I Gjøvik er det en satsning for at barnefamilier uten egenkapital skal lykkes med å skaffe seg en eid bolig. Familiene gis et tilbud om å leie bolig i fem år, og det avtales en sparedel i leieperioden. Leietaker får en opsjon til å kjøpe boligen til fastsatt pris ved utgangen av perioden. Gjøvik Boligstiftelse, Gjøvik kommune og NAV Gjøvik har i samarbeid etablert dette tilbudet.

Hordasmibakken ble etablert som et boligkonsept av Lindås tomteselskap AS og Lindås kommune i 2015. Lindås tomteselskap solgte tomten til taksert verdi med betingelse om boligoppføring av 20 enheter til Byggmester Markhus AS. I kravspesifikasjonen sto det at Lindås kommune skulle få peke ut 14 av de 20 kjøperne i prosjektet. Målgruppen for prosjektet var unge i etableringsfasen og andre som har tilsvarende utfordringer med å etablere seg i boligmarkedet. Kjøperne har finansiert boligkjøpene med startlån fra Lindås kommune og Husbanken. I tillegg sikret det gode samarbeidet mellom Lindås kommune, Lindås tomteselskap, Byggmester Markhus og Husbanken grunnlånsfinanisering.

Frogn kommune har vedtatt at prisregulering er et boligpolitisk verktøy for å gi et tilbud til de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Kommunens aktive rolle som eiendomsaktør skal tilføre boligmarkedet i kommunen flere rimelige boliger for eie. Dette er et viktig tiltak for å styre boligutviklingen for at flere barnefamilier skal ønske å bosette seg i kommunen, og at eldre og andre med lav inntekt/pensjon skal kunne få et tilpasset tilbud. Kommunen benytter en kommunal tomt for å oppnå kostnadsmessige fordeler for de som kjøper boliger i prosjektene som beskrives.

Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling.  Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.

Blakstadmodellen handler om at kommuner bestiller miljøvennlige og universelt utformede hus fra byggfaglinjen ved den lokale videregående skolen. Det gir rimelige boliger med høy kvalitet, ny giv for byggfaget og framtidsrettet kompetanse. I Froland sto det første huset ferdig i mars 2011 og de tre neste i løpet av 2012. Alle har passivhusstandard og universell utforming. Målet har vært at Blakstadmodellen enkelt skal kunne deles med andre kommuner og videregående skoler rundt omkring i landet.

Koblingen mellom høy kvalitet, boligsosiale formål og bredt tverrfaglig samarbeid kan skape mange synergier og dekke en rekke behov i ett og samme prosjekt:

• kommuner som trenger kommunale utleieboliger og konkrete miljøprosjekter
• videreående skoler som trenger et kompetanseløft og større trivsel for læring
• større kunnskap om framtidige byggekrav for kommunen, bransjen og utdanningsinstitusjoner
• meningsfylt skolehverdag med attraktive oppdrag som skaper ettertraktede lærlinger

Pionérprosjektet fra Blakstad i Froland i Aust-Agder har inspirert flere prosjekter andre steder i landet. Modellen kan være aktuell i boligpolitisk arbeid flere steder, spesielt i kommuner som sysselsetter mange unge og voksne i en videregående skole. Noen steder samarbeider bransjen og skolen om byggingen. Andre steder er rehabilitering mer aktuelt enn nybygging.

Erfaringene i Bærum kommune er at oppfølgingstiltak for ungdom er lite hensiktsmessig hvis boligsituasjonen er krevende. En tilfredsstillende bosituasjon må til for å lykkes med studier, skole eller arbeidsrettede tiltak. Løsningen i kommunen ble et eget botiltak med hybler, seks måneders leiekontrakt, og gode ressurser til å hjelpe ungdommen videre for egen bolig.

Ungdomsavdelingen ved NAV Bærum har til enhver tid ca. 15-20 ungdom som er registrerte uten fast bolig. Flere ungdommer har bolig, men de mestrer ikke alle aspekter ved å bo og har dermed behov for oppfølgingstjenester. Ungdommene som tilbys leiekontrakt forutsettes å være i aktivitet på dagtid, som jobb, utdanning eller andre tiltak i regi av NAV.

For Bærum kommune handler det «Det gode nabolag» om å kombinere omsorgsboliger, boliger for førstegangskjøpere under 35 år, familieboliger for startlånsmottakere og salg til det ordinære markedet. I dette innovasjonsprosjektet har kommunen i samarbeid med Husbanken tilrettelagt for utbygging av 67 boliger organisert som borettslag. Kommunen har solgt eiendommen med føringer for beboersammensetning til en privat aktør, som utvikler, bygger og selger boligene. I prosjektet legges det til rette for attraktive fellesarealer som skal fremme felleskap og interaksjon mellom beboerne for blant annet å forebygge ensomhet.

Dette eksempelet er noen år gammelt, men kommuner kan fortsatt lære av fremgangsmåten og hvordan Tromsø kommune kartla bolig- og tjenestebehovet til vanskeligstilte når de utarbeidet boligprogram. 

Formålet med boligprogram er å operasjonalisere prinsippene i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» og Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) «Nok og riktige boliger, på rett sted». Boligprogram er et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept. Boligprogrammene danner grunnlaget for boligetablering til målgruppene de gjelder.

Ringerike kommune har bygd flere typer småhus for bostedsløse. Småhusene er tiltenkt generelt vanskeligstilte, men benyttes i dag primært til personer med rus- og psykiske lidelser. Det er lagt vekt på gode kvaliteter og gjennomtenkte løsninger. En gjennomgående bra standard ute og inne vil gi framtidige reduserte vedlikeholdskostnader.

Tilbud: Småhus
Beliggenhet: Variasjon i plassering for å få riktig bolig til personen, og for å unngå utfordringer ved opphoping av beboere og begrense belastning for nærmiljø.
Målgruppe: Personer av begge kjønn med omfattende rusutfordringer og eventuelle psykiske vansker.
Antall: 18 småhus
Bemanning: Ikke bemanning knyttet til selve boligene. Beboere får tjenester etter HOL, etter behov. I tillegg tilsyn av miljøvaktmester.
Tilgjengelighet: 3 hus har døgnbemannet base
Ferdigstillelse: 2012- 2019
Eieform: Kommunal
Småhus er små frittliggende boliger for personer med rusproblematikk og eventuelt psykiske vansker. Målgruppen har ofte har vært bostedsløs i lengre perioder. Det har vært utfordrende å finne egnede tomter til dagens småhus, både med tanke på plassering og nærmiljø. Samtidig viser erfaringene at boligene fungerer svært godt når de først er tatt i bruk.

Tilbud: Småhus, beboerne har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Beliggenhet: Fire boliger på to forskjellige sentrumsnære tomter.
Målgruppe: Personer med sammensatte rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser)
Antall: 2 boliger på 33 m2 og 2 boliger på 39 m2.
Bemanning: Ingen fast bemanning, ambulerende team fra enten hjemmesykepleie eller Idrettsveien bofellesskap
Ferdigstillelse: 2016
Eieform: Kommunal
Målsetningen med prosjektet var å utvikle robuste, helsefremmede boliger tiltenkt rusmisbrukere, personer med ROP-lidelser (rus og psykiatri) og andre vanskeligstilte. Prosjektet var samarbeid mellom Melhus kommune, SINTEF Byggforsk og Husbanken. Det er bygd fire boliger på to forskjellige tomter. Det er valgt ulike konsepter med tanke på materialvalg og størrelse på de to boligprosjektene, men målet om å tilpasse bomiljøene til målgruppens behov er felles.

Tilbud: Småhus med omsorgsstandard på 40 kvadrat, heldøgns tjenestetilbud
Beliggenhet: Sentrumsnært
Målgruppe: Personer med rusproblemer og samtidig psykiske lidelser
Antall: Inntil 6 boliger samlokalisert
Ferdigstillelse: 2017
Eieform: Leietakere i kommunal bolig, husleieavtale på tre år

Som en del av boligutviklingen i Asker kommune, er det kommet på plass et modulbasert småhus med omsorgsstandard som er godkjent av Husbanken for finansiering med investeringstilskudd. Dette er fullverdige boliger som kan tilpasses ut i fra ulike målgruppers behov. Enkelte av boligene kan flyttes til andre kommunale tomter hvis nødvendig. I dette eksemplet er det disse prosjektene som beskrives.