Innovasjon-i-boligsosialt-arbeid

Innovasjon i boligsosialt arbeid

Fremtidens velferdssamfunn vil kreve fornyelse, forbedring og innovasjon. De nye samfunnsutfordringene vi står overfor krever nye tverrfaglige samarbeid og en økt innovasjonstakt innen det boligsosiale området.

Gjennom tidligere nasjonale satsinger har innovasjon bidratt til å øke livskvaliteten for vanskeligstilte i boligmarkedet. I tiden som kommer vil sosial innovasjon få en enda viktigere rolle.

Komplekse samfunnsutfordringer

Samfunnet som helhet står overfor store globale og lokale utfordringer.

Det er lokale utfordringer i bosetting av sårbare grupper og en kommende eldrebølge. Mer velferd må produseres med mindre ressurser.

Globalt skjer det store endringer med stordata (Big Data), automatisering og digitalisering. Sosiale medier har skapt nye muligheter for organisering og involvering av innbyggere. Delingsøkonomi skaper muligheter for bedre ressursutnyttelse og næringsvirksomhet for enkeltpersoner, samtidig som arbeidslivs- og skattereguleringer utfordres.

Sosial innovasjon

Innovasjoner i form av nye produkter, tjenester og modeller for å møte sosiale behov kalles ofte sosial innovasjon. Innbyggere og tjenestemottakere engasjeres, og det skapes nye samarbeidsformer der alle parters ressurser nyttiggjøres.
Modellen under illustrerer en fremgangsmåte for sosial innovasjon i form av sju trinn (fra Nesta i Storbritannia).


Her kan du se en film laget av Social Innovation Challenge, et nettverk av 500 sosiale innovatører i Canada, som forklarer sosial innovasjon nærmere. Last ned en guide om sosial innovasjon for praktikere er laget av Young Foundation i Storbritannia.

Boligsosial innovasjon i kommunene

I Fafos rapport Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon, ble det hevdet at innovasjonstakten har gått ned i det boligsosiale feltet. Dette ble fulgt opp i Bolig for Velferd, der nytenking og sosial innovasjon er et eget innsatsområde:

«Som oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg skal det utformes og utprøves nye modeller for framtidas institusjons- og boligløsninger. Vi vil legge til rette for sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. Nytenkning og sektorovergripende tiltak kan gi løsninger som har vært vanskelige å få til innenfor etablerte forvaltningsstrukturer. Det vil særlig bli lagt vekt på å stimulere til utvikling av nye bolig- og tjenestemodeller for utsatte unge og personer som har vært bostedsløse over lang tid og gjentatte ganger»

For å illustrere behovet for sosial innovasjon i kommunene og hva som må til, har KS har laget filmen «Slipp Taket – Fest Grepet».

Kommunene kan ta en aktiv rolle for sosial innovasjon ved å utvikle nye og forbedrede tjenester, og mer effektive og hensiktsmessige løsninger. Gjennom å involvere innbyggerne og bringe ulike parter sammen, skapes nye relasjoner og partnerskap som kan være utgangspunkt for innovasjonsprosesser. Aktuelle parter kan være

  • kommunens egne avdelinger og ansatte
  • kommersielle og ikke-kommersielle aktører
  • frivillige- og ideelle organisasjoner, velforeninger
  • brukere, pårørende, onlinegrupper og naboer

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap kan forstås som en underkategori av sosial innovasjon. Foreløpig finnes det få eksempler, og det kan være et behov for å finne nye arbeidsmetoder innenfor deler av det boligsosiale arbeidet, spesielt der bolig og tjenester må ses i sammenheng. 

Sosialt entreprenørskap har fått økt oppmerksomhet innen forskning de siste to tiårene. En definisjon som er mye henvist til er fra Zahra et al. 2009-519:

«Social entrepreneurs make significant and diverse contributions to their communities and societies, adopting business models to offer creative solutions to complex and persistent social problems».

Definisjonen tydeliggjør bredden innen sosialt entreprenørskap:

  • innsatsen til disse entreprenørene er betydelig og mangfoldig,
  • den retter seg mot samfunnet,
  • de bruker forretningsmodeller,
  • tilbyr kreative løsninger  på vedvarende komplekse sosiale problemer

Den underliggende motivasjonen for å være sosial entreprenør er å bruke innovasjon til å skape sosial verdi. Det er laget en egen side om sosiale entreprenører som samarbeidspartnere.  

Eksempler på sosial innovasjon og verktøy

Veileder med metode fra Oslo
Oslo kommune har utarbeidet «Veileder for sosial innovasjon» som tar for seg modeller og prosesser for sosial innovasjon og beskriver konkret framgangsmåte og gir noen gode eksempler.

Samveis.no
KS og Helsedirektoratet har utviklet Samveis, som er et nettbasert verktøy som skal være en støtte for kommunene både før, under og etter innovasjonsprosesser. Les mer om Samveis her

Program for Smart omsorg 
«Smart omsorg» i Bergen kommune er et program for modernisering av helse- og omsorgstjenester. Brukeren skal stå i sentrum, og tjenestene skal i større grad ta utgangspunkt i innbyggernes ressurser, ikke begrensninger. Dette innebærer blant annet at flere innbyggere skal gjøres selvhjulpne gjennom tiltak som gir hjelp til selvhjelp. Ved utviklingen av tjenestetilbudet skal det vektlegges tjenester som forebygger og rehabiliterer. Les mer om Smart Omsorg her

Hjemveien og B.A.N.K
Sarpsborg kommune har ved hjelp av Comte Bureau utviklet to tjenestekonsepter for å skape mer brukerorienterte boligsosiale tjenester i Sarpsborg.

  1. Hjemveien er en boligmappe som skal gi startlånsøkeren oversiktlig og forutsigbart i søkeprosessen. Mappen inneholder informasjon, sjekklister m.m. til søker, om hvordan de skal gå fram i søknadsprosessen og hvilken dokumentasjon som kreves. 
  2. B.A.N.K. er et konsept for en økonomihub – et senter for kapasitetsbygging innen økonomi. Stedet skal primært rette seg mot unge personer (16 – 26 år) hvor terskelen for besøk er lav. Økonomihuben skal bidra til at unge i Sarpsborg ser betydningen av å mestre personlig økonomi. Begge tjenestekonseptene er beskrevet i vedlagt sluttrapport «Presentasjon Hjemvei og B.A.N.K. Sarpsborg».

Innbyggerpanel i Bærum
Innbyggerpanel er opprettet i Bærum kommune for å skape dialog, medvirkning og samskaping mellom kommunen, innbyggere, nærings- og organisasjonsliv. Et innbyggerpanel kan involveres i saker der kommunen ønsker erfaringer, kunnskap og medvirkning for å utvikle tjenestene eller jobbe med såkalte samfunnsfloker (wicked problems). Involveringen kan skje enten ved utsendelse av elektroniske spørreundersøkelser eller medvirkning på innbyggerpanelmøter der et utvalg av panelet inviteres til å delta. Les mer om innbyggerpanelet på Bærum kommunes hjemmeside.

Andre relevante kilder

  • Difis nettsider om innovasjon
  • KS – hva er innovasjon?
  • Fafos rapport: Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon fra 2013
  • MindLab er en tverroffentlig utviklingsenhet i Danmark, som involverer innbyggere og virksomheter i å skape nye løsninger som gir verdi for samfunnet.
  • Mötesplats Social Innovation (MSI) er en nasjonal kunnskapsnode for sosial innovasjon og samfunnsentreprenørskap i Sverige
  • The Young Foundation har vært ledende innen forskning, offentlig debatt og implementering av sosial innovasjon i Storbritannia og i utlandet
  • Nesta er en veldedig organisasjon med et oppdrag om å hjelpe folk og organisasjoner med å bringe gode ideer til overflaten. De har laget en oversikt over ulike kreative konsepter i Storbritannia
  • Hva er sosial innovasjon og samfunnsinnovasjon? Skrevet av Samfunnsinnovatørene i Norge
  • Drømmeløftet: Innovasjon Norge vil ta en tydeligere rolle i arbeidet for innovasjon i og for offentlig sektor, og for økt samspill med privat sektor. Dette var ett av punktene i rapporten fra prosessen Innovasjon Norge har kalt Drømmeløftet. Rapporten samler funn og innspill fra over 80 møtepunkter med privat og offentlig sektor og ble lansert i mai 2016. Husbanken, Helsedirektoratet, Difi, Norsk design og arkitektursenter og Innovasjon Norge har sammen spilt inn behovet for å utløse innovasjonskraften som ligger i sektorovergripende samskaping og innovasjon. Drømmen er en samlet, visjonær og målbar nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer nærings- og velferdspolitikken. Her finner du hovedrapporten fra arbeidet og nettsiden drømmeløftet.no.
  • Danske erfaringer med at styrke offentlig innovation

Asker fikk innovasjonspris

Asker kommune mottok kommunesektorens innovasjonspris for gode innovasjonsresultater og sitt samskapings- og investeringsperspektiv i innbyggeren. Asker kommune har jobbet helhetlig over tid for å bygge en kultur for innovasjon. Dette arbeidet har gitt resultater på tvers i kommunen i form av nye tjenester og nye arbeidsmetoder, og Asker tar utgangspunkt i brukernes behov når de utvikler tjenester og teste ut nye samarbeidsformer med frivillighet, næringsliv og sivilsamfunn.

Askers velferdslab er et læringsprosjekt under den statlige satsingen Bolig for velferd. Prosjektet startet opp i 2014 sammen med tjenestedesignfirmaet Livework og SoCentral. Oppdraget var å designe et konsept for de boligsosiale tjenestene i kommunen med bruk av tjenestedesign. Husbanken, Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet og flere andre direktorater har vært med underveis. Prosess, resultat og erfaringer fra dette prosjektet vil bli beskrevet i veiviseren.no. 

Horten og Oppegård kommune var også nominerte til innovasjonsprisen for å være i front i kommunesektoren med sitt innovasjonsarbeid.

Innovasjonsprisen skal inspirere til nyskaping og økt innovasjonskraft i hele kommunesektoren og deles ut av Difi. Innovasjonsprisen 2017 er på 500.000 og tildeles en kommune som kan vise til godt innovasjonsarbeid med konkrete resultater.

Innovasjon
Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd.
Sosiale entreprenører
Handler om aktørene som rendyrker det sosiale entreprenørskapet og tilbyr en tjeneste eller produkt som gir en sosial effekt og en bærekraftig virksomhet. Effektene er sosial verdi og sosial innovasjon.
I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015  trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører: 1. er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov, 2. bidrar med nye løsninger på utfordringene, 3. involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter, 4. drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig og 5. samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller. Sosiale entreprenører kan gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.
Sosialt entreprenørskap

Handler om aktivitetene som skal til for å skape noe nytt for å møte et sosialt problem. Sosialt entreprenørskap handler om å ta i bruk nye løsninger på sosiale, samfunnsmessige eller miljømessige utfordringer.  Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og om å samarbeide på nye måter. Se også sosiale entreprenører.

Tjenestedesign

Er en brukersentrert måte å utvikle tjenestene på. Grunntanken er å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se hele tjenestetilbudet fra brukerens perspektiv. På den måten kan tjenestedesignerne utvikle og organisere mer verdifulle, effektive og helhetlige tjenester, som svarer på reelle brukerbehov. Det gir helt andre løsninger enn dersom vi hadde tatt utgangspunkt i forvaltningens behov.

  • Asker Velferdslab

    Asker Velferdslab handler om hvordan velferdstjenester kan gå fra saker til mennesker, og er en arbeidsform på tvers av kommunens tjenesteområder. Det er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. Asker kommune har en ambisjon om at framtidens tjeneste som hovedregel skal dreie seg om at «ingen beslutning om meg skal tas uten meg».

    Kommune
    Asker kommune
  • Bruk av tjenestedesign i Nittedal kommune

    Nittedal kommune har valgt å benytte tjenestedesign som metode i tre endringsprosesser. Eksempelet det vises til her, gjelder utvikling av boligtjenestene. Formålet var å få innsikt om brukernes behov, og hvilke verdier og arbeidsoppgaver som skal ligge til grunn for framtidig organisering av boligtjenestene. Første gang tjenestedesign som metode ble benyttet i kommunen, så gjaldt det utvikling av forebyggende tjenester i et folkehelseperspektiv. Nylig har kommunen også benyttet tjenestedesign til utvikling av demensplan, og vil i 2018 gjennomføre et fjerde prosjektet som omhandler digitalisering av søknader om hjelp til å skaffe bolig.

    Kommune
    Nittedal kommune
  • Shared Living: Delte boformer i kostnads- og miljøeffektive bygg

    Prosjektet ”Shared Living” tar utgangspunkt i tre konkrete utbyggingsprosjekter for å teste ulike typer delte boformer og kartlegge kvaliteter, barrierer og løsninger. Formålet er å etablere ny kunnskap og nye eksempler som kan bidra til å videreutvikle delte boformer i Norge. De offentlige og private utbyggingsprosjektene representerer muligheter for praktisk utprøving av løsninger og gjennomføringsmodeller.