Bofelleskap

I et bofellesskap bor flere mennesker sammen uten å være samboere eller familie. Boligen har noen fellesfunksjoner, som kjøkken og bad.

Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Fellesareal

Areal som er tilrettelagt eller brukes av eller for beboerne som felles oppholdsrom/stue, kjøkken for tilbereding av mat til beboere, felles toalett og uteplass. Kontor for ansatte eller garasjeanlegg regnes ikke som fellesareal.

Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Heldøgns pleie- og omsorgstjenester

Med personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjeneste menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er ikke noe krav at kommunen må ha en omsorgsbase i det enkelte prosjekt så lenge denne ligger i boligen(es) nærmiljø. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres.

Institusjon

Som institusjon regnes kun tilbud med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, sykehjem, aldershjem, tilbud med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn under 18 år (barneboliger) og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1). Med vedtak på opphold i en institusjon, får brukeren også rett på tilhørende tjenester. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Omsorgsbolig

En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orientering- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem.

Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Sykehjem

Sykehjem er per definisjon en institusjon og kan brukes av langtidssyke med stort tjenestebehov, til lindrende behandling, til avlastning, rehabilitering eller overgangspleie etter sykehusbehandling, kommunal akutt døgnplasser (KAD) eller til skjermede enheter for personer med demens.

Velferdsteknologi

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).

• Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser – fremtidens behov
  Notat fra KS i januar 2017 for alle landets kommuner.

• Heldøgns helse- og omsorgstjenester
  Et notat om bruken av begrepet heldøgns helse- og omsorgstjenester, statistikk, forskning og tilskuddsforvaltning. Utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS i mars 2017.

• Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov 2016-2026
  Utbygging av Omsorg+ og sykehjem i Oslo kommune - rullering 2016-2026. Vedlegg til Byrådets budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019.

• Omsorg med kunnskap 
  Bergen kommunes plan 2016-2030.

• Ulike metoder for å involvere innbyggere i utvikling av planer
  Mobilisering og samarbeid i områdesatsing i Veiviseren. Se spesielt under ikonet «Verkøy, metoder, sjekklister og vedlegg» 

• Fremtidens omsorgsplasser – Erfaringsrapport fra ulike omsorgstilbud
  Utarbeidet av SINTEF ved Karin Høyland, 2015.

• Bo hele livet

  Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung

  Oppdragsutfører

  SINTEF Community

  Utgivelsesår

  2020

  Forfatter

  Karin Høyland, Karine Denizou, Trond Halvorsen, Ellinor Moe

  Type publikasjon

  Rapport

• Sikkerhetsteknologi i omsorgsboliger og sykehjem

  Oppdragsutfører

  SINTEF

  Utgivelsesår

  2020

  Forfatter

  Mette Røhne, Jenny M Bergschöld, Trond Halvorsen, Andreas Dypvik Landmark

  Type publikasjon

  Rapport

• Fra universelt utformede bygg til inkluderende områdeutvikling

  Oppdragsutfører

  SINTEF

  Utgivelsesår

  2018

  Forfatter

  Karin Høyland, Karine Denizou, Daniela Baer, Hilde Finess Evensmo og Pernille Schanche Feragen

  Type publikasjon

  Rapport

• Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning

  Oppdragsutfører

  By- og regionforskningsinstituttet NIBR, NOVA

  Utgivelsesår

  2017

  Forfatter

  Marit K. Helgesen og Katharina Herlofson

  Type publikasjon

  Rapport

• Er smått alltid godt i demensomsorgen?

  Om bo- og tjenestetilbud for personer med demens

  Oppdragsutfører

  SINTEF Fag

  Utgivelsesår

  2015

  Forfatter

  Karin Høyland, Øyvind Kirkevold, Ruth Woods, Gørill Haugan

  Type publikasjon

  Rapport

• Lytt til seniorene!

  Utprøving av medvirkningsmodeller for aldersvennlige lokalsamfunn

  Oppdragsutfører

  NIBR/AFI

  Utgivelsesår

  2017

  Forfatter

  Guri Mette Vestby, Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll

  Type publikasjon

  Rapport

• Heldøgns omsorg - kommunenes dekningsgrad

  Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester

  Oppdragsutfører

  Agenda Kaupang og VID

  Utgivelsesår

  2016

  Forfatter

  Hege Hellvik m.fl.

  Type publikasjon

  Rapport

• Boliger til pleie- og omsorgsformål

  – egnethet for dagens og fremtidens brukere

  Oppdragsutfører

  Rambøll, prosjektnr. 164037

  Utgivelsesår

  2017

  Forfatter

  Hege Hellvik m.fl.

  Type publikasjon

  Rapport

• Eldres boligsituasjon

  Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring

  Utgivelsesår

  2016

  Forfatter

  Jardar Sørvoll, Hans Christian Sandlie, Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen

  Type publikasjon

  Rapport

• Helhetlig boligplanlegging - hvilke elementer inngår?

  Oppdragsutfører

  NIBR

  Utgivelsesår

  2015

  Forfatter

  Rolf Barlindhaug, Marit Ekne Ruud og Ragnhild Skogheim

  Type publikasjon

  Rapport

• Planer for et aldrende samfunn?

  Bolig og tjenester for eldre i kommunene

  Oppdragsutfører

  Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

  Utgivelsesår

  2014

  Forfatter

  Jardar Sørvoll, Christine Martens og Svein Olav Daatland

  Type publikasjon

  Rapport

• Smarte helsetjenester i trygge boliger

  Utgivelsesår

  2015

  Forfatter

  Rudolph Brynn, Bjørn Mathiesen og Tor Sætrang

  Type publikasjon

  Rapport

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) blant annet § 3-2 a

• Oversikt over forskrifter til helse- og omsorgstjenesteloven på regjeringen.no

• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), blant annet § 2-1 e

• Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

• Forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken

Prosjektet skal ha funksjonell og god standard. Dette betyr at det det skal legges vekt på kvaliteter som gjør at omsorgsboliger og sykehjem skal fungere både som gode hjem og som en hensiktsmessig arbeidsplass. Dette er forankret i to lovverk:

Verdighetsgarantien

Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) fra 2010 er en oppfølging fra eldreforliket, som styrket kommuneøkonomien og ga en bedre tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Forskriften er hjemlet i helse-og omsorgstjenesteloven § 1-3a og sosialtjenesteloven  § 4-6. Forskriften beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, tilrettelegging av tiltak i tjenestetilbudet, om  forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død med mer.

Målsettinger i forskriften gir indirekte føringer for fysiske løsninger, som er forsøkt innarbeidet i Husbankens anbefalinger:

• et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og adgang til å komme ut
• nødvendig hjelp til personlig hygiene
• lindrende behandling og en verdig død
• å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.
• omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. 

Arbeidsmiljøloven

Sykehjem, omsorgsboliger og alders- og pleieinstitusjoner er boformer der brukerne kan bli boende, selv med et omfattende pleie- og omsorgsbehov. Derfor må bygningene planlegges og tilrettelegges også med tanke på arbeidsforholdene for ansatte, jamfør arbeidsmiljøloven. Se Arbeidstilsynets nettside om Arbeidsmiljø i helsesituasjoner. Temasiden er rettet mot byggherrer (tiltakshavere) som skal søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke for tiltak som er søkndspliktige etter plan- og bygningsloven.

Konkrete krav og anbefalinger til blant annet tilgjengelighet, dimensjonering, materialbruk er innarbeidet i Husbankens anbefalinger.

• Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet for årene 2015 - 2020.

• Demensplan 2020

• Demensplan 2025

• Meld. St. 29 Morgendagens omsorg

• NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg tar opp ulike tema for å møte morgendagens utfordringer i helse- og omsorgssektoren.

En bygnings kvaliteter kan grovt sett deles inn tre typer av kvaliteter:

• Brukskvaliteter handler om hvordan bygningen og omgivelsene er tilrettelagt for ulike ønskede aktiviteter og hverdagsliv.
• Tekniske kvaliteter handler om bygningen som klimaskjerm, selve byggverket, veggenes isolasjonsevne og luftkvaliteten som produseres.
• Estetiske kvaliteter i et bygg er det vi opplever med sansene våre. Er rommene inviterende og har en god atmosfære eller virker de kalde og ekskluderende?

• Investeringstilskuddet
  Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes til finansiering av omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg uavhengig av beboernes alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven  § 3-2a og § 3-7. Dette gjelder personer med demens, kognitiv svikt, langvarig somatiske sykdommer og store sammensatte funksjonsnedsettelser. Det gjelder også personer som trenger spesielle botilbud med tilknyttede tjenester på grunn av utviklingshemming, rusavhengighet og/eller omfattende psykiske lidelser. Investeringstilskuddet forvaltes av Husbanken.

• Lån i kommunalbanken eller andre finansieringsinstitusjoner

• Lån til boligkvalitet for å bygge miljøvennlig bolig, livsløpsbolig eller oppgradering av bolig

• Demensbyen Bryghuset i Svendborg

  Målgruppe: Eldre med demens (pleieboliger, demensboliger, aktivitetssenter)
  Størrelse: 125 boliger
  Ferdigstillelse ombygging/hage: 2016/2018
  Byggherre: Svendborg kommune
  Byggherre for hagen: Støtteforeningen Svendborg Demensby, Bryghuset - Svendborg Demensby
  Landskapsarkitekt hage: LAND+
  Eieform: Kommunalt eid
  Bryghuset – Svendborg Demensby i Danmark regnes som den første demensbyen i Skandinavia. Prosjektet viser hvordan man med inspirasjon fra en studietur til demenslandsbyen De Hoegeweyk i Nederland har endret både sykehjemsdrift og et eksisterende gammelt institusjonsbygg. Det er foretatt en rekke organisatoriske, holdningsmessige og bygningsmesssige tiltak. Byrådet i kommunen bevilget 7,4 millioner danske kroner til etablering av "demensbyen". Tiltakene anses som vellykket.

• Botilbud for ungdom som springbrett til å greie seg selv

  Erfaringene i Bærum kommune er at oppfølgingstiltak for ungdom er lite hensiktsmessig hvis boligsituasjonen er krevende. En tilfredsstillende bosituasjon må til for å lykkes med studier, skole eller arbeidsrettede tiltak. Løsningen i kommunen ble et eget botiltak med hybler, seks måneders leiekontrakt, og gode ressurser til å hjelpe ungdommen videre for egen bolig.

  Ungdomsavdelingen ved NAV Bærum har til enhver tid ca. 15-20 ungdom som er registrerte uten fast bolig. Flere ungdommer har bolig, men de mestrer ikke alle aspekter ved å bo og har dermed behov for oppfølgingstjenester. Ungdommene som tilbys leiekontrakt forutsettes å være i aktivitet på dagtid, som jobb, utdanning eller andre tiltak i regi av NAV.

• Luranetunet - sykehjem med tropisk hage

  Målgruppe: Eldre og beboere på sykehjem
  Størrelse:  Nybygget har et samlet areal på 9.300 kvadratmeter, medregnet tropehagen. 
  Ferdigstillelse: nov. 2017
  Byggherre: Os kommune (nå Bjørnafjorden kommune)
  Arkitekt: HLM Arkitektur tegnet anbudsgrunnlaget, mens SE-Arkitektur har detaljtegnet prosjektet.
  Eieform: Kommunalt eid.

  Ved å etablere en stor tropisk hage inne i sykehjemmet, har man bidratt til at beboerne kan oppleve natur og isfrie vandremuligheter hele året. Hagen ble etablert i forbindelse med at det eksisterende sykehjemmet ble bygget om og utvidet.

• Ål helsetun

  Den gamle Hallingdal sjukestugu vart utbygd og ombygd til intermediær avdeling med 10 plassar for kommunane i Hallingdal, 10 plassar spesialisthelseteneste VVHF (helseføretak) og legekontor og interkommunal legevakt for Hallingdal. I tilknyting til den gamle sjukeheimsdelen vart det bygd 16 nye omsorgsbustader som bufellesskap for demente, ombygd fem sjukeheimsplassar og bygd 16 nye korttidsplassar. 
  Målgruppe: korttid, langtid, rehabilitering, behandling, intermediær
  Størrelse: 16 omsorgsbustader for demente, 16 korttidsplassar og 20 plassar intermediær avdeling. Totalt 8000 kvm.
  Ferdigstillelse: 2017
  Byggherre: Ål kommune
  Arkitekt: Kvadrat AS og DBC AS
  Totalenterprise: Veidekke Entreprenør AS
  Landskapsarkitekt: Veidekke Entreprenør AS
  Eieform: Kommunalt eige

• Ladesletta helse- og velferdssenter

  Ladesletta helse- og velferdssenter er et moderne omsorgssenter som ligger i randsonen av Trondheim by. Anlegget består av både nybygg og en ombygd gammel helseinstitusjon. Det er lagt til rette for møter mellom ulike generasjoner både ute og inne. I senteret finnes også frisør, "kino", fotterapeut og en gymnastikksal som blant annet kan brukes som samlingslokale. Senteret har gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi som støtter driften og beboernes hverdag. Bygget gir et vennlig inntrykk blant annet gjennom mye bruk av tre i interiørene.

• Diakonissestiftelsens Hospice i København

  Uhelbredelig syke kreftpasienter har en lovfestet rett til opphold på hospice i Danmark. Diakonissestiftelsens Hospice i Frederiksberg i København er Danmarks første nybygde byhospice. Tilbudet er for uhelbredelige syke og døende mennesker og deres pårørende. Eksempelet viser hvordan omsorgstilbud og arkitektur til sammen kan gi pasientene lindring og ro. Husbanken mener at eksempelet kan være til inspirasjon for bygging av hospice, helsehus og sykehjemsplasser tilrettelagt for palliativ behandling i Norge. Prosjektet er ikke vurdert etter norske krav og føringer.

  Målgruppe: Pasienter ved livets slutt og deres pårørende.
  Ferdigstillelse: April 2016
  Byggherre: Diakonissestiftelsen
  Arkitekt: Nord Architects
  Landskapsarkitekt: Masu Planning
  Eieform: Diakonissestiftelsen
  Kommune: Frederiksberg Kommune

• Kampen Omsorg+

  Kampen Omsorg+ er et relativt nytt type tilbud. Boligene er samlokalisert rundt store fellesareal, kafé og areal til andre aktiviteter. Det har en døgnbemannet husverttjeneste som bidrar til aktiviteter og gir trygghet og støtte til å kunne bo hjemme. Beboerne mottar praktisk bistand og helsetjenester fra hjemmetjenesten i Oslo kommune etter vedtak. Tildeling av Omsorg+bolig skjer etter vedtak i bydelenes søknadskontorer. Prosjektet ble utpekt som et forbildeprosjekt ved å ha tatt i bruk velferdsteknologi. Kirkens Bymisjon ønsker å invitere inn både beboere og naboer i bydelen til å kjøpe seg mat i fellesarealene, trene, stelle håret og få fysioterapibehandling eller delta på kulturaktivitetene.

  Målgruppe: Eldre og andre med omfattende hjelpebehov.
  Størrelse: 91 leiligheter for personer over 67 år med behov for egnet bolig. 
  Ferdigstillelse: 2012
  Byggherre: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo  
  Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter, LARK: Bjørbekk & Lindheimt
  Eieform: Tilbudet eies og drives av Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon har husleie- og servicetjenestesavtale med Oslo kommune.

• Gullhella omsorgsboliger i Asker

  Gullhella er et boligtilbud for eldre med omfattende hjelpebehov. Omsorgsboligene har høy kvalitet, og de kan omgjøres til sykehjem ved endret behov. Gullhella har fast bemanning og felles måltider etc. som et sykehjem. Institusjonspreget er dempet gjennom en planløsning uten lange korridorer. Valg av tre og tegl som materialer bidrar til å gi et hjemlig preg. Det er god tilgang til utearealer og romslige terrasser. Boligene er bygd som et tilbygg til eksisterende sykehjem.

  Målgruppe: Eldre med omfattende hjelpebehov
  Størrelse: 60 nye omsorgsboliger 
  Ferdigstillelse: 2015
  Byggherre: Asker kommune
  Arkitekt: Linje Arkitektur AS
  Eieform: Kommunalt eide omsorgsboliger

• Kirkeparken omsorgssenter (Batteriparken)

  Det forbilledlige ved Kirkeparken omsorgssenter er det bymessige grepet de har tatt, som bidro til at Hammerfest ble nominert til pris som en av Norges mest attraktive byer i 2016. Hammerfest sentrum har en tett, urban kvartalsstruktur. Den tette byens kvaliteter forsterkes vesentlig ved at Kirkeparken omsorgssenter ble etablert midt i byen og ble en del av byen. I tillegg er det lagt private boliger på taket, og det er etablert en offentlig parkeringskjeller.

• Byneset og Nypantunet helse- og velferdssenter

  Byneset helse- og velferdssenter består av omsorgsboliger, seniorboliger, et sykehjem med institusjonsplasser og en aktivitetsdel. Aktivitetsdelen  inneholder administrasjon for sykehjem og hjemmesykepleie, aktivitetssenter for seniorer og en egen privat drevet bydelskafé (som også driver catering). Her finnes også frisør og fotpleie.

  Aktivitetsarealene er i daglig i bruk. Senteret er omkranset av fine og tilrettelagte utearealer og ligger rett ved butikken. Sykehjemmet er senere blitt sertifisert som livsgledehjem. Helse- og velferdssenteret er et godt eksempel på hvordan ulike tilbud og fleksibilitet i tjenesteapparatet gjør det mulig å skreddersy løsninger tilpasset den enkelte. Dagaktivitetssenteret er også en katalysator for aktiviteter, alt fra konserter med eksterne artister til enkel trim.

  Målgruppe: Eldre med omsorgsbehov og personer med demens.
  Størrelse: 30 beboere i omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg. 17 beboere i seniorboliger, 30 sykehjemsplasser, 5 bogrupper på 6 beboere. 
  Ferdigstillelse: 2003
  Byggherre: Trondheim kommune
  Arkitekt: Solem Arkitektur (nå del av Norconsult)
  Eieform: Kommunale tilbud, seniorboligene er privat borettslag.

• Langtidsplasser for personer med rusmiddelavhengighet på Stokka sykehjem

  Langtidsplasser i sykehjem forbeholdt 17 kvinner og menn med rusmiddelavhengighet. Innsøking skjer via bestillerkontor. Sentral koordinator tildeler plassene, i samarbeid med avdelingsleder. Tiltaket er integrert i ordinært sykehjem. Betaler vederlag som i vederlagsforskriften, som i ordinært sykehjem.
  
  Beboerne har egne rom. Det er ingen nedre aldersgrense. Stort fokus på personsentrert omsorg for å opprettholde pasientens autonomi og verdighet.

• Eigen avdeling for pasientar med psykiske lidingar og rusproblematikk i sjukeheim

  Stord sjukeheim har ei gruppe i langtidsavdeling for sjukeheimspasientar som har psykiske lidingar og/eller helseproblem grunna langvarig rusavhengighet. Gruppa er tilrettelagt med god kompetanse hos personalet. Sjukeheimen skal no utvidast og i planlegginga av nytt bygg vert ei avdeling utforma med tanke på denne pasientgruppa.

• Gjøviks nettløsning med informasjon om tilbud til personer med demens

  Gjøvik kommune satser på en god demensomsorg fordi demenssykdommer rammer en relativt stor andel av befolkningen. Gjøvik har utviklet en nettside med lett forståelig informasjon om demenssykdommer og Gjøvik kommunes tilbud til personer med demens og deres pårørende. Ulike videosnutter beskriver de ulike tilbudene.