Kart med lupe
ARBEIDSPROSESS

Områdesatsing i etablerte boområder

Kort om arbeidsprosessen

Mange land i Europa har i flere tiår arbeidet med områdesatsinger i utsatte byområder. Siden midten av 90-tallet er det blitt vanlig med såkalte integrerte eller helhetlige innsatser som kombinerer både fysiske, sosiale, kulturelle og økonomiske virkemidler for å møte de komplekse utfordringene en står overfor. Spesielt i Danmark har slike helhetlige innsatser pågått i mange år.

Med områdesatsing mener vi både områderettet innsats, områdeløft og prosjekter i mindre skala. Her fokuserer vi særlig på områdeløftarbeidet i Norge. Denne arbeidsmetoden er benyttet både innenfor Groruddalssatsingen i Oslo og i innsats i Trondheim, Bergen og Drammen. Erfaringer og inspirasjon er hentet fra Danmark, Sverige og andre europeiske land. Etter hvert har også andre kommuner i Norge som Stavanger, Asker, Fredrikstad, Sarpsborg, Bærum og andre satt områderelaterte utfordringer på dagsorden.

Bakgrunn

I områder med opphopning av levekårsutfordringer kan det være behov for å gjøre en ekstraordinær innsats. Begrunnelsen kan være basert på statistikk, observasjoner og/eller annen kunnskap om et område, for eksempel oversikt over befolkningens folkehelse. På dette grunnlaget fattes det så en politisk og administrativ beslutning om planlegging og gjennomføring av slik områdesatsing i ett eller flere nærområder.

En animasjonsvideo om hovedtrekkene i områderettet arbeid.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag
Fase 2
Planlegging og organisering
Fase 3
Mobilisering og samarbeid
Fase 4
Gjennomføring
Fase 5
Videreføring
Fysisk stedsanalyse
En stedsanalyse skal gi svar på hva stedets ressurser i det fysiske miljøet består av, hvilke verdier som er knyttet til dem, og hvordan de brukes og forvaltes i dag. Analysen skal dokumentere sterke og svake sider ved stedet, og den skal gi grunnlag for å se stedets fremtidige muligheter, for å kunne formulere mål for bevaring og fremtidig utvikling.
Governance
Governance, eller samstyring på norsk, handler om samarbeid som har relevans for styring, og som involverer offentlige og private, frivillige eller andre samfunnsaktører.
Handlingsplan
Handlinger som skal gjøre oss i stand til å nå fastsatte mål. Handlingsplanen konkretiseres med aktiviteter, milepæler og en fremdriftsplan. Handlingsplanen kan være årlig eller flerårig. En handlingsplan definerer mål, strategier og tiltak knyttet til innsatsen i området. Strategiene vil, med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, peke ut de viktigste grepene for å nå målene. Tiltakene springer ut av strategiene. Mens mål og strategier som regel ligger fast gjennom hele satsingsperioden, vil tiltakslistene revideres fortløpende. Grunnlagsdokumentasjonen for arbeidet og kunnskapen som erverves gjennom oppstartsfasen oppsummere i handlingsplanen. Dette arbeidet vil ofte involvere en rekke ulike enheter og fagområder i kommunen, og er et viktig innledende arbeid. Et kunnskapsgrunnlag og en handlingsplan som hele kommunen har eierskap til, er sentralt for felles forståelse og et godt tverrfaglig samarbeid i arbeidet. Handlingsplanen forankres bredt ut mot befolkning i lokalmiljøet. Dette gjøres gjennom medvirkningsprosesser som idedugnader, seminarer og lignende hvor lokale interssenter og berørte trekkes inn i arbeidet. Det er sentralt at arbeidet springer ut av lokalsamfunnets egne ønsker og behov. Arbeidet med handlingsplanen utløser ofte nye kunnskapsbehov. Innhenting av supplerende kunnskap og utvikling av handlingsplanen videre, er derfor en løpende oppgave.
Levekårskartlegging
Levekårskartlegging er en ren kartlegging, som viser hvordan de ulike geografiske sonene kommer ut på et sett av statistiske indikatorer. Relevante tiltak kan komme i handlingsplan‐ og budsjettarbeidet til kommunen. 
Mulighetsstudier
I noen tilfeller vil et innhentet kunnskapsgrunnlag i for liten grad gi konkrete ideer og visjoner knyttet til framtidig utvikling av området. Da kan det være ønskelig å supplere materialet med mer dyptgående mulighetsstudier. Slike studier kan peke på utviklingsmuligheter knyttet til et begrenset geografisk område.
Objektiv kunnskap
Objektiv kunnskap er hva som kjennetegner det aktuelle området og dets innbyggere. Her vil befolkningstatistikk inngå, og også fakta om fysiske forhold ved bebyggelsen i området, områdets institusjoner, næringsliv, service, infostruktur, rekreasjonsmuligheter, kommunikasjoner, miljømessige forhold knyttet til trafikk og forurensning, tilknytning til tilstøtende områder mv.
Områdeløft
En metode som bla. brukes i områdesatsinger for å «reparere» i områder med store levekårsutfordringer. Områdeløft har en sterk sosial dimensjon og ofte en velferdspolitisk begrunnelse. 
Områdesatsing/ områderettet innsats

Innenfor et velferdspolitisk arbeid forstås gjerne områdesatsing som en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område for å styrke områdets fysiske og sosiale miljø. Et annet begrep som også brukes er områderettet innsats. 

Ressurskartlegging
I kunnskapsgrunnlaget som blir utarbeidet ved oppstart av et arbeid, skal lokale ressurser synliggjøres som kan aktiveres og kobles for å sikre større gjennomføringskraft i arbeidet. Ved å samarbeide aktivt med lokalmiljøet, vil en oppnå økt eierskap til de resultatene som oppnås, og økt bærekraft på sikt. Aktuelle ressurser vil være lokale beboeres ressurser, frivillige organisasjoner, private og offentlige institusjoner og fysiske omgivelser inn- og utendørs. Deres ressurser, planer og potensialer kartlegges for å se på muligheter for å utløse, koble og få til samspill disse imellom.
Sosial bærekraft
Sosial bærekraft handler om å få sosiale strukturer og relasjoner mellom beboere i et område til å vare over tid.
Sosiokulturell stedsanalyse
Utvikling av et sted berører sosiale grupper ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge og analysere beboernes opplevelser, erfaringer og ønsker for stedet, og legge dette som premiss for utviklingsarbeidet. En stedsanalyse kan bidra til å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag, avvikle myter og utfordre etablerte fordommer. Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan stedsbilder, stedsbruk og stedsinteresser analyseres med tanke på å forstå hva et sted er, og for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om utvikling av stedet.
Subjektive vurderinger
Subjektive vurderinger er beskrivelser fra befolkningen i området. Dette kan være oppfatninger knyttet til utfordringer og muligheter med hensyn på trygghet, estetikk, trivsel, omdømme, service, kommunikasjoner, rekreasjonsmuligheter med videre. Denne kunnskapen er viktig for å forstå befolkningens egne opplevelser og meninger om området. For å innhente befolkningens oppfatninger, kan en rekke ulike kartleggingsmetoder, fra mer begrensede temabaserte spørreundersøkelser til omfattende sosiokulturelle stedsanalyser, være aktuelle, alt etter hvilken kunnskap som er ønskelig og påkrevd.
Hovedbegrunnelsen for å gjøre en områdesatsing i et utvalgt område er at de som bor der skal oppleve området som et godt og trygt sted å bo. Det innebærer at man må kartlegge folks opplevelser, oppfatninger og ønsker. Beboerne kan involveres gjennom medvirkningsprosesser, mobilisering, spørreundersøkelser og i det arbeidet som skal gjøres. Bruker- og pårørendeorganisasjonene kan bidra i involveringen av grupper som tradisjonelt ikke er så lette å få engasjert.

Fysisk planlegging berører sosiale grupper ulikt, har ulik symbolsk verdi og kan være gjenstand for interessekonflikter. Ved hjelp av f.eks. en sosiokulturell stedsanalyse kan forestillingene om og bruk av et sted kartlegges og analyseres og gi et bedre grunnlag ved utvikling av et sted.

Kommuneloven og Plan- og bygningsloven krever medvirkning og høringer i plansaker for forhold som kan ha innvirkning på opplevelsen av fysisk miljø. 
  • 100 ideer fra Kvarterløft og andre områdebaserede indsatser
    Basert på de statlige områderettede innsatsene Kvarterløft, Byer for Alle og Urban-prosjektet i Århus er det laget en idékatalog med over 100 idéer til tiltak, metoder og beste praksis som skal bekjempe ghettofisering og segregering. Målet er å formidle erfaringer som kan være til inspirasjon og nytte for andre.
  • Medvirkning i planlegging  
    Hvordan legge til rette for økt deltagelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan-og bygningsloven er en veileder fra KMD.
  • Mobilisering - prosesser og verktøy
    Metodenotatet viser hvordan systematisk bruk av verktøy og metoder har bidratt til suksess i lokalt utviklingsarbeid i bydelen Gårdsten nord i Gøteborg. Hvordan kan folk ta del og selv bidra til å påvirke sine levekår? Mye av grunnlaget for suksessen ligger i prosessen der lokalbefolkningen ses på som en uerstattelig ressurs man ikke har råd til å la være å utnytte. Oppdraget til de ansvarlige blir derfor å skape de forutsetningene som skal til for at ressursene skal kunne utløses. Høsten 2009 besøkte Husbanken sammen med bydelene i Groruddalen Gårdsten i Gøteborg. I etterkant har Husbanken fått utarbeidet et metodenotat som gjør rede for hvordan det er arbeidet systematisk med mobilisering til deltagelse koblet til fysisk fornyelse.
  • Medvirkning og deltagelse i områdesatsing
    Husbanken har fått utarbeidet et notat på bakgrunn av et seminar om medvirkning høsten 2007. Dette er videre supplert med erfaringer fra relevante prosesser i og utenfor Norge. Notatet har som ambisjon å gi en innføring i arbeid med medvirkningsprosesser.
  • Borgerne på banen
    Involvering og deltagelse av borgerne og lokale aktører er i stigende grad i fokus i den offentlige styring, herunder også i områdefornyelsen, som i Danmark er en del av byfornyelsen og har mange likhetstrekk med det norske Områdeløft. Socialministeriet i Danmark har derfor valgt at utgi en håndbok for praktikere i byfornyelsen og byutvikling. Boken inneholder både teoretiske perspektiver, konkrete fortellinger samt metoder og verktøy til borgerdeltagelse. Her samles mange verdifulle erfaringer og metoder med å involvere og mobilisere lokale interesser i fysiske så vel som sosiale prosjekter.
  • ABCD i praksis
    Rapport fra Velfærdsministeriet i Danmark om ressurskartlegging og beboerinvolvering i prosjektet «Byen i balanse».
  • Innbyggerundersøkelsene i Ytre Arna og Indre Laksevåg

    I forbindelse med Bergen kommune sitt arbeid med områdesatsing, gjennomførte kommunen en større undersøkelse blant innbyggerne i Ytre Arna og i Indre Laksevåg våren 2014. Innbyggerundersøkelsen skal gi et overordnet inntrykk av innbyggernes opplevelse av sitt bosted som et sted å bo og leve. Den skal brukes både som en evaluering av områdesatsingen, og som beslutningsgrunnlag for videre prioriteringer for arbeidet i områdene.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Beboerråd for bedre bomiljø

    Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

    Kommune
    Oslo kommune
  • Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020

    Trondheim kommune har valgt å satse på områdeløft, en innsats for å utvikle Saupstad-Kolstad på grunn av bydelens levekårsutfordringer. Utviklingsarbeidet startet i 2013 og varer til 2020. Det legges vekt på å benytte og utvikle og metoder for medvirkning og kapasitetsbygging i befolkingen for å nå gode resultater. 

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Nærmiljøprosjekt på Fjell

    Med bakgrunn i vedvarende lave levekår på Fjell, tok ordføreren initiativ til å etablere et nærmiljøprosjekt på Fjell i 2008. Under behandlingen av økonomiplan for 2009 -2013 vedtok bystyret en langsiktig satsing på stedsutvikling og folkehelse på Fjell frem mot 2020. 

    Kommune
    Drammen kommune
  • Dikterkvartalet i Bergen

    Eksemplet viser hvordan Bergen kommune har gått frem for å løfte et område som tidligere har hatt flere utfordringer. Disse utfordringene har vært knyttet til beboermassen, uegnede leiligheter, rus/psykiatri og utearealer som ikke har vært benyttet godt nok.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Omraderettet innsats i Malmö

    Områdeprogram for Malmø startet i 2010 og var en investering for å forbedre levekår, øke tryggheten og skape flere jobber i de områder av Malmø der velferden er lavest. I stedet for å gjøre få tiltak på mange steder, valgte en å gjøre mye på færre steder. Områdene Herrgården, Holma-Kroksbäck, Lindängen, Segevång og Seved inngikk i programmet som ble avsluttet 10 desember 2015.

  • Områderettet innsats i København

    Områdefornyelsen er en femårig, helhetsorientert innsats, som handler om fysisk, sosial, og kulturell utvikling. Områdets beboere, lokale aktører og kommunen utvikler prosjektene i fellesskap. Men legger sterk vekt på mobilisering og samarbeid. I København kommune har de flere områderettede innsatser i ulike deler av byen. Områdeløft er en relativt ny og billigere form for byfornyelse, hvor sosiale innsatser spiller en stor rolle. Tidligere byfornyelse før år 2000 var dyrere og hadde fokus på de fysiske forbedringer i et område. 

  • Hvordan skape et godt lokalsamfunn?

    Gjennom bevisst oppkjøp og tilrettelegging av friområder og nærmiljøanlegg, har Os kommune lagt til rette for bedre folkehelse, muligheter for variert aktivitet og økt livskvalitet for alle.

    Kommune
    Os kommune
  • Unge flyktninger og studenter sammen i studentbolig

    Siden 2013 har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune hatt et samarbeidsprosjekt der de tilbyr boliger for studenter og unge flyktninger i samme bygg. Solheimslien 68 i Bergen er studentboliger, som også huser unge flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Her er det nå 29 leiligheter for studenter og 13 leiligheter som disponeres av Bergen kommune. 

    Kommune
    Bergen kommune
  • Shared Living: Delte boformer i kostnads- og miljøeffektive bygg

    Prosjektet ”Shared Living” tar utgangspunkt i tre konkrete utbyggingsprosjekter for å teste ulike typer delte boformer og kartlegge kvaliteter, barrierer og løsninger. Formålet er å etablere ny kunnskap og nye eksempler som kan bidra til å videreutvikle delte boformer i Norge. De offentlige og private utbyggingsprosjektene representerer muligheter for praktisk utprøving av løsninger og gjennomføringsmodeller.

Annet til hele arbeidsprosessen:

Levekårsutsatte områder kjennetegnes av en geografisk konsentrasjon av både fysiske, sosiale og strukturelle utfordringer. Slike områder risikerer å komme inn i negative spiraler, der befolkningssammensetning, nærmiljøkvaliteter, omdømme og boligpriser gjensidig forsterker hverandre i negativ retning. Over tid vil en slik utvikling kunne føre til stadig større forskjeller mellom de levekårsutsatte områdene og byen for øvrig.

 Illustrasjon sammenhenger i et område

Strukturelle utfordringer knyttet til fattigdom og sosial ekskludering i levekårsutsatte områder må først og fremst møtes med generelle tiltak innenfor sosial- og boligpolitikken. Dette omhandles ikke i denne arbeidsprosessen. Temaet her er områderettet innsats for å styrke nærmiljøkvalitetene og den sosiale kapitalen i utsatte områder, for på den måten å forebygge eller bryte de selvforsterkende negative spiralene i områdene.

Mye av innholdet i denne arbeidsprosessen er hentet fra områdeløftarbeidet innenfor Groruddalssatsingen 2007-2016 i Oslo.