Seks hus på rekke
ARBEIDSPROSESS

Hvordan forebygge naboprotester - Not In My Back Yard (NIMBY)?

Kort om arbeidsprosessen

Arbeidsprosessen beskriver hvordan en kommune kan gå frem for å håndtere nabolagsmotstand (NIMBY-effekt), ved å gå i dialog med beboere og etablere gode informasjonsrutiner om sine bosettingsstrategier.

De enkelte fasene tar for seg hva som kan gjøres under planlegging, før og etter innflytting. Den første fasen, før etableringen, er mest vektlagt. Det er før innflytting man har størst mulighet til å hindre at nabolagsmotstand slår ut.

Bakgrunn

Et mål i velferdspolitikken har siden 1990-tallet vært at flest mulig skal bo i eget hjem og motta nødvendige tjenester der.

Så mange som mulig skal ha boliger i ordinære bomiljø og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Nasjonale og internasjonale erfaringer tyder på at dette også bør gjelde personer med til dels store og komplekse utfordringer.

For kommuner som ikke har tilstrekkelig differensiert og tilrettelagt boligtilbud, kan dette være en utfordring. 

Ved etablering av boliger for personer med store og komplekse utfordringer, har mange kommuner opplevd at nabolaget mobiliserer politikere og media for å hindre etablering av tiltak for denne gruppen. Spesielt før tiltaket etableres, har motstanden ofte vært sterk. 

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Før innflytting/etablering
Fase 2
Etablering og oppfølging
Fase 3
Oppfølging etter etablering
Bomiljøarbeid
Bomiljøarbeid har som hensikt å utvikle bomiljøer som fremmer integrering, trivsel, trygghet, stabilitet og delaktighet i eget nærmiljø hos beboerne.
NIMBY

En forkortelse for "Not In My Back Yard" - ikke i min bakgård. NIMBY beskriver motstand mot endringer av ens nærområde, men ikke nødvendigvis mot endringer i andres nærområde.

Normalisering og integrering
Målsetningen om at mennesker med behov for tilrettelagte tjenester skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljø, ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv.
Nærmiljø
Et geografisk område som har boligen som utgangspunkt og er større enn et bomiljø. Nærmiljøet består av fysiske, sosiale og organisatoriske strukturer. De fysiske strukturene er bygninger, grøntområder, møteplasser og trafikkårer. De sosiale strukturene består av relasjoner mellom innbyggere i lokale nettverk og grupper, trygghet og tilhørighet, og de organisatoriske strukturene er sammensatt av lokale institusjoner, organisasjoner, servicefunksjoner og tjenester. Nærmiljøet er et geografisk avgrenset område med boliger, bolignære oppholdsarealer og boligtilknyttede servicefunksjoner.
Nærmiljøutvalg
En form for lokalutvalg som er knyttet til et avgrenset geografisk område, og som har åpent medlemskap for alle områdets beboere, velforeninger, borettslag, sameier, frivillige lag og organisasjoner som har aktiviteter i området. 
Vanskeligstilt på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige- eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Disse befinner seg i en av følgende situasjoner:

  • uten egen bolig
  • står i fare for å miste boligen sin
  • bor i en uegnet bolig eller bomiljø
  • Ryktet forteller hvor du bor

    Oppdragsutfører
    IRIS
    Utgivelsesår
    2012
    Forfatter
    A. Vassenden, N. A. Bergsgard og T. Lie.
    Type publikasjon
    Rapport
  • Sammen eller hver for seg?

    Oppdragsutfører
    IRIS
    Utgivelsesår
    2013
    Forfatter
    Anders Vassenden, Nils Asle Bergsgard, Christopher Bratt
    Type publikasjon
    Rapport
  • Målrettet naboskapsarbeid i kommunale boligprosjekter

    Et paradoks er at kommunale boligprosjekter kan skape utrygghet og usikkerhet for naboene - hvem skal flytte hit til oss?

    Rett bolig til rett leietaker er en forutsetning for at alle kan bo trygt og godt. I dette perspektivet er ikke selve boligen det eneste suksesskriteriet. Også lokalmiljøet og naboforholdene har betydning for opplevelsen av å bo trygt og godt. Hvordan jobbe med dette? Er det mulig å skape et fundament der de som flytter inn føler akseptert og de som allerede bor der føler seg trygge?

    Kommune
    Bærum kommune
  • Nabolagsarbeid ved et botiltak

    Med mandatet "et trygt bomiljø for alle" ble naborådet rundt botilbudet Bo7 i Drammen dannet. Naborådet består av deltakere fra naboer, beboere og ansatte. Naborådet møtes jevnlig for å drøfte tiltak som skal til for å skape et godt nabolag, og å kunne sameksistere på best mulig måte til tross for forskjellene.

    Kommune
    Drammen kommune

Annet til hele arbeidsprosessen:

NIMBY, eller "not in my back yard" (ikke i min bakgård) er et utrykk som brukes for å beskrive forskjellige former for nabolagsmotstand. I denne teksten omtales NIMBY-effekten som nabolagsmotstand.

Nabolagsmotstand oppstår som lokal motstand og negativ respons på endringer i et nabolag. Nabolagsmotstand utløses for eksempel av opplevelse av utrygghet i nabolaget og ønsket om å verne eiendomsinteresser. Det kan også være et symptom på manglende informasjon fra kommunen og lite involvering av nabolag i forkant av bosetting av vanskeligstilte i ordinære bomiljø.

Et grunnleggende prinsipp for bosetting av vanskeligstilte er å tilby gode og egnede boliger i ordinære bomiljø. I det boligsosiale arbeidet er det et mål om at kommunene integrerer de som har behov for tilrettelagte tjenester i bolig i et ordinært boligområde. Boligpolitikk kan fungere som utjevningspolitikk om den sikrer at vanskeligstilte får muligheten til å delta i samfunnet og leve et normalt liv.

For at prinsippene i denne prosessen skal kunne anvendes på best mulig måte, er det en forutsetning at kommunen allerede planlegger helhetlig. Dette innebærer at det er etablert en boligpolitikk for hele kommunen, samt at kommunen har en overordnet bosettingsstrategi for vanskeligstilte.

Her følger en liste over relevante eksempler og arbeidsprosesser som beskriver ulike nivåer av helhetlig planlegging:

  1. Helhetlig boligpolitisk planlegging: Helhetlig boligplanlegging omfatter hele prosessen fra kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel, fag/temaplan, økonomiplan og reguleringsplan der boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn blir ivaretatt.
  2. Etablering av felles verdigrunnlag for boligsosialt arbeid: Arbeidsprosessen har som mål å etablere et kommunalt boligsosialt mandat som vil kunne gi politisk handlingsrom basert på verdier, og i tillegg gi støtte til beslutninger som fremmer boligtiltak for vanskeligstilte.
  3. Organisering og tverrfaglig arbeid: Her beskrives en arbeidsprosess som gir en generell fremstilling av hvordan man kan gå frem for å jobbe tverrfaglig i det boligsosiale arbeidet.
  4. Levekårsundersøkelse og oversiktsdokumentet
  5. Bo- og nærmiljøkvaliteter: Gode fysiske omgivelser er sentralt for aktivitet, helse, opplevelser, sosial kontakt og tilhørighet. Her beskrives arbeidsprosesser som gir en generell fremstilling om tilrettelegging for godt fysisk miljø og for godt sosialt miljø.
  6. Planlegging for bosetting av flyktninger
  7. Boveileding og veileding i boligkarriere for flyktninger