Verktøy og kabler
ARBEIDSPROSESS

Bygge og/eller oppgradere

Kort om arbeidsprosessen

Det forutsettes at det er gjort en kartlegging av boligbehov, at det foreligger nødvendige vedtak i investeringsbudsjett og en økonomi- og handlingsplan. Finansieringsmuligheter fra Husbanken beskrives i fase 1, 2 og 4.

Bakgrunn

Bygg- og eiendomsansvarlig i kommunen mottar henvendelse fra den enhet som har boligbehov.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Løsningsutredning
Fase 2
Forprosjekt
Fase 3
Gjennomføringsfase
Fase 4
Overtakelse
Byggherrestyrt/generalentreprise entreprise
Kommunen som byggherre tar selv risikoen dvs kommunen engasjerer selv arkitekt og rådgivere og entreprenør.
Doffin
En nasjonal kunngjøringsdatabase for offentlige anskaffelser.
Enøktiltak
Tiltak for å utnytte energien mer effektivt ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi.
Ferdigattest
En bekreftelse på at et byggeprosjektet er ferdigstilt i henhold til godkjent byggesøknad, jf. Plan- og bygningsloven § 21-10.
Heftelser
En heftelse er når det finnes utestående innbetalinger i forbindelse med eiendommen. Det kan være for eksempel boliglån, ubetalte eiendomsskatter, pant i eiendom eller at eiendommen eies av andre.
Investeringskostnader (bygg)
Byggets totale kostnad inklusiv tomt.
Løsningsdokument
Et dokument som vekter de ulike alternativene fra løsningutredningen, og som argumenterer for det ene forslaget.
Midlertidig brukstillatelse
Tiltakshaver kan søke kommunens bygningsmyndighet om å ta hele eller deler av byggverket midlertidig i bruk før utførelsen er endelig avsluttet.
Omhjemle
Eksempelvis kommunenes adgang til å endre sitt tjenestetilbud, spesielt i forhold til kommuner som omgjør sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester.
Overtagelsesbefaring
En befaring hvor hele bygget og uteareal blir inspisert.
Overtagelsesprotokoll
En skriftlig protokoll som skal angi parter, tid og sted samt eventuelle feil og mangler. Protokollen med frist for event utbedringer underskrives av partene.
Rammeavtale
En avtale inngått i henhold til anskaffelsesforskriften. Oppdragsgiver kan tildele kontrakt uten å måtte kunngjøre og gjennomføre en hel anskaffelsesprosedyre.
Rammetillatelse
Omfatter prosjektets art og formål, størrelse, antall bruksenheter og grad av utnytting, avklaring i forhold til plangrunnlaget, form, plassering, parkeringsløsninger, uteoppholdsareal, visuell utforming, sikkerhet mot fare, forholdet til utvalgte naturtyper, sikkerhet for godkjent veg-, vann- og avløpsløsning og avklaring av forholdet til naboene.
Regulering
Ansvarlig søker (arkitekt) utarbeider forslag til ny reguleringsplan som legges ut til høring med gitte lovpålagte frister.
Reguleringsplan
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser (pbl § 12-1).
Reklamasjonsfrist
I alle kontraktsforhold vil det løpe en frist for å klage/reklamere.
Sluttdokumentasjon
Brukerhåndbok, tegninger og tekniske dokumenter.
Terskelverdi
Har tilbudsgrunnlaget en samlet pris som overstiger den til enhver tid gjeldende terskelverdi skal tilbudet ut i hele Europa. Det følger av EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser at avtalepartene skal justere sine terskelverdier hvert annet år.
Tilbudsgrunnlag Konkurransegrunnlag
Dokumenter utarbeidet for å få aktuelle leverandører til å gi et tilbud eller anbud i en konkurranse for å vinne ved å bli tildelt en kontrakt om å levere.
Totalentreprise
Når byggherren har kontrakt med en entreprenør som igjen har kontrakt med arkitekt, rådgivere og samtlige underentreprenører.
Universell utforming
Produkter, bygg og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Usikkerhetsanalyse
En beskrivelse av usikkerhetene som potensielt finnes i et prosjekt.
Velferdsteknologi

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).

Boligen er et viktig verktøy for likeverd og inkludering. SINTEF i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer og NTNU utarbeidet veilederen «Bokvalitet i asylmottak» fra 2016. Den er relevant også for annen type boligplanlegging. Heller enn å angi minstekrav og konkrete løsninger, beskrives hvilke kvaliteter som bør etterstrebes. 
  • Heim: Utvikling av forsterket og tilrettelagt heldøgns bo- og tjenestetilbud

    Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling.  Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Blakstadmodellen – kommunen som byggherre

    Blakstadmodellen handler om at kommuner bestiller miljøvennlige og universelt utformede hus fra byggfaglinjen ved den lokale videregående skolen. Det gir rimelige boliger med høy kvalitet, ny giv for byggfaget og framtidsrettet kompetanse. I Froland sto det første huset ferdig i mars 2011 og de tre neste i løpet av 2012. Alle har passivhusstandard og universell utforming. Målet har vært at Blakstadmodellen enkelt skal kunne deles med andre kommuner og videregående skoler rundt omkring i landet.

    Koblingen mellom høy kvalitet, boligsosiale formål og bredt tverrfaglig samarbeid kan skape mange synergier og dekke en rekke behov i ett og samme prosjekt:

    • Kommuner som trenger kommunale utleieboliger og konkrete miljøprosjekter
    • Videregående skoler som trenger et kompetanseløft og større trivsel for læring
    • Større kunnskap om framtidige byggekrav for kommunen, bransjen og utdanningsinstitusjoner
    • Meningsfylt skolehverdag med attraktive oppdrag som skaper ettertraktede lærlinger

    Pionérprosjektet fra Blakstad i Froland i Aust-Agder har inspirert flere prosjekter andre steder i landet. Modellen kan være aktuell i boligpolitisk arbeid flere steder, spesielt i kommuner som sysselsetter mange unge og voksne i en videregående skole. Noen steder samarbeider bransjen og skolen om byggingen. Andre steder er rehabilitering mer aktuelt enn nybygging.

    Kommune
    Froland kommune
  • Boligprogram for å anskaffe boliger og tjenestekonsept

    Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

    Kommune
    Tromsø kommune