1. Forside
  2. Planlegge, lede og utvikle
  3. Helhetlig boligpolitisk planlegging
  4. Helhetlig boligpolitisk planlegging
SIRKULÆR PROSESS

Helhetlig boligpolitisk planlegging

Bakgrunn for dette arbeidet

En kommunes behov for ulike planer oppstår når politikerne ønsker å utrede bestemte forhold i kommunen, eller når administrasjonen avdekker utfordringer under gjennomføringen av oppgaver. Kommuner skal utarbeide en kommunal planstrategi når kommunevalg er gjennomført, og innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. (Plan- og bygningsloven § 10-1). I arbeidet med planstrategien vil behov for rullering, revidering eller produksjon av nye planer fremkomme.

Det kommunale plansystemet

Kommunen har ansvar for

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. I følge plan- og bygningsloven § 11-1 er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel med en handlingsdel og en arealdel. 

«Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» (plan- og bygningsloven § 11-1)

Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan kommunen skal følge opp planen de fire påfølgende årene, eller mer, og om den skal revideres eller rulleres årlig. Økonomiplanen – som er hjemlet i kommuneloven § 44 - kan inngå i handlingsdelen. 

Strategien "Bolig for Velferd" fremhever boligpolitikkens betydning i generell samfunnsplanlegging. Å planlegge for gode bomiljø handler blant annet om å ha et bevisst forhold til samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen, samt å ta i bruk relevante boligpolitiske verktøy. Gjennom helhetlig boligplanlegging kan kommunen legge til rette for å løse de boligsosiale utfordringene innenfor den generelle boligpolitikken.

Modell fra Narvik kommune

Hvem gjør hva i dette trinnet?

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
I plan- og bygningslovens § 10-1 kan vi lese om medvirkning. 

Loven stiller ikke krav om at kommunen skal involvere brukere i utarbeidelsen av planstrategien. Men forslag til vedtak om kommunal planstrategi skal offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er mer naturlig å legge opp til bred medvirkning i planprosessene som følger etter at selve planstrategien er vedtatt.

Plan- og bygningsloven – om brukermedvirkning

Byggeskikk

  • God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø. Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, energi- og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i den stedlige helhet.
  • Byggeskikk eller arkitektonisk kvalitet kan karakteriseres ut fra tre typer kvaliteter; teknisk kvalitet (bl.a. miljø og energi), brukskvalitet (bl.a. universell utforming) og estetisk kvalitet.
  • God byggeskikk betyr at man har oppnådd gode løsninger sett ut i fra alle disse tre perspektivene.

Klimatilpasning

  • Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle.
  • Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima. 
  • Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø.
  • Klimaendringene fører til mer ekstremvær, og i deler av landet må det bygde miljø tåle større påkjenninger. Ekstremvær kan gi fare for liv, helse, miljø og materielle verdier.
  • Et endret klima vil påvirke hvor vi kan bosette oss og vil også få betydning for byggeskikken i Norge og god stedstilpasning.
  • Fra strategi til plan til planstrategi

    Fra strategi til plan – om hvordan vi har jobbet for å få boligsosiale perspektiv inn på alle nivåer i plansløyfa. Ikke en lineær prosess, og ikke alltid initiert av kommuneledelsen, men et eksempel på at det nytter å stå på.

    Kommune
    Lillehammer kommune
  • Solid planarbeid gir boligsosial suksess

    Det som kunne se ut som en treg start i det boligsosiale programarbeidet, var i stedet en solid fundamentering av planer, samarbeidsstruktur og verdier. Nå har erfaringene fra planarbeidet i Larvik de fire siste årene blitt et forbilde for andre kommuner på boligplanlegging og prosess fra plan til handling. Det er lagt vekt på en helhetlig tilnærming og samordning med øvrig planverk.

    Kommune
    Larvik kommune
  • Boligetablering i distriktene 2012-2014

    Mer varierte boligtyper stimulerer til vekst og utvikling, og bidrar til økt omløp i boligmarkedet. Kommunene må bli sin boligpolitiske rolle bevisst. Det var hovedkonklusjonene etter myndighetenes treårige satsing på boligetablering i distriktene, der tolv kommuner deltok.

Annet

De kommunale planene må legge til rette for produksjon av nok boliger, egnede boliger og utvikling av gode bomiljø.

Gjennom planlegging skal man sikre bygging av nok boliger som er av god kvalitet slik at de som har behov for tjenester for å mestre boforholdet skal få tilgang til det. Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig tilbud av boliger som dekker innbyggernes behov, med hensyn til lokalisering, størrelse og utforming. Det er viktig at kommunen aktivt legger til rette for boligbyggingen slik at den skjer i takt med øvrig utvikling i kommunen. Parallelt må kommunen jobbe for å skaffe boliger til vanskeligstilte. For å lykkes må en rekke av de kommunale sektorene samarbeide.  Politikere og administrasjon må derfor ta helhetlig og strategisk grep om planleggingen og gjennomføringen, slik at resultatet blir som ønsket.

I strategien «Bolig for velferd» er det et mål at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. For å få til en helhetlig innsats på området er kommunene, blant annet, avhengig av helhetlig boligpolitisk planlegging. Det er viktig å jobber med spørsmål om bolig og velferd i alle ledd av planleggingen. 

Med helhetlig boligpolitisk planlegging mener vi at kommunen må lage en helhetlig boligplan for de lokale boligoppgavene som skal utføres på strategisk og operativt nivå. Samtidig må kommunen planlegge for å ivareta boligpolitiske og boligsosiale hensyn på overordnet nivå, det vil si i samfunnsdelen og i arealdelen. Til sist må kommunen sørge for at planen, og de foreslåtte tiltakene, omsettes til handling gjennom å ta dem inn i økonomiplanen. Den helhetlige boligplanen må med andre ord sees i sammenheng med kommuneplanen for å synliggjøre kartlagte behov for boliger og tjenester, og for å varsle hvilken politikk kommunen ønsker å føre på området. Følgende boligoppgaver bør være med i den helhetlige boligplanen:

  • tjenester og bo-oppfølging
  • forvalte boliger
  • boligtildeling
  • bo- og nærmiljø
  • boligplanlegging
  • fremskaffe boliger
  • boligfinansiering
  • organisering av boligsosialt arbeid
  • utvikling og nytenking

Kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet er hjemlet i følgende lover og bestemmelser:

Plan- og bygningsloven og folkehelseloven forenes i formålet om å legge til rette for god helse. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (§ 3-1 bokstav f), mens folkehelseloven (§ 5) krever at kommunene skal lage oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsen. Denne oversikten av faktorer som påvirker helsen skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (§ 6).

Fra 1 januar 2012 fikk kommunen ansvar for å utarbeide oversikter over helsetilstand og faktorer som påvirker helse og helsens sosiale fordeling. Dette ansvaret er forankret i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 5. Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert ved hjelp av denne figuren.

Kilde: Helsedirektoratet

Oversikten skal gi et godt bilde av helse- og levekårs-utfordringene i kommunen. Den vil gi kommunen anledning til å avdekke eventuelle utfordringer knyttet til bolig og bomiljøer på en systematisk måte, og bidrar til å sikre at det er lokale behov og utfordringer som avgjør om det skal lages egne planer eller strategier på enkelte områder – for eksempel boligsosiale planer.

Når kommunen utarbeider eller reviderer samfunns- og arealdelene bør den derfor legge vekt på overordnede rammer for kommunestrukturen og utviklingen av helhetlige områder/bydeler. Det innebærer:

  • å dimensjonere og lokalisere bolig- og nærings-bebyggelse ut fra langsiktige behov, og å definere de ulike områdenes/bydelenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
  • å definere tydelig de ulike kommuneområdenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
  • å definere hvor tett det skal bygges, hvilke tjenester og kvaliteter kommunen skal satse på innenfor de ulike områdene, hvilke tjenester som kan samordnes, hvilken grad av universell utforming kommunen skal ha osv.

En slik helhetlig tilnærming vil være avgjørende for å oppnå:

  • felles målrettet bruk av kommunale ressurser
  • helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud
  • mulighet til å utvikle gode bomiljø i et forebyggende perspektiv

Helhetlig boligplanlegging innebærer altså at utbyggingspolitikk sees i sammenheng med boligsosiale støtteordninger, og at også de boligsosiale støtteordningene sees i sammenheng med hverandre. Gjennom en helhetlig utbyggingspolitikk kan kommuner sikre seg en viss handlefrihet i den boligsosiale politikken. Hvis kommunen gjennom blant annet regulering, sørger for at det blir bygd boliger av ulik størrelse og standard, øker mulighetene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Boliger kan skaffes gjennom å bruke det private leie-og eiemarkedet, gjennom å øke den kommunalt eide boligmassen, eller gjennom å inngå langsiktige leieavtaler med private aktører. Målet er å ha nok egnede og differensierte boliger med nødvendige tjenester, i tillegg til trygge oppvekstmiljø for barn og unge, gode bomiljø, godt folkehelsearbeid, tilgjengelighet, integrering og normalisering.

Se eksempel fra ulike kommuner med hensyn til hvordan de har tatt boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i planleggingen i artikkelen "Eksempel på boligsosiale hensyn i planleggingen lokalt."

Se også veilederen "God oversikt - en forutsetning for god folkehelse"