Hvordan forebygge naboprotester - Not In My Back Yard (NIMBY)?

Fase 1: Før innflytting/etablering

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Før innflytting/etablering
Fase 2
Etablering og oppfølging
Fase 3
Oppfølging etter etablering
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Her blir det gitt en del forslag og tips på hvordan kommunen kan tilrettelegge for gode prosesser for bosetting av vanskeligstilte. Det beskrives tiltak som kan iverksettes og hvilke aktører som bør involveres. Viktige stikkord er; informasjon, dialog, kontaktpersoner, media, kommunale strategier og lovverk.

For å forebygge nabolagsmotstand er kommunen nødt til å informere nabolag om kommunens generelle bosettingsstrategier og etablere arenaer der innbyggerne kan involveres i prosessen.

Fase 1 av denne prosessen vil starte på forskjellig tidspunkt avhengig av hvilken praksis kommunen har for å involvere og informere sine innbyggerne. Enkelte prosesser kan starte i arbeidet med overordnede planer, mens andre prosesser starter først etter at nabolag eller enkeltpersoner protesterer ved etablering av tiltak.

Resultater fra fasen

  • At bekymringer til naboer tas på alvor
  • At kommunen gir saklig informasjon på et tidlig tidspunkt
  • At dialog opprettes mellom nabolag og kommunen
  • At personvern, taushetsplikt etc. ivaretas
  • Å legge et grunnlag for godt naboskap i en tidlig fase  

Informere om planer for nye boliger i kommunen

  • Sørge for innsyn i kommunale planer, vedtak og bosettingsstrategier på et tidlig tidspunkt.

  • Legge planlagte tiltak ut til ettersyn før de er endelig besluttet (kommunen).

  • Etabler en praksis for hvordan kommunen kommuniserer internt mellom administrasjon og politikere (kommunen)

  • Etabler praksis for kommunikasjon med befolkningen/nabolaget. Dette kan for eksempel være et standardisert informasjonsskriv som tilpasses hvert tilfelle med:
    • informasjon om det konkrete tiltaket
    • politiske målsettinger
    • kommunens overordnede bosettingsstrategi
    • antall kommunale disponerte boliger i kommunen
    • kriterier for tildeling av kommunal bolig
    • hvem som er i målgruppen for kommunale utleieboliger
    • informasjon om bo-oppfølging og kommunens tjenesteapparat (om det er knyttet tilstedeværelse og evt. tjenesteyting til tiltaket i form av personalbase osv.)
    • prosedyre ved klager og kommunens oppfølging av klager
    • generell kontaktinformasjon til boligkontor og andre relevante aktører (ved uro og bekymring kan naboer melde fra til kontaktperson i tiltaket (leder), ansvarlig etat eller kommunalavdeling i kommunen).
  • Hvordan nå aktuelle målgrupper?
    • Informere styrene i borettslag, sameier, eller nabolag. Informere målrettet de bomiljøene det angår.  

  • I hvilke kanaler skal budskapet legges frem?
    • Lokale aviser/media kontaktes på forhånd, følg opp media. Kontakt journalister og få frem en konstruktiv diskusjon med saklig og riktig informasjon.
    • På møter med velforeninger og lokale organisasjoner, med flere.

  • Etabler praksis for respons og klager:
    • Legg vekt på hvordan kommunen ønsker å redusere eventuell risiko eller negative innvirkninger tiltaket vil kunne medføre.
    • Ta naboers bekymringer på alvor, og svare på en saklig måte. Ta innbyggernes ønske om å påvirke sitt nabolag og bomiljø på alvor.
    • En e-post fra en enkelt bekymret nabo kan besvares skriftlig, mens en bekymring fra foreldre via foreldrearbeidsutvalget (FAU)/skolen vil kunne være egnet til et felles informasjonsmøte.
    • Arranger møter som inviterer til dialog og involvering av beboerne.

Mobilisere og involvere naboer

  • Etabler dialog og inviter til møter mellom nabolag og kommunen sentralt i prosjekt- og byggefasen frem til ferdigstillelse.

Vær bevisst på hvor møtet holdes, hvem som inviteres, media sin rolle mm. Valg av lokale/sted, hvem som involveres og representerer kommunen og hvem som inviteres til eksempelvis informasjonsmøte vil være et resultat av den konkrete henvendelsen. Inviter lag/foreninger, FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg), skole, politi og andre støttespillere for å få en god dialog på møtene.

  • Planlegg på forhånd/vær bevisst på hvem og hvilket nivå som representerer kommunen (politiker, administrasjon, saksbehandler ev. kontaktperson):
    • Etabler tydelig agenda eller ramme for møtet (er det ment å være et informasjonsmøte, inviteres beboere til å prate direkte med kommunen og åpnes det opp for spørsmål diskusjon? Skal det legges til rette for en formell eller uformell ramme. Formelle høringsmøter egner seg dårlig for å opprette dialog.
    • Innled informasjonsmøtet om føringer for boligpolitikken og kommunens tildelingsrutiner
    • Vurder om det er best å avholde ulike type møter for å imøtekomme ulike hensyn og avdekke bekymringer, oppfølging av tiltak og mulighet for å møte kommuneansatte som får ansvar i prosjektet etc.
    • Ta hensyn til personvernet og gi informasjon om hvilke boliger dette er, hvilke personer som forventes flytter inn, eventuell bemanning etc.
  • Etabler et fast kontaktpunkt ev. kontaktperson i tiltaket (leder) som nabolaget kan henvende seg til når tiltaket er tatt i bruk. Ved behov kan kommunen ha bomiljøkoordinator som ved siden av tekniske konsulenter (vaktmester) kan ha jevnlig tilstedeværelse i tiltaket og/eller boområdet.

  • Gi beboerne mulighet (også de som motsetter seg tiltaket) til å delta i prosessen fremover og gjerne deleger ansvarsområder til nabolaget. Dette kan være mindre arbeidsoppgaver underveis i prosessen for å sikre at nabolagets bekymring blir diskutert godt.

  • Etablering av naboråd. Vis forståelse for beboernes oppfatninger av hva prosjektet kan bety for dem (dette betyr ikke at man trenger å være enig).

  • Svar på konkrete klager eller henvendelser avhenger av type henvendelse.
  • Kommunen: Respons på klager og enkelthenvendelser på tiltak for denne gruppen må avhenge av henvendelsens karakter, innhold og avsender.
    • Henvendelser knyttet til tiltaket i prosjekt- og byggefasen frem mot ferdigstillelse bør håndteres av kommunen sentralt
       
  • De som er ansvarlig for driften av tiltaket: bør besvare henvendelser når tiltaket er tatt i bruk
Arbeidet som gjøres i denne arbeidsprosessen handler i stor grad om hvordan kommunen ivaretar hensynet til de som allerede bor i et nabolag der kommunen ønsker å bosette vanskeligstilte. Arbeidsprosessen beskriver på en inngående måte hvordan brukerperspektivet kan ivaretas. 
  • Plan- og bygningsloven gir føringer for hvordan grupper og interesser skal sikres muligheter for medvirkning i plan og byggesaker. Medvirkning i plan- og bygningsloven er omtalt i §1-1, §1-5 § 5-1 §5-2. Krav til nabovarsel er definert i Pbl §21-3.
  • Den sentrale loven om personvern i Norge er personopplysningsloven, som skal beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger.

 

Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon