kan bidra til å nå mål og løse utfordringer på helse- og omsorgsfeltet?

Kommunen skaffer seg oversikt over finansieringsmuligheter, herunder fra Husbanken. 

Resultater fra fasen

Kommunen har kartlagt det fremtidige behovet for heldøgns omsorgsplasser. Kommunens helhetlige planlegging vil bidra til å definere og forankre konkrete prosjekter og oppgaver.


Organisering i kommunen

Kommunen kan etablere en tverrfaglig ressursgruppe som systematisk kan bidra til utvikling av kommunens omsorgsbygg. En slik gruppe bør bestå av fagpersoner og ledere fra både helse og omsorg, plan, bygg og eiendom. Gruppen kan være et utgangspunkt for å tenke prinsipielt og langsiktig utover det enkelte prosjekt, fag og tjenesteområde. Det vil være viktig å inkludere personer som kan bidra til å se sammenhenger mellom bygg og tjenestetilbud, og som kan forankre arbeidet i kommunens langsiktige utviklingsplaner.


Kartlegging av behov og vurdere ulike omsorgsløsninger

Ledere og fagpersoner fra helse- og omsorg, gjerne i samarbeid med samfunnsplanleggere eller andre, må få oversikt over målgruppene og deres behov. Kommuner har ulike måter å kartlegge dette på, for eksempel gjennom en helse- og omsorgsplan eller strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov (lenke til strategisk boligplan i Oslo kommune). I en slik plan/ strategi kan kommunen analysere dagens situasjon og gi en prognose på hvordan behovene vil utvikle seg de nærmeste årene. Analysen kan gjøres på individ- eller gruppenivå.

Det kan være behov for ulike strategier for samlet å dekke alle trinn i «omsorgstrappen». Organisering av tjenestetilbud vil være sentralt for å diskutere mulige omsorgsløsninger. Satsning på hjemmebaserte tjenester, trygghetsbemanning og tilrettelagte boliger vil ha sammenheng med kommunens behov for heldøgns omsorgstilbud. Velferdsteknologi, for eksempel mulighet for digitalt tilsyn på natt, vil trolig påvirke til nye boligløsninger og måter å organisere tjenestene på. Kommunen bør også drøfte hvilke roller frivillighet og pårørende kan spille i omsorgsboliger for eldre og sykehjem. Hvordan boligene er knyttet til servicetilbud og andre tjenester i nærmiljøet kan også ha stor betydning for både beboere, tjenesteytere og pårørende. Her gjelder det å tenke innovativt og fremtidsrettet.

 

Befaringer

For å åpne opp og se andre muligheter kan det være nyttig å befare andre konsepter eller måter å løse utfordringene på. Befaring kan særlig være aktuelt for den tverrfaglig prosjektgruppen eller fagpersoner og ledere fra både helse og omsorg, bygg og eiendom, plan samt folkevalgte. Om man ikke direkte finner den løsningen man selv ser for seg kan befaringen likevel legge grunnlag for nyttige tverrfaglige drøftinger og ny innsikt. Flere befaringer kan belyse valg og muligheter i ulike faser. Det kan også være nyttig å innhente aktuell forskning eller spesialkompetanse innenfor et aktuelt tema, for eksempel demens. Husbanken har oversikt over andre kommuner som har jobbet med eller jobber med lignende prosjekter og kan videreformidle denne informasjonen.


Lokalisering

Sentral plassering i fortettingsområder eller kommunesentra kan ha betydning for pårørende og tjenesteytere så vel som beboere. Nærhet til barnehage, skole, ærend og aktiviteter kan legge til rette for mer spontane og hyppige besøk. Det finnes også eksempler der samlokalisering eller sambruk av lokaler og uteområder gir positive effekter, for eksempel nærhet mellom sykehjem og barnehage. Husbankens ‘dialogverktøy’ for prinsipper om normalisering og integrering samt veileder for utforming belyser hensyn knyttet til valg av lokalisering ytterligere.

I utviklingen av et område kan det være aktuelt å gjennomføre et mulighetsstudie. Se ordlisten for nærmere omtale.

Kommunen kan gjennom langsiktig planlegging bygge opp tomtereserver som er egnet for fremtidige behov. Kommunens eiendomsavdeling kan foreta strategiske tomtekjøp, for eksempel i nye fortettingsområder. 


Tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse

Gjelder prosjektet ombygging må muligheter og begrensninger ved eksisterende bygg kartlegges, samt om de er egnet til tiltenkt formål. Dersom kommunen ønsker å søke om investeringstilskudd fra Husbanken må det vurderes om eksisterende, aktuelle bygninger kan oppnå de krav og anbefalinger som stilles til formålet. Husbanken vil gjøre oppmerksom på at investeringstilskuddet er i en overgangsfase frem mot 2021 og at det fra 2021 ikke vil gis investeringstilskudd til ombygging og oppgradering av eksisterende bygg. Les mer om dette.


Sentrale kvalitetsområder

Kommunen må ha fokus på kvalitetsområder som universell utforming, demenstilpasning, tolkning av normalisering og integrering for denne type prosjekter gjennom hele prosessen. Dette er en forutsetning for å kvalifisere til investeringstilskudd hos Husbanken.

Det kan i tillegg være klokt å inkludere byggfaglige spørsmål allerede i det overordnede kartleggingsarbeidet. Hvordan kan kommunen bygge fleksible bygg som kan tilpasses som følge av endrede behov? Eksempler på måter å tenke fleksible løsninger på er nærmere beskrevet i Husbankens veileder for utforming. Kommunen kan også studere eksempler på «best practice» og byggkonsepter som allerede er utviklet.

  • Helse- og omsorgstjenesten i kommunen
    Avdekker behov for nye omsorgsboliger for spesielle grupper
  • Tverrfaglig gruppe
    Deltar aktivt i å beskrive, behov og ønsker, mål, rammer og krav
  • Prosjektleder
    Kan utpekes i denne fasen, hvis han eller hun skal lede behovskartleggingen mm. 
  • Senter for omsorgsforskning
    Senter for omsorgsforskning ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet på bakgrunn av St.meld nr. 25 (2005–2006) og er etablert ved Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Agder/Høgskolen i Sørøst-Norge og NTNU i Gjøvik. De fem sentrene utgjør et nasjonalt nettverk som koordineres fra Gjøvik. De kan påta seg forskningsoppdrag på området.

 

Byggeprogram
Et byggeprogram kan sammenfatte kommunens overordnede krav til byggets bruksmessige kvaliteter, for eksempel funksjoner og sammenhenger som må etableres. Det kan også gjelde krav til tekniske løsninger, miljø og estetikk. Et byggeprogram kan definere prosjektets omfang, både når det gjelder innhold og økonomi.
Enøktiltak
Tiltak for å utnytte energien mer effektivt ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi.
Forprosjekt
I forprosjektet viderefører og detaljerer vi løsningene som er godkjent i skisseprosjektet. På dette stadiet går en imidlertid mer i dybden, og arbeidet ender som regel opp i en mer detaljert kalkyle. Rådgivere som ivaretar ulike fagområder er ofte mer involvert i denne fasen enn i skisseprosjektet. Prosjektgruppen og prosjektleder må her påse at løsninger knyttet til disse fagene ikke vil være i konflikt med andre viktige hensyn.
Mulighetsstudie omsorgssektoren
Et verktøy som kan belyse potensialer og sammenligne flere alternativer i en tidlig fase. Utredningen kan omfatte et større område/ areal og/ eller gå nærmere inn på vurderingen av konkrete bygg. Mulighetsstudiet vil synliggjøre rammebetingelser og alternativer med tilhørende kostnadsestimat. Dette vil gi kommunen et grunnlag for videre beslutning. Det er ofte mange involverte fagområder i en mulighetsstudie og kommunen kan leie inn konsulenter for å utføre arbeidet. De involverte vil avhenge av hva slags type mulighetsstudie det er snakk om, for eksempel om det er i forbindelse med arealutvikling/transformering av et område eller utvikling av eksisterende eiendom/bygg. Et mulighetsstudie kan omtales med andre benevnelser, slik som konseptvalgutredning, utviklingsvurdering og alternativvurdering.
Omsorgsbolig
En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orientering- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem.
Rammetillatelse

En rammetillatelse avklarer tiltakets forhold til omgivelsene/ «ytre rammer». Dette kan være art, formål, antall bruksenheter, grad av utnytting, form, plassering, uteoppholdsareal, sikkerhet mot fare, forhold til utvalgte naturtyper, sikkerhet for godkjent veg-, vann- og avløpsløsning og avklaring av naboforhold. En rammetillatelse forutsetter ikke at all prosjektering er avklart. Prosjekteringen må være avklart ved søknad om igangsettingstillatelse.

Rom- og funksjonsprogram
Et rom- og funksjonsprogram kan være en del av et byggeprogram og gi en nærmere oversikt over arealstørrelser, antall og typer rom. Her kan en definere hovedfunksjoner, vurderer arealnorm og skissere mulige fellesfunksjoner. Rom- og funksjonsprogrammet kan danne grunnlaget for et skisseprosjekt.
Skisseprosjekt
I skisseprosjektet utarbeides det grove skisser på et prosjekt, ofte basert på et byggeprogram og rom- og funksjonsprogram. I denne fasen er arkitekten sentral. Arkitektens oppgave er her å skissere opp løsninger som kan ivareta de behov og krav det stilles til bygget. Rådgivere gir innspill på hvert enkelt fag etter behov. Arbeidet ender ofte i en grov kalkyle.
Sykehjem

Sykehjem er per definisjon en institusjon og kan brukes av langtidssyke med stort tjenestebehov, til lindrende behandling, til avlastning, rehabilitering eller overgangspleie etter sykehusbehandling, kommunal akutt døgnplasser (KAD) eller til skjermede enheter for personer med demens.

Usikkerhetsanalyse
En beskrivelse av usikkerhetene som potensielt finnes i et prosjekt.
Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).
  • Standard Norge
    NS 11001-1 Universell utforming av byggverk, Arbeids – og publikumsbygninger
    NS 11001-2 Universell utforming av byggverk, Boliger
    NS 11005:2011 Universell utforming av uteområder
  • Ressursside universell utforming DiBK
    Nettside med artikler om utforming, uteareal, publikumsbygg og boliger. Krav og retningslinjer er samlet og lett tilgjengelig for alle som arbeider med universell utforming eller har interesse for temaet. Nettsiden finnes hos Direktoratet for byggkvalitet. 
  • Fjell kommune: Sjef i eige liv
    Rapport om helse- og omsorgstjenester i framtida med vekt på de eldres behov utgitt av Fjell kommune i samarbeid med Husbanken vest i 2012. Hvilke utfordringer kommer`? Hva vil det kreve av kommunen som tjenesteyter, og som tilrettelegger slik at flere kan bo hjemme lengre og være "Sjef i eige liv".
  • Saksbehandlingsveileder
    Veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven utgitt av Helsedirektoratet.
  • Aldring og helse
    Nasjonalt kompetansesenter om aldring og helse. De jobber blant annet med forskning.