Verdal - kommunen som har snudd motgang til medgang

Verdal ble med i Husbankens programarbeid fra 2012, men det boligsosiale arbeidet startet mye tidligere og vil fortsette like fullt i årene som kommer.

Verdal sentrum

 Verdal har vært et tradisjonelt jordbrukssamfunn, men har etter etableringen av Kværner Verdal blitt et industrityngdepunkt i landsdelen. Industriparken i kommunen er landets tredje største.  I forbindelse med oljeeventyret som startet på 1970-tallet fikk kommunen en stor tilflytting som følge av Aker Verdals ordre. Det var begynnelsen på en del sosiale utfordringer. Flere artikkelserier i media viste at kommunen ikke klarte å ta inn over seg de økte oppgavene dette medførte, eller muligheten til å gi alle nye innbyggere gode tjenester og trygge og inkluderende naboskap.

Nullvisjon for bostedsløshet

Verdal kommunes boligsosiale arbeid er utviklet gjennom mange år. Kommunen deltok i Husbankens bostedsløse -prosjekt i 2006, og der booppfølgere ble ansatt i januar 2007. Etter to år med prosjektmidler ble arbeidet videreført som boligoppfølgingstjenesten. Booppfølgingstjenesten ble etablert i et eget boligkontor, som i en periode på to år lå organisatorisk rett under rådmannen, deltok i kommunestyret, boligkontoret ble tatt med i de boligpolitiske planene, i samfunnsdelen og økonomidelen. Det boligsosiale arbeidet fikk bedre forankring. Når det gjelder arbeidsmetodikk, mener de at det å ha både tildeling og booppfølging samlet, er helt essensielt. Ifølge boligkoordinator Lisa Innbryn er det dette hun er mest stolt over og som hun kaller «suksessfaktoren».

I 2012 hadde Verdal 46 bostedsløse, de fikk ikke tilgang til de kommunale utleieboligene.  Endring av retningslinjene for tildeling av bolig ble vedtatt i kommunestyret slik at de mest vanskeligstilte skulle få kommunal bolig. Ved ny kartlegging av bostedsløse i 2016 ble det registrert under 5 bostedsløse i Verdal, en nedgang på over 40 siden 2012.

Ingen barn uten bolig

Lokalsamfunnet hadde ønske om å integrere og ivareta alle barn og unge og familier som manglet nettverk, men på grunn av en uoversiktlig situasjon var det flere som i stor grad ble nødt til å klare seg selv.

I 2013 satte Verdal kommune i gang en systematisk gjennomgang av de 120 kommunale utleieboligene. Kartleggingen viste at det bodde 53 barn i boligene. Barna bodde i dårlige boliger og i områder med opphopning av sosiale problemer. Booppfølgingstjeneste ble etablert og etterhvert utvidet til også å få ansvar for tildeling av bolig.

Kartlegging førte til at familiene ble prioritert. Flere fikk kjøpt bolig ved hjelp av startlån eller gikk over til å leie privat bolig i bedre ordinære bomiljøer. De fikk hjelp med søknader, visninger, budrunder og kjøp av bolig.

Fra å ha 53 barn i kommunale boliger i 2013 har de i dag ingen barnefamilier i kommunale boliger. De leier enten på det private leiemarkedet eller har kjøpt bolig med startlån og bistand fra boligsosialt team. Det første året fikk de 27 husstander fra kommunal bolig over i egen eid bolig med startlån.

Det ble opprettet et tverretatlig og tverrfaglig nettverk rundt de mest vanskeligstilte familiene.  Verdal bruker startlån til å bistå vanskeligstilte familier og kommunen mener at det er viktig å være både fleksible og tenke kreativt når det gjelder å finne løsninger for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Verdal kommune satser på at erfaring og kompetanse på det boligsosiale feltet blir ivaretatt. Kommunen arbeider med å styrke kunnskap om virkemidler og regelverk hos de som jobber med å løse kommunes boligsosiale utfordringer. Arbeidet er politisk og administrativt forankret i en kommuneorganisasjon som har tro på folk og ikke er redd for å prøve nye grep.

NTNU-rapporten, «Å bygge stein på stein», gode grep i helhetlig boligsosialt arbeid for vanskeligstilte barnefamilier (2018), har beskrevet utviklingsarbeidet i tre kommuner, herav Verdal. Etablering av lokalt nettverk rundt de vanskeligstilte barnefamiliene og kommunens arbeid med startlån hvor barnefamilier ble prioritert, og blir trukket fram som særlig gode tiltak i rapporten.

Felles innsats for felles målsetning

Suksessfaktoren for arbeidet i Verdal har vært å samle enhetene som jobber med tildeling av bolig og oppfølging i bolig. At det er de samme personene som tildeler bolig, samarbeider med beboer om boligkarriereplan og oppfølging i bolig. Forankring hos politikere og at kommunen har prioritert ressurser til arbeidet har vært av stor betydning.

Verdal har arbeidet med å skape et lokalt nettverk for vanskeligstilte barnefamilier, et boligsosialt team. Dette nettverket ble til som et resultat av deltakelse i læringsnettverket. De har jobbet systematisk med kartlegging av beboere i de kommunale utleieboligene, og har gjennom dette opplevd å komme i posisjon blant de vanskeligstilte på boligmarkedet. Målrettet startlånpraksis med prioritering av barnefamilier vektlegges som viktig grep.

For kommuner som har tilsvarende problemer som det Verdal hadde vil deres måte å organisere arbeidet på og tiltakene ha stor overføringsverdi.


Andre relevante kilder


  • Å bygge stein på stein

    Gode grep i helhetlig boligsosialt arbeid for vanskeligstilte barnefamilier.

    Oppdragsutfører
    NTNU Samfunnsforskning
    Utgivelsesår
    2018
    Forfatter
    Melina Røe
    Type publikasjon
    Rapport
  • Kartlegging av kommunale boliger og etablering av boligkontor

    Gjennom systematisk kommunal innsats og deltakelse i statlig finansierte utviklingsprosjekter har Verdal kommune høsten 2018 ingen bostedsløse og en bedret situasjonen for vanskeligstilte barnefamilier.

    Kartlegging og veiledning av leietakere og etablering av boligkontor med oppfølging av leietakerne har bidratt til å målet om ingen bostedsløse. Bevisstgjøring rundt bosetting av barnefamilier har ført til at barnefamilier ikke lenger bosettes i kommunale boliger. I tilfeller der barnefamilier må innom kommunal bolig, tilstrebes det å finne bolig i et område som er egnet for barnefamilier, for eksempel områder uten kjent rusmisbruk.

    Kommune
    Verdal kommune