Helhetlig boligpolitisk planlegging

Trinn 4: Fag/temaplan bolig

Trinn i den sirkulære prosessen

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
TILBAKE TIL OVERSIKT

Bakgrunn for dette arbeidet

Kommunestyret/bystyret har gjennom vedtak av planstrategien eller gjennom egen bestilling til administrasjonen gitt mandat til å gå i gang med å utarbeide en helhetlig boligplan. 

Kort beskrivelse

  • I arbeidet med den helhetlige boligplanen må kommunen vurdere om den har jobbet systematisk med bolig og velferdspolitiske spørsmål i de overordnede planene.
  • Hvis kommunen har utviklet helhetlige planer via planstrategiarbeidet, samt gode areal- og økonomiplaner, så vil det kun være behov for å systematisere og koordinere de boligsosiale oppgavene, blant annet å sikre tjenester i boligen til de som trenger det. Dette kan gjøres gjennom en temaplan, en fagplan eller et handlingsprogram knyttet til samfunnsdelen.
  • Hvis kommunen ikke har jobbet systematisk med bolig og velferdspolitiske spørsmål, eller tatt relevante hensyn i planstrategiarbeidet, vil det være behov for en helhetlig boligplan.
  • En helhetlig boligplan er et styringsverktøy som angir mål, strategier, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitiske og boligsosiale arbeid – herunder forholdet mellom boliger og tjenester for de som har behov for det. En helhetlig boligplan kan forstås som en temaplan, uten prosesskravene som plan- og bygningsloven stiller.
  • For å sikre gjennomføring av boligplanen, må kommunen innarbeide de vedtatte tiltakene i budsjett og økonomiplan.
  • Å lage temaplan for boligområdet er ikke en lovpålagt oppgave.
  • I denne veiviseren finner du eksempel på plandokumenter som viser ulike måter å håndtere temaet på lokalt.

  • I tillegg beskriver vi de ulike fasene i arbeidet med å utarbeide en helhetlig boligplan. Her ser vi blant annet på kommunens forhold til det lokale boligmarkedet, det boligsosiale arbeidsfeltet, samt spørsmål rundt hvordan kommunale etater kan organisere, og samarbeide om, boligoppgavene.  

Resultater

At kommunen har en helhetlig boligplan som er relatert til overordnede planer og sidestilte fag/temaplaner av typen folkehelseplan, helse- og omsorgsplan, bosettingsplan for flyktninger, opptrappingsplan innen rus, oppvekstplan - altså andre relevante planer på det velferdspolitiske området.

Underprosess: 1. Forfase fag/temaplan
Underprosess: 2. Identifiserings og kartleggingsfase
Underprosess: 3. Løsningsfase
Underprosess: 4. Bearbeidings -og ferdigstillingsfasen
Underprosess: 5. Gjennomføringsfase
  • Stavanger kommunes boligsosial handlingsplan 2018 - 2023

    Formålet med boligsosial handlingsplan er å ha et grunnlag for kommunens boligsosiale arbeid. Gjennom konkrete tiltak kan kommunen legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid og god utnyttelse av virkemidler og ressurser. Planen har et helhetlig perspektiv på boligsosialt arbeid, men har hovedfokus på kommunale boliger uten fast bemanning, samt økonomiske virkemidler.
    Planen tar utgangspunkt i nasjonale og lokale føringer, og må sees i sammenheng med andre av kommunens temaplaner, som plan for omsorgsbygg, ruspolitisk handlingsplan og plan for psykisk helse. 

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018, Tromsø kommune

    Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018. Nok og riktige boliger, på rett sted

    Dette er Tromsøs første helhetlige plan for boligpolitikken, og erstatter Boligsosial handlingsplan 2009-2014. Planen omfatter det ordinære boligmarkedet, boligsosiale utfordringer og muligheter, noen prinsipper for byutvikling, samt organisering og samarbeid med private boligaktører. Planens ambisjon er at den skal bidra til at det bygges nok boliger, riktig variasjon i boligtyper, og at boligene bygges på steder der de bidrar til ønsket byutvikling. Det er et hovedpoeng at de boligsosiale oppgavene i størst mulig grad integreres i den ordinære boligbygginga, og i så måte også bidrar til større generell boligbygging. Dette krever samarbeide mellom kommunen, boligbransjen og Husbanken. En stor del av framtidas boligetablering og byutvikling vil skje i eksisterende byområder. Planen omfatter derfor både eksisterende og ny boligmasse, og har fokus på fortetting og komplettering av eksisterende områder (bydeler og bydelssenter) som prinsipp for byutviklinga. Dette er prinsipielle innspill til kommuneplanens arealdel der konkret arealbruk besluttes.

    Kommune
    Tromsø kommune
  • Fra grasrottanker til vedtatt boligsosial strategi

    Gjennom å ta i bruk kommunens realkompetanse på boligsosialt arbeid, dvs. den kunnskapen ansatte i førstelinja i ulike tjenesteområder satt med mht. hva som var viktig å fokusere på, har kommunen nå en vedtatt, boligsosial politikk. uttrykt gjennom et overordnet prinsipp og fire strategier som er kjent i organisasjonen, som er innarbeidet i plansystemet og som det jobbes etter.

    Kommune
    Lillehammer kommune
  • Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020

    Dømet er henta frå arbeidet med kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 i Fjell kommune. Planen tek for seg bustadsosiale utfordringar og behov, og generell bustadpolitikk i kommunen.

    Planen er eit styringsverktøy for kommunen og legg føringar for mellom anna rulleringa av arealdelen til kommuneplanen, reguleringsplanlegging og anskaffing av kommunale bustader. Tiltak i planen er innarbeidd i handlingsprogrammet og budsjettet til kommunen.

    I planprosessen vart det lagt særleg vekt på utarbeiding av eit grundig kunnskapsgrunnlag og god forankring.

    På kommuneplannivået har ikkje Fjell kommune vedteke ein eigen samfunnsdel. Vedtekne kommunedelplanar for alle føremålsområda i kommunen ligg under dette punktet.

    Kommunedelplan for bustadutvikling hadde som mål å få ei meir heilskapleg og tverretatleg drøfting av behova knytt til kommunalt disponerte bustader, trygge og gode bustadtilhøve , og trivsel og tilhøyrsle for alle. Planen femnar om eit breitt område og påverkar mange aktørar. Det var behov for fleire utgreiingar og analysar i planarbeidet.

    Med bakgrunn i dette var det naturleg med ein kommunedelplan etter plan- og bygningslova.

    Kommune
    Fjell kommune
  • Kartlegging og brukerundersøkelse

    Kommunen benytter én type søknadsskjema for bolig og tjenester. Det benyttes også ett felles kartleggingsskjema til å fremskaffe et godt vurderingsgrunnlag for behandling av søknaden. I forbindelse med foranalysen i BOSO ble det utviklet et enkelt verktøy for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Kommune
    Halden kommune
  • Hvordan lage en god prosessplan?

    Prosessplanen er et verktøy som gir struktur og oversikt i rollen som tilrettelegger og prosessleder. Prosessplanen gir oversikt over hvem som gjør hva, hva som skal skje når, og hva som er hensikten med det man gjør.

    Kommune
    Bodø kommune