Helhetlig boligpolitisk planlegging

Trinn 6: Økonomiplan

Trinn i den sirkulære prosessen

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
TILBAKE TIL OVERSIKT

Bakgrunn for dette arbeidet

Kommunen kan innarbeide bolig- og velferdstema i økonomiplanen på flere måter, for eksempel gjennom:

  • å vedta temaplan
  • å fatte vedtak i enkeltsaker som får økonomiske konsekvenser
  • å vedta samfunnsdel, med tilhørende handlingsprogram
  • at administrasjonen foreslår tiltak inn i økonomiplanen

Kort beskrivelse

Fra kommuneloven § 14-4 om økonomiplan fremgår det at:

  • Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp.
  • Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. De skal også vise utviklingen i kommunens eller fylkeskommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser. Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret.
  • Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige.
  • Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen.
  • Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd.
  • Departementet kan gi forskrift om bevilgningsoversikter, økonomiske oversikter og oversikter over utviklingen i gjeld.

Resultater

At kommunen bevilger ressurser til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i kommunens vedtatte planer. Dette gjelder også kostnader knyttet både til å skaffe boliger, og til å finansiere relevante tjenester som skal sikre at folk blir boende i boligen.

  • Frå plan til handling og etablering av bustadkontor

    Eksempelet viser korleis Fjell kommune har gått frå ord til handling i sitt bustadsosiale arbeid etter at  kommunestyret vedtok Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 i februar 2014.

    Planen viste at kommunen sto ovanfor store utfordringar på feltet. Det var behov for over 200 nye kommunale bustader i planperioden (kommunale utleigebustader, omsorgsbustader med heildøgnsbemanning og sjukeheimsplassar), betra samordning av bustadsosiale oppgåver og auka bruk av bustadsosiale verkemiddel.

    Kommunestyret har satt av ca. 250 millionar for å investera i nye kommunale bustader i åra framover. Eit bustadkontor er etablert for å samla funksjonane anskaffing, tildeling og bustadfinanisering. I regi av bustadkontoret har kommunen skaffa 118 bustader i løpet av åra 2014 og 2015. Kommunen har arbeidd systematisk for å byggje opp kapasitet og kompetanse i organisasjonen. 

    God statleg drahjelp og politisk og administrativt engasjement gjorde det også mogleg for kommunen å nå nye busettingsmål for flyktningar, og styrka dei kommunale tenestene for å møte utfordringane flyktningkrisa førte med seg.

    Kommune
    Fjell kommune