Innbyggerne er Asker kommunes viktigste investering

Det startet i 2011 med en foranalyse som viste at det boligsosiale arbeidet i Asker kommune var fragmentert og dårlig forankret og det var store mangler i bolig- og tjenestetilbudet. Dette er nå helt forandret.

Politisk og administrativ forankring og ny organisering

I de siste årene er det lagt ned et omfattende og grunnleggende arbeid på det boligsosiale feltet. Mye av det som er oppnådd er en følge av å være programkommune i Husbankens kommunesatsning. Politisk, strategisk og organisatorisk er kommunen godt samstemt. De har ansatt en rådgiver innen boligsosialt arbeid som sitter i rådmannens stab. Innovasjonsmetodikk blir brukt bla. for i utvikling av Asker Velferdslab, og ledere i hele kommunen får opplæring i innovasjon.

Kommunen mener de har en effektiv og helhetlig organisering av hele det boligsosiale arbeidet som er samlet i en virksomhet, Brukertorget. Dette skal sikre en-dør-inn til helse, omsorg og bolig, et helhetlig arbeid med innbygger i fokus.

Det de har oppnådd er et direkte resultat av å ha lagt suksesskriteriene for godt boligsosialt arbeid til grunn i arbeidet.

Suksesskriterier

Heller forebygge enn å reparere

Asker vektlegger forebygging og jobber målrettet med unge og eldre. Kommunen vil unngå stigmatisering og satser på å bosette flest mulig i ordinære bomiljøer. De som kan eie får startlån.

Boligmassen i kommunen er i endring. Boligpolitiskstrategi 2016 - 2026 gir en klar retning i nye reguleringer slik at det blir lagt til rette for god sammensetning av boliger, og at det inngås avtaler med private aktører for tilvisning av boliger. Det planlegges 32 nye boliger for personer med nedsatt funksjonsevne som også tenkes inn i nye boligområder som det reguleres for i kommunen. 

Andre eksempler på forkantarbeid:

  • et boligprosjekt for ungdom hvor målet er å sikre utsatte ungdom en egnet bolig og tjenester hvis behov
  • fengselsteam skal sikre helhetlig arbeid før og etter løslatelse, dette for å unngå bostedsløshet, sikre jobb, aktivitet og eventuell oppfølging
  • ambulant oppfølging innen rus og psykisk helse er også etablert.

Konkrete resultater fra utviklingsarbeid

  • Ventelister for kommunale boliger er redusert kraftig, fra 165 husstander i 2010 til 7 på ventelista per i dag.
  • De som har potensiale for startlån blir fulgt opp i tett samarbeid med aktuelle boligsøker. Boligskole tilbyr opplæring i hvordan gå frem for å skaffe bolig og bolighjelpen som består av frivillige bistår ved kjøp av bolig.
  • Kommunen har de siste årene etablert 120 boliger til personer med store utfordringer innen rus og psykiatri og tilbudet til denne gruppen er forsterket på tjenestesiden.
  • Det er utviklet et modulbasert småhus som har blir godkjent av Husbanken som tilrettelagt for omsorgstjenester. De er fullverdige boliger som kan flyttes til andre kommunale tomter hvis nødvendig.
  • I samarbeid med SOS Barnebyer har Asker etablert familiehjem som bo- og omsorgsløsning for enslige mindreårige flyktninger.
  • Kommunen har lagt vekt på kompetanseheving, bla tilbys ansatte i kommunen kurs i innføring boligsosialt arbeid to ganger i året.

Tjenestedesign gir god effekt på det boligsosiale området

Askers velferdslab er utviklet gjennom bruk av tjenestedesign. Gjennom investeringstenkning skal kommunen tilby innbyggerorienterte velferdstjenester på tvers av kommunens tjenesteområder. Kommunen går bort fra å tenke velferd som en kostnad og over til å tenke velferd som en investering.

Selv om alle aktører (offentlige, frivillige eller private) bidrar til å forbedre livssituasjonen til innbyggeren/familien, så må innbyggeren/familien selv ta et stort ansvar for å endre livssituasjonen sin. Modellen er testet ut og flere familier er involvert. Kommunen ønsker nå å vise i samarbeid med kunnskapsmiljøer at relativt små investeringer kan gi omfattende gevinster for innbyggere og samfunnet.

Flere av Askers arbeidsmetoder, konkrete tiltak og innsatser er beskrevet i Veiviseren.no. Asker har blant annet vært med å utvikle metode for å utvikle morgendagens boligløsninger, som er en metode for tidligfase innovasjon. 

Asker var med på å etablere et kompetansenettverk, KOBOLT, på startlån for alle kommunene i Akershus. Kommunen er etterspurt på seminarer og konferanser for å fortelle om sitt arbeid og erfaringer innen det boligpolitiske og boligsosiale området. Asker har mottatt nasjonal og internasjonal anerkjennelse for dette arbeidet.

  • Asker Velferdslab

    Asker Velferdslab handler om hvordan velferdstjenester kan gå fra saker til mennesker, og er en arbeidsform på tvers av kommunens tjenesteområder. Det er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. Asker kommune har en ambisjon om at framtidens tjeneste som hovedregel skal dreie seg om at «ingen beslutning om meg skal tas uten meg».

    Kommune
    Asker kommune
  • Familiehjem som bo- og omsorgsløsning for enslige mindreårige flyktninger

    Høsten 2015 startet SOS-barnebyer, sammen med bl. Asker kommune prosjektet våre nye barn hvor etablering av familiehjem, som en ny bo-og omsorgsløsning, for enslige mindreårige er en viktig del av prosjektet. Asker kommune er pilotkommune i prosjektet og har i løpet av 2016 og 2017 etablert 8 familiehjem.

    Familiehjem er en ny måte å bosette barn som flykter alene til Norge. Familiehjem gir familiebasert omsorg med trygge, stabile omsorgspersoner. Familiehjem er en bo- og omsorgsløsning for enslige, mindreårige flyktninger som blir bosatt i en kommune. Kommunen stiller egnet bolig til rådighet, og tre til fem barn og fosterforeldre lever sammen som i en familie. Fosterforeldrene har tilgang på faglig støtte, administrasjonshjelp og avlastning. Det legges stor vekt på kvalitet og stabilitet i omsorgen. I tillegg til fosterforeldrene er det tilknyttet familieveileder, miljøarbeider og avlaster til hvert familiehjem for å sikre tilstrekkelig støtte til fosterforeldrene. Fosterforeldrene kan være enslige eller par, og erfaring og bakgrunn varierer. I avlastningsperiodene, eller dersom fosterforeldrene skulle slutte i jobben, blir barna boende i familiehjemmet. Barna beholder dermed hjem, venner, skole og nettverk, noe som sikrer dem stabilitet i oppveksten.  Modellen med familiehjem har mange likheter med forsterkede fosterhjem. Familiehjem er spesielt godt egnet for de yngste barna, og for søsken og andre ungdommer som trenger ekstra stabilitet.

    Modellen er basert på SOS-familiehjem som i over 60 år har gitt barn et godt omsorgstilbud i mange land i Europa og resten av verden. Familiehjemmodellen kan også brukes ved vanlig fosterhjemsplassering.

     

    Kommune
    Asker kommune
  • Gullhella omsorgsboliger i Asker

    Gullhella er et boligtilbud for eldre med omfattende hjelpebehov. Omsorgsboligene har høy kvalitet, og de kan omgjøres til sykehjem ved endret behov. Gullhella har fast bemanning og felles måltider etc. som et sykehjem. Institusjonspreget er dempet gjennom en planløsning uten lange korridorer. Valg av tre og tegl som materialer bidrar til å gi et hjemlig preg. Det er god tilgang til utearealer og romslige terrasser. Boligene er bygd som et tilbygg til eksisterende sykehjem.

    Målgruppe: Eldre med omfattende hjelpebehov
    Størrelse: 60 nye omsorgsboliger 
    Ferdigstillelse: 2015
    Byggherre: Asker kommune
    Arkitekt: Linje Arkitektur AS
    Eieform: Kommunalt eide omsorgsboliger

    Kommune
    Asker kommune
  • Rutiner ved mottak av enslige mindrearige flyktninger

    Rutiner som beskriver prosessen før, under og etter at Asker kommune har tatt imot en enslig mindreårig flyktning.
    Rutinen viser overgang fra bo- og omsorgsløsning til selvstendig tilværelse.

    Kommune
    Asker kommune