Områdesatsing i etablerte boområder

Fase 3: Mobilisering og samarbeid

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag
Fase 2
Planlegging og organisering
Fase 3
Mobilisering og samarbeid
Fase 4
Gjennomføring
Fase 5
Videreføring
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Et sentralt element i arbeidet med å styrke utsatte områder handler om å involvere både private-, frivillige- og offentlige aktører som kan bidra med ressurser i arbeidet. Dette kan være eksterne investorer og samarbeidsaktører, men først og fremst ulike lokale ressurser innenfor befolkningen i området. En områdesatsing kan ikke lykkes uten at de som bor i området involveres aktivt i arbeidet. Arbeidet må springe ut av lokalbefolkningens ønsker og behov for å gi arbeidet legitimitet og lokal forankring. Beboerne må føle eierskap til utviklingen av sitt eget bo- og nærmiljø. Å involvere beboerne handler om å sørge for beboernes innflytelse både i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeidet, og å legge til rette for at befolkningen selv skal kunne engasjere seg i  å videreutvikle et aktivt og trygt lokalmiljø. 

Resultater fra fasen

Det er etablert formelle og uformelle nettverk og samarbeidskonstellasjoner med ressurser både innenfor det offentlige, og innenfor  privat- og frivillig sektor. Dette kan være lokale institusjoner, organisasjoner, lag, foreninger, og også ressurspersoner innen uorganisert aktivitet. Formelle samarbeidsavtaler er utformet der det er ønskelig. 

I forlengelsen av handlingsplanarbeidet utformer kommunen en strategi for å forankre og videreutvikle samarbeidet og nettverkene som er etablert i innledningen av arbeidet. Strategien gir blant annet svar på:

Hvordan gå frem for å skape en bred og reell involvering gjennom hele innsatsperioden?
Hvilke deler av befolkningen og andre aktører skal involveres?

Hvem som deltar i ulike prosesser er avhengig av hvem som vil være viktige samarbeidspartnere, informanter og drøftingspartnere. Dette vil variere etter tema, utfordringer, og om det er kort eller langsiktig perspektiv det er det snakk om. 
 
Kommunens muligheter til å etablere samarbeidsprosjekter med næringslivet vil variere med omfang og hvilke næringsaktører som finnes i området. Det vil  ofte være enklere for kommunen å fange næringslivets interesse ved å presentere konkrete forslag til prosjekter, enn å foreslå intensjoner om et udefinert samarbeid.  I noen tilfeller vil kanskje økonomiske bidrag fra det offentlige være utslagsgivende for at private aktører også går inn med egne midler. I andre tilfeller vil det være interessant for næringsaktører å utvikle nye planer i samarbeid med offentlige aktører.

Mulige samarbeidspartnere trenger ikke nødvendigvis å finnes bare blant aktører som allerede har interesser i området. Det kan også være andre aktører utenfor området som fatter interesse for å samarbeide og delta i arbeidet.  
  • Når i beslutningsprosessene skal ulike aktører involveres, og hvordan skal de involveres? 
    Hvem kommunen ønsker skal delta i arbeidet, vil igjen legge mye av premissene for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Skal en nå bredt ut, må en benytte en rekke ulike metoder. Et område vil normalt ha en befolkning som representerer et vidt spekter av ulike bakgrunner og interesser som krever ulike tilnærmingsmåter
  • Hvilke problemstillinger skal diskuteres med hvem og når?
    Å involvere beboerne er et kontinuerlig arbeid gjennom hele innsatsperioden, men vil variere etter hvilken fase utviklingsarbeidet befinner seg i.  Som regel vil arbeidet være mest omfattende i de tidligste fasene for å skape lokal forankring og eierskap til arbeidet.

Med grunnlag i strategien etablerer kommunen en bred kontakt- og samarbeidsflate opp mot lokalmiljøet og andre samarbeidspartnere og interessenter. Mål og forventninger til samarbeidet, på hvilken måte det skal skje og når, avklares. Samarbeidsrelasjoner formaliseres der det er ønskelig.

  •  Et gjennomgående  prinsipp ved mye av det samarbeidet som avtales, er å benytte aktiviteter og aktiv tilstedeværelse som metode i arbeidet.
  • I mange områder vil mye av boligbebyggelsen være organisert som boligselskaper. Borettslag og sameier er derfor sentrale aktører ved at de representerer mange lokale beboerne og forvalter store deler av boligmassen og uteområdene i lokalmiljøet.
  • Organisasjonslivet og frivillige aktører er ofte bærebjelker i det sosiale og kulturelle livet i et område. I en områderettet innsats vil disse kunne være svært nyttige samarbeidspartnere og bidragsytere. Det samme gjelder lokale bruker- og pårørende organisasjoner. Samtidig vil en bred involvering av organisasjoner og frivillige bidra til verdifull kontakt og samarbeid på tvers i lokalsamfunnene. 
  • Kommunen oppretter et lokalt kontaktsted sentralt i området som skal drive informasjon om arbeidet. Dette kan bli et lokalt møtested for innbyggerne og fungere som et sted for mobilisering av beboerne.

  • Strategien for deltagelse og samarbeid bør også omfatte ulike aktører innenfor kommunen selv.
    Koordinering av kommunens  samlede virkemidler er sentralt  for å øke tilgangen på ressurser i arbeidet. Områderettet arbeid går på tvers av fagsektorer ved at det tar utgangspunkt i et bestemt områdes utfordringer og behov uavhengig av sektor. 
  • Befolkningen er målgruppe og er naturlige deltakere i kartlegging og kunnskapsinnhenting. Kommunen må invitere befolkningen til å delta for å skape et eierskap til utviklingsarbeidet og resultatene.
  • Bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige organisasjoner for ulike befolkningsgrupper i alle aldre er naturlige samarbeidspartnere og bør inviteres til å delta.
  • Privat næringsliv kan være gode samarbeidspartnere og inngå i et partnerskap med det offentlige
  • Medvirkning i planlegging  
    Veileder fra Kommunal og miljødepartementet som viser medvirkningens rolle i planprosesser og hvordan kommunen kan tilrettelegge for deltagelse. Den gir en kortfattet omtale av bestemmelsene for medvirkning etter plan- og bygningsloven.

  • Ressourcebaseret Udvikling af Lokalområder
    - en guide til kortlægning og mobilisering af ressourcer i udsatte bydele.Innføring i ABCD-modellen fra 2006.
  • ABCD i praksis
    Rapport fra Velfærdsministeriet i Danmark om ressurskartlegging og beboerinvolvering i prosjektet «Byen i balanse».  Heftet er en oppsamling og videreformidling av erfaringer som er gjort med prosjektet.
  • Medvirkning og deltagelse i områdesatsing
    Notatet gir en innføring i arbeid med medvirkningsprosesser, og er utarbeidet på bakgrunn av et seminar om medvirkning  i Groruddalssatsingen høsten 2007, supplert med erfaringer fra relevante prosesser i og utenfor Norge. Notat fra Husbanken og Oslo kommune, 2008.
  • Mobilisering – prosesser og verktøy  
    Metodenotat tar utgangspunkt i strategisk arbeid med fornyelse i bydelen Gårdsten i Gøteborg. Husbanken øst har laget notatet i samarbeid med Sophia Kaså, Katalysator, Gøteborg.

  • Borgerne på banen
    Involvering og deltagelse av borgerne og lokale aktører er i fokus i offentlige styring, herunder også i områdefornyelsen i Danmark som har mange likhetstrekk med det norske Områdeløft. «Borgere på banen» fra Socialministeriet er en håndbok for praktikere i byfornyelsen og byutvikling. Boken inneholder både teoretiske perspektiver, konkrete fortellinger, samt metoder og verktøy til borgerdeltagelse. Her samles mange verdifulle erfaringer og metoder med å involvere og mobilisere lokale interesser i fysiske så vel som sosiale prosjekter.

  • Mobilisering av et lokalsamfunn - metoder og erfaringer
    Foredrag av Lars Eivind Bjørnstad, Sarvo Martin og Trude Mette Johansen på video Nasjonal erfaringskonferanse Områdeløft, 2014. Se film av foredraget eller last ned presentasjonen

  • Mobilisering av ungdom - Campus Grorud
    Tonje Brustuen hadde innlegg på Nasjonal erfaringskonferanse Områdeløft 2014. Se film av foredraget eller last ned presentasjonen

  • Mobilisering - borettslag og velforening på Furuset
    Foredrag av Gunn Indrevær og Per Mathisen Bydel Alna, Oslo på Nasjonal erfaringskonferanse Områdeløft, 2014. Se film av foredraget eller last ned presentasjonen
  • Ungdom, medvirkning og demokrati 
    I 2010/11 startet Bydel Grorud i Oslo prosjektet UNGMED/ UNGMedvirkning for å gi bydelens ungdommer større medvirkning. Bakgrunnen var at frivillige organisasjoner og borettslag slet med å få de unge inn i styrene. Nå arrangerer Ungdomsrådet i Bydel Grorud UngMed og Grorud Ungdomskonferanse hvert andre år.

  • Styrking av lokaldemokrati og deltagelse
    På Nasjonal erfaringskonferanse Områdeløtt 2011 fortalte Elisabeth Sem Christensen fra Bydel Alna i Oslo om hvordan bydelen har jobbet med medvirkning og demokratisk deltagelse i det som har blitt kalt Norges største medvirkningsprosess. Se film av foredraget

  • Alle på banen! Innbyggerinvolvering, tverrfaglig samarbeid og offentlig-privat samspill i områderettet arbeid 
    Håndbok nr. 2 i en serie på 3 fra Oslo kommune basert på erfaringer fra fra Groruddalssatsingen 2007–2016. Tema er hvordan kommuner kan skape gode nærmiljøer i utsatte byområder ved å samarbeide bedre med seg selv, med innbyggerne og med lokale aktører. 
  • Folkehelseloven: Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne (§ 5).
  • Sosialtjenesteloven: Formålet med sosialtjenesteloven (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen) er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
  • Plan- og bygningsloven: Formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven stadfester blant annet at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen skal bidra til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter (§ 4). Det skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
  • Beboerråd for bedre bomiljø

    Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

    Kommune
    Oslo kommune