Dame med hjelpepleier ved siden av
ARBEIDSPROSESS

Framskaffe sykehjem og omsorgsboliger for eldre

Kort om arbeidsprosessen

De fleste eldre foretrekker å bo hjemme så lenge som mulig, og det er regjeringens mål at flest mulig er selvhjulpne i eget hjem. Mange bygger om boligen så de kan bli boende selv med store funksjonsnedsettelser. For enkelte kan imidlertid tjenestebehovet bli så stort at de trenger andre boformer med større nærhet til tjenester og et mer omfattende tjenestetilbud. Slike boformer kan være omsorgsboliger med fellesareal eller sykehjemsplass.

Denne arbeidsprosessen beskriver prosessen fra vurdering av omsorgsløsninger i kommunen, kartlegging av behov, politisk vedtak, forankring i planverket og i reguleringsplaner, medvirkning, finansiering, prosjektering, bygging og innflytting. De seks fasene vi beskriver kan gå over i hverandre avhengig av kommunens organisering og prosess. For å få til gode løsninger trenger man klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeid og en godt organisert planprosess.

Bakgrunn

Kommunen har hovedansvar for en lokal boligpolitikk og for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Statlige aktører skal bidra gjennom å støtte kommunene blant annet gjennom veiledning og finansiering, herunder investeringstilskuddet som gis til kommunene for å bygge omsorgsboliger og sykehjem med heldøgns omsorg.

Hver enkelt kommune må vurdere hvilke typer omsorgsløsninger som passer best i deres kommune og for deres innbyggere.

 

Bakgrunn for denne arbeidsprosessen er et kartlagt behov for å etablere omsorgsboliger eller insitusjonsplasser. Framskaffelse av boliger (eller plasser) kan løses enten gjennom nybygg eller ombygging av eksisterende bygg.

Her kan du lese mer om de siste 15 års utvikling og morgendagens utfordringer i helsesektoren.

Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsplasser

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Konsept og strategi - kartlegging av behov, omsorgsløsninger og lokalisering
Fase 2
Utredning av alternativer og gjennomføringsplan
Fase 3
Programmering og tidlig prosjektering
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Byggefase
Fase 6
Innflytting og evaluering
Bofelleskap
I et bofellesskap bor flere mennesker sammen uten å være samboere eller familie. Boligen har noen fellesfunksjoner, som kjøkken og bad.
Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Fellesareal
Areal som er tilrettelagt eller brukes av eller for beboerne som felles oppholdsrom/stue, kjøkken for tilbereding av mat til beboere, felles toalett og uteplass. Kontor for ansatte eller garasjeanlegg regnes ikke som fellesareal.
Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Heldøgns pleie- og omsorgstjenester
Med personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjeneste menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres.
Institusjon

Som institusjon regnes kun tilbud med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, sykehjem, aldershjem, tilbud med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn under 18 år (barneboliger) og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1). Med vedtak på opphold i en institusjon, får brukeren også rett på tilhørende tjenester. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Omsorgsbolig
En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orientering- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem.
Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Sykehjem

Sykehjem er per definisjon en institusjon og kan brukes av langtidssyke med stort tjenestebehov, til lindrende behandling, til avlastning, rehabilitering eller overgangspleie etter sykehusbehandling, kommunal akutt døgnplasser (KAD) eller til skjermede enheter for personer med demens.

Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).
  • Heldøgns helse- og omsorgstjenester
    Et notat om bruken av begrepet heldøgns helse- og omsorgstjenester, statistikk, forskning og tilskuddsforvaltning. Utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS i mars 2017.
    • Er smått alltid godt i demensomsorgen?

      Om bo- og tjenestetilbud for personer med demens

      Oppdragsutfører
      SINTEF Fag
      Utgivelsesår
      2015
      Forfatter
      Karin Høyland, Øyvind Kirkevold, Ruth Woods, Gørill Haugan
      Type publikasjon
      Rapport
    • Lytt til seniorene!

      Utprøving av medvirkningsmodeller for aldersvennlige lokalsamfunn

      Oppdragsutfører
      NIBR/AFI
      Utgivelsesår
      2017
      Forfatter
      Guri Mette Vestby, Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll
      Type publikasjon
      Rapport
    • Heldøgns omsorg - kommunenes dekningsgrad

      Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester

      Oppdragsutfører
      Agenda Kaupang og VID
      Utgivelsesår
      2016
      Forfatter
      Hege Hellvik m.fl.
      Type publikasjon
      Rapport
    • Boliger til pleie- og omsorgsformål

      – egnethet for dagens og fremtidens brukere

      Oppdragsutfører
      Rambøll, prosjektnr. 164037
      Utgivelsesår
      2017
      Forfatter
      Hege Hellvik m.fl.
      Type publikasjon
      Rapport
    • Eldres boligsituasjon

      Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring

      Utgivelsesår
      2016
      Forfatter
      Jardar Sørvoll, Hans Christian Sandlie, Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen
      Type publikasjon
      Rapport
    • Helhetlig boligplanlegging - hvilke elementer inngår?

      Oppdragsutfører
      NIBR
      Utgivelsesår
      2015
      Forfatter
      Rolf Barlindhaug, Marit Ekne Ruud og Ragnhild Skogheim
      Type publikasjon
      Rapport
    • Planer for et aldrende samfunn?

      Bolig og tjenester for eldre i kommunene

      Oppdragsutfører
      Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
      Utgivelsesår
      2014
      Forfatter
      Jardar Sørvoll, Christine Martens og Svein Olav Daatland
      Type publikasjon
      Rapport
    • Smarte helsetjenester i trygge boliger

      Utgivelsesår
      2015
      Forfatter
      Rudolph Brynn, Bjørn Mathiesen og Tor Sætrang
      Type publikasjon
      Rapport
    Det skal ikke stilles krav i leiekontrakt til at leietakere i bestemte boliger (omsorgsbolig) skal motta tjenester. Tjenestene bestemmes ut fra den enkeltes behov til enhver tid og vil endre seg over tid. Personer med spesielle behov skal ikke være avhengige av å bli tildelt, eller vente på å bli tildelt, en spesielt tilrettelagt bolig for å få hjelp.
     
    Å få plass ved i en døgnbemannet bolig gir ikke rett til tjenester i seg selv. Det er et klart skille i lovgivningen mellom bolig og tjenester. Det må søkes særskilt om tjenester i en døgnbemannet bolig, og innvilgelse blir gitt i et enkeltvedtak.  

    Prosjektet skal ha funksjonell og god standard. Dette betyr at det det skal legges vekt på kvaliteter som gjør at omsorgsboliger og sykehjem skal fungere både som gode hjem og som en hensiktsmessig arbeidsplass. Dette er forankret i to lovverk:

    • Verdighetsgarantien
      Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) fra 2010 er en oppfølging fra eldreforliket, som styrket kommuneøkonomien og ga en bedre tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Forskriften er hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven § 1-3a og sosialtjenesteloven  § 4-6. Forskriften beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, tilrettelegging av tiltak i tjenestetilbudet, om  forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død med mer.

      Målsettinger i forskriften gir indirekte føringer for fysiske løsninger, som er forsøkt innarbeidet i Husbankens anbefalinger:

      ·        Et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og adgang til å komme ut
      ·        Nødvendig hjelp til personlig hygiene
      ·        Lindrende behandling og en verdig død
      ·        Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
      ·        Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.

    • Arbeidsmiljøloven
      Sykehjem, omsorgsboliger og alders- og pleieinstitusjoner er boformer der brukerne kan bli boende, selv med et omfattende pleie- og omsorgsbehov. Derfor må bygningene planlegges og tilrettelegges også med tanke på arbeidsforholdene for ansatte. Se Arbeidstilsynets nettside om Arbeidsmiljø i helsesituasjoner. Temasiden er rettet mot byggherrer (tiltakshavere) som skal søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke for tiltak som er søkndspliktige etter plan- og bygningsloven.

      Konkrete krav og anbefalinger til blant annet tilgjengelighet, dimensjonering, materialbruk er innarbeidet i Husbankens anbefalinger.

    Handlingsrom

     

    • Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet for årene 2015 - 2020.

    En bygnings kvaliteter kan grovt sett deles inn tre typer av kvaliteter:

    • Brukskvaliteter handler om hvordan bygningen og omgivelsene er tilrettelagt for ulike ønskede aktiviteter og hverdagsliv.
    • Tekniske kvaliteter handler om bygningen som klimaskjerm, selve byggverket, veggenes isolasjonsevne og luftkvaliteten som produseres.
    • Estetiske kvaliteter i et bygg er det vi opplever med sansene våre. Er rommene inviterende og har en god atmosfære eller virker de kalde og ekskluderende?
    Husbanken ønsker å bidra til gode kvaliteter på alle disse tre områdene. Husbanken har primært ansvar for at bokvaliteter for beboerne blir ivaretatt.

    Les også under ikonet Lovverk om krav til kvalitet i Verdighetsgarantien og Arbeidsmiljøloven.

    • Investeringstilskuddet
      Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes til finansiering av omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg uavhengig av beboernes alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven  § 3-2a og § 3-7. Dette gjelder personer med demens, kognitiv svikt, langvarig somatiske sykdommer og store sammensatte funksjonsnedsettelser. Det gjelder også personer som trenger spesielle botilbud med tilknyttede tjenester på grunn av utviklingshemming, rusavhengighet og/eller omfattende psykiske lidelser. Investeringstilskuddet forvaltes av Husbanken.
    • Lån i kommunalbanken eller andre finansieringsinstitusjoner

     

     
    • Kampen Omsorg+

      Kampen Omsorg+ er et relativt nytt type tilbud. Boligene er samlokalisert rundt store fellesareal, kafé og areal til andre aktiviteter. Det har en døgnbemannet husverttjeneste som bidrar til aktiviteter og gir trygghet og støtte til å kunne bo hjemme. Beboerne mottar praktisk bistand og helsetjenester fra hjemmetjenesten i Oslo kommune etter vedtak. Tildeling av Omsorg+bolig skjer etter vedtak i bydelenes søknadskontorer. Prosjektet ble utpekt som et forbildeprosjekt ved å ha tatt i bruk velferdsteknologi. Kirkens Bymisjon ønsker å invitere inn både beboere og naboer i bydelen til å kjøpe seg mat i fellesarealene, trene, stelle håret og få fysioterapibehandling eller delta på kulturaktivitetene.

      Målgruppe: Eldre og andre med omfattende hjelpebehov.
      Størrelse: 91 leiligheter for personer over 67 år med behov for egnet bolig. 
      Ferdigstillelse: 2012
      Byggherre: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo  
      Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter, LARK: Bjørbekk & Lindheimt
      Eieform: Tilbudet eies og drives av Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon har husleie- og servicetjenestesavtale med Oslo kommune.

      Kommune
      Oslo kommune
    • Gullhella omsorgsboliger i Asker

      Gullhella er et boligtilbud for eldre med omfattende hjelpebehov. Omsorgsboligene har høy kvalitet, og de kan omgjøres til sykehjem ved endret behov. Gullhella har fast bemanning og felles måltider etc. som et sykehjem. Institusjonspreget er dempet gjennom en planløsning uten lange korridorer. Valg av tre og tegl som materialer bidrar til å gi et hjemlig preg. Det er god tilgang til utearealer og romslige terrasser. Boligene er bygd som et tilbygg til eksisterende sykehjem.

      Målgruppe: Eldre med omfattende hjelpebehov
      Størrelse: 60 nye omsorgsboliger 
      Ferdigstillelse: 2015
      Byggherre: Asker kommune
      Arkitekt: Linje Arkitektur AS
      Eieform: Kommunalt eide omsorgsboliger

      Kommune
      Asker kommune
    • Langtidsplasser for personer med rusmiddelavhengighet på Stokka sykehjem

      Langtidsplasser i sykehjem forbeholdt 17 kvinner og menn med rusmiddelavhengighet. Innsøking skjer via bestillerkontor. Sentral koordinator tildeler plassene, i samarbeid med avdelingsleder. Tiltaket er integrert i ordinært sykehjem. Betaler vederlag som i vederlagsforskriften, som i ordinært sykehjem.

      Beboerne har egne rom. Det er ingen nedre aldersgrense. Stort fokus på personsentrert omsorg for å opprettholde pasientens autonomi og verdighet.

      Kommune
      Stavanger kommune
    • Eigen avdeling for pasientar med psykiske lidingar og rusproblematikk i sjukeheim

      Stord sjukeheim har ei gruppe i langtidsavdeling for sjukeheimspasientar som har psykiske lidingar og/eller helseproblem grunna langvarig rusavhengighet. Gruppa er tilrettelagt med god kompetanse hos personalet. Sjukeheimen skal no utvidast og i planlegginga av nytt bygg vert ei avdeling utforma med tanke på denne pasientgruppa.

      Kommune
      Stord kommune

    Annet til hele arbeidsprosessen:

    Figur prosess Husbanken vest
    Figuren viser prosessen med å framskaffe omsorgsboliger for eldre eller sykehjem.

    Kommunen er prosjektets oppdragsgiver/ byggherre/ bestiller og har overordnede administrative, styrende og besluttende funksjoner i arbeidsprosessene. Kommunen kan engasjere samarbeidspartnere (rådgivere, arkitekt, entreprenør) i ulike faser av prosjektet. Disse kan for eksempel bistå kommunen i å definere mål og kvaliteter, kostnader og risiko. De ulike partenes roller og ansvar må i den enkelte fase være tydelig definerte.

    Bygging, drift, og vedlikehold av bo- og tjenestetilbud av sykehjem og omsorgsboliger for eldre er en kompleks oppgave og betyr store investeringer for kommunen. Det er derfor viktig å bruke tid og penger til planleggingen.