bygninger og mamma med barn

Bo- og nærmiljø i nye utbyggingsområder

Kommunene har et hovedansvar for å sikre gode bo- og nærmiljøkvaliteter for sine innbyggerne. Dette gjør kommunen gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter, plan- og reguleringsmyndighet, og eventuelt som tomteeier, byggherre og kredittgiver.

Et bo- og nærmiljø som legger til rette for aktivitet, deltagelse og fellesskap er sentralt for vår trivsel og velferd. For barn er et trygt, godt, og stimulerende hjemmemiljø helt avgjørende for barnets trivsel og oppvekst. Særlig stor betydning har bo- og nærmiljøet også for eldre og andre som tilbringer mye tid i bomiljøet. Kvaliteter som er viktige for disse gruppene, er bra for alle. 

Målet om å utvikle byer og tettsteder i en bærekraftig retning er den viktigste grunnen til at i Norge og andre land satser på fortetting som strategi. Gjennom kompakt utbygging, samlokalisering av funksjoner, mer effektiv arealutnyttelse, og økt bruk av kollektivtransport og gåing og sykling, oppnås klima- og miljøgevinster.

I tillegg til bærekrafthensyn, har endring i livsstil og boligpreferanser gjort at sentralt beliggende- og lettstelte boliger er attraktive. Et økt nærmiljøtilbud og kortere avstand mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen ofte enklere og bedre for folk.

Mange nye utbyggingsprosjekter er konfliktfylte, og en rekke kvaliteter i bo- og nærmiljøet utfordres. Dette er i de seneste år grundig drøftet i forskningsrapporter og faglitteratur.

Ved fortetting vektlegges ofte sosial bærekraft mindre enn økonomiske og økologiske hensyn. Sosial bærekraft handler både om fysisk og sosialt miljø, blant annet om tilrettelegging for sosialt liv, trygghet, tilhørighet, og et godt tjeneste- og servicetilbud. I denne teksten har vi utdypet disse fire dimensjoner innenfor temaet:

 

 

5. Forutsetninger for å lykkes

Planlegging og gjennomføring av fortetting er en sammensatt og krevende oppgave for både kommunen og private aktører. Forskning fra de siste årene knytter seg til alt fra hvordan kommunen bruker overordnede planer for å styre utviklingen til fysiske kvaliteter i enkeltprosjekter. De siste årene har man også forsket på sosial bærekraft og folkehelse.

Det er ingen enkle svar på hvordan man kan lykkes med planlegging og gjennomføring av fortetting med kvalitet, men forskningen peker på rekke suksesskriterier for å oppnå gode løsninger. Mange av disse knytter seg til gjennomføringsprosessen. Mange kommuner har gode overordnede planer, men har ofte mindre fokus på utfordringer i gjennomføringen.

I dag blir de aller fleste reguleringsplaner fremmet av private aktører. Gode løsninger vil derfor også i stor grad avhenge av utbyggere og prosjekterende i nye utbygginger.

Gode bo- og nærmiljø ved fortetting må derfor skapes gjennom både kompetente og ambisiøse utbyggere og arkitekter, og kompetente og ambisiøse kommuner. Kommunen må ville og tørre å styre gjennom regulering, forhandlinger og samarbeid, og utbyggerne må utfordres til å ta sin del av vårt felles samfunnsansvar for å sikre gode bokvaliteter og folkehelse. Samtidig må innbyggernes behov og meninger bli ivaretatt i prosessen. 

Bomiljø

Den nære fysiske-, sosiale- og organisatoriske strukturene i menneskers liv. Bomiljø er mindre enn nærmiljø, og ofte uten organiserte virksomheter som butikker og servicefunksjoner. Naboer i et bomiljø har interaksjon og fellesskap på ulikt nivå, og beboerne selv setter ofte en sosial avgrensning på bomiljøet.

Fortetting

All byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller meir effektiv arealutnytteelse. Fortetting kan ha ulik karakter som tilbygg eller påbygg av eksisterende bebyggelse, transformasjon av tidligere industri- eller havneområder eller utbygging av nye områder. Det kan også være fortetting vevd kollektivknutepunkt, eler høyere arealutnyttelse på områder inntil eksisterende byområder.

Mulighetsstudier
I noen tilfeller vil et innhentet kunnskapsgrunnlag i for liten grad gi konkrete ideer og visjoner knyttet til framtidig utvikling av området. Da kan det være ønskelig å supplere materialet med mer dyptgående mulighetsstudier. Slike studier kan peke på utviklingsmuligheter knyttet til et begrenset geografisk område.
Nærmiljø
Et geografisk område som har boligen som utgangspunkt og er større enn et bomiljø. Nærmiljøet består av fysiske, sosiale og organisatoriske strukturer. De fysiske strukturene er bygninger, grøntområder, møteplasser og trafikkårer. De sosiale strukturene består av relasjoner mellom innbyggere i lokale nettverk og grupper, trygghet og tilhørighet, og de organisatoriske strukturene er sammensatt av lokale institusjoner, organisasjoner, servicefunksjoner og tjenester. Nærmiljøet er et geografisk avgrenset område med boliger, bolignære oppholdsarealer og boligtilknyttede servicefunksjoner.
Objektiv kunnskap
Objektiv kunnskap er hva som kjennetegner det aktuelle området og dets innbyggere. Her vil befolkningstatistikk inngå, og også fakta om fysiske forhold ved bebyggelsen i området, områdets institusjoner, næringsliv, service, infostruktur, rekreasjonsmuligheter, kommunikasjoner, miljømessige forhold knyttet til trafikk og forurensning, tilknytning til tilstøtende områder mv.
Sosiokulturell stedsanalyse
Utvikling av et sted berører sosiale grupper ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge og analysere beboernes opplevelser, erfaringer og ønsker for stedet, og legge dette som premiss for utviklingsarbeidet. En stedsanalyse kan bidra til å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag, avvikle myter og utfordre etablerte fordommer. Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan stedsbilder, stedsbruk og stedsinteresser analyseres med tanke på å forstå hva et sted er, og for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om utvikling av stedet.
Subjektive vurderinger
Subjektive vurderinger er beskrivelser fra befolkningen i området. Dette kan være oppfatninger knyttet til utfordringer og muligheter med hensyn på trygghet, estetikk, trivsel, omdømme, service, kommunikasjoner, rekreasjonsmuligheter med videre. Denne kunnskapen er viktig for å forstå befolkningens egne opplevelser og meninger om området. For å innhente befolkningens oppfatninger, kan en rekke ulike kartleggingsmetoder, fra mer begrensede temabaserte spørreundersøkelser til omfattende sosiokulturelle stedsanalyser, være aktuelle, alt etter hvilken kunnskap som er ønskelig og påkrevd.

Fysisk planlegging er det samfunnsfeltet der man har jobbet mest systematisk med medvirkningsprosesser som følge av krav om medvirkning i Plan- og bygningsloven. Loven stiller krav til medvirkning og høringer i plansaker for forhold som kan ha innvirkning på opplevelsen av fysisk miljø. Se spesielt § 5-1 om Medvirkning

 

  • Kompakt byutvikling - muligheter og utfordringer
    Boken gir en god innføring i begreper, metoder, og tar blant annet for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Redaktører er Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad og Inger-Lise Saglie, og den ble utgitt i 2017.
         
  • Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
  • Metoden som beskrives har som mål å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig. Veileder fra Miljødirektoratet fra 2013.  
  • God boligfortetting i Oslo
    Eksempelsamlingen viser gode sider ved utvalgte byprosjekter over de seneste 10 år. Eksempelsamlingen er laget av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune i 2013.
  • Livskraftige Urbane Bomiljø
    Eksempelsamling som viser hvordan man kan arbeide for å planlegge gode urbane bomiljø. Samlingen er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune i 2016.
  • By- og stedsutvikling - bedre miljø i byer og tettsteder
    Byer og tettsteder vokser fram gjennom århundrer og endrer seg gradvis fra dag til dag. Slik er det også i Norge. Det er viktig at denne utviklingen skjer til det beste for innbyggere, næringsliv og naturen. Temasider på regjeringen.no.

  • Fortetting i byområder - Byggforskserien
    Bladet har vektlegger fortetting med boliger eller blandet fortetting med bolig og næring. Bladet gir råd om funksjonelle og estetiske hensyn ved fortettingen. Kun delvis tilgang uten abonnement eller betaling.
       
  • Oversikt over byutviklingsprosjekter i Oslo
    Oslo kommunes nettsted som inneholder beskrivelser av nyere byutvikling i Oslo; både nye utbygginger og områderettede innsatser.
  • Fortetting på Regjeringen.no
    Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere om å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet. 
      

Artikler

  • Bygger ikke for familier
    Presentasjon om undersøkelsen "I hodet på utbyggerne" av bolig:urban, med Norsk Form og Husbanken. Oppdatert artikkel i Aftenposten fra 2011.
  • Hvordan gjennomføre gode intensjoner i byutviklingen?
    Artikkel NIBR/HIO  2015 Oppsummering av frokostseminar om kompakt byutvikling. Sammenfallet mellom klimamål og utbyggeres ønske om høyere arealutnyttelse gir spenning mellom økonomiske, miljømessige og sosiale interesser.
       
  • Boligutvikling – ikke en sak for markedet alene 
    Skal vi få gode boligområder, trenger vi modige kommuner og politikere som tør tenke langsiktig, basert på kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, sier Karin Høyland, arkitekt og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Kronikk i Kommunal rapport fra 2017.
  • Utbyggerne truer kvaliteten  
    All erfaring fra boligbygging tidligere tilsier at vi bør følge nøye med på kvaliteten, skriver Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund. Debattinnlegg i Dagens Næringsliv fra 2013 gjengitt hos Norske arkitekters landsforbunds hjemmeside.
  • Hva er en god, grønn og tett by?
    Det bygges for få boliger i Oslo, sier boligbyggerne, og de peker på strenge krav og for få regulerte boliger som årsak. Vi er gjerne med på en diskusjon om hvordan Oslo kan få flere boliger. Da er det viktig å starte med spørsmålet: Hva er en god, grønn og tett by? spør Plan- og bygningsetaten i en kronikk i Aftenposten fra 2016.
             
  • Kan vi temme boligmarkedet?  
    Ubalansen i det norske boligmarkedet gjør det nødvendig å stille spørsmål om det er behov for mer boligpolitikk, skriver redaktør Jens Fredrik Nystad i Plan nr 6/2015. HIO/NIBR Artikkel i Plan.
    Ord. pris kr 199,-/mnd.
       
  • Plan- og bygningsloven
    Formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven stadfester blant annet at loven skal fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal skape åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen skal bidra til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter (§ 1-1). Det skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

  • Folkehelseloven
    Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven krever at kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne (§5).

  • Sosialtjenesteloven
    Formålet med Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Se også § 13 om NAV som skal bidra i planleggingen i kommunen.
  • Strategi Bolig for velferd 2014-2020, Kommunal - og moderniseringsdepartementet
    Å planlegge for gode bomiljø er et prioritert innsatsområde, og man skal samle og målrette den offentlige innsatsen.

    Det er behov for ytterligere nytenkning og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser (s.27).