Helhetlig-boligplanlegging
  1. Forside
  2. Planlegge, lede og utvikle
  3. Helhetlig boligpolitisk planlegging
  4. Helhetlig boligpolitisk planlegging
SIRKULÆR PROSESS

Helhetlig boligpolitisk planlegging

Helhetlig lokal planlegging er avgjørende for at kommunene skal kunne utnytte virkemidlene og ressursene på velferdsområdet effektivt, og dermed bidra til å nå de nasjonale målene i strategien «Bolig for velferd». 

Bakgrunn for dette arbeidet

En kommunes behov for ulike planer oppstår når politikerne ønsker å utrede bestemte forhold i kommunen, eller når administrasjonen avdekker utfordringer under gjennomføringen av oppgaver. Kommuner skal utarbeide en kommunal planstrategi når kommunevalg er gjennomført, og innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. (Plan- og bygningsloven § 10-1). I arbeidet med planstrategien vil behov for rullering, revidering eller produksjon av nye planer fremkomme.

En kommune som skal jobbe helhetlig med strategien Bolig for velferd, vil være avhengig av å planlegge slik at alle de 15 nasjonale målene i strategien blir ivaretatt lokalt. For å nå de nasjonale målene må kommunene i tillegg planlegge boligoppgavene som skal utføres på strategisk og operativt nivå.  

De 15 nasjonale målene i strategien «Bolig for velferd» er som følger: 

1: Sikre en varig bolig til vanskeligstilte som er i en overgangsfase.
2: Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder.
3: Ingen barnefamilier eller unge skal bo i midlertidige botilbud.
4: Kommunene skal bosette flyktninger raskt.
5: Kommunene skal utvikle et variert tilbud av egnede boliger.
6: Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø.
7: Vanskeligstilte skal få veiledning om det private leiemarkedet.
8: Vanskeligstilte skal få hjelp til å kjøpe bolig.
9: Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon.
10: Kommunene skal ha internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen. 
11: Kommunene skal sørge for at alle med behov skal få tjenester nok til å opprettholde en trygg og god bosituasjon.
12: Det boligsosiale arbeidet skal være kunnskapsbasert, og godt organisert, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
13: Kommunene skal utvikle boligtilbud og tjenester i dialog med brukerne.
14: Kommunene skal sørge for innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet i samarbeid med ulike involverte aktører.
15: Kommunene skal ta boligsosiale hensyn i areal – og samfunnsplanleggingen. Kommunene skal planlegge slik at de har nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet.

Det kommunale plansystemet

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. I følge plan- og bygningsloven § 11-1 er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel med en handlingsdel og en arealdel. 

«Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» (plan- og bygningsloven § 11-1)

Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan kommunen skal følge opp planen de fire påfølgende årene, eller mer, og om den skal revideres eller rulleres årlig. Økonomiplanen – som er hjemlet i kommuneloven § 44 - kan inngå i handlingsdelen. 

Bolig for velferds mål 15 sier følgende: «Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal – og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet». Å planlegge for gode bomiljø handler altså blant annet om å ha et bevisst forhold til samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen, samt å ta i bruk relevante boligpolitiske verktøy for gjennomføringen av den ønskede lokale boligpolitikken. Gjennom helhetlig boligplanlegging kan kommunen legge til rette for å løse noen av de boligsosiale utfordringene innenfor den generelle boligpolitikken. 

Modell fra Narvik kommune

Hvem gjør hva i dette trinnet?

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
Mål 13 i strategien Bolig for velferd sier følgende: «Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne.»
 
I plan- og bygningslovens § 10-1 kan vi lese også om medvirkning. 

Loven stiller ikke krav om at kommunen skal involvere brukere i utarbeidelsen av planstrategien. Men forslag til vedtak om kommunal planstrategi skal offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er mer naturlig å legge opp til bred medvirkning i planprosessene som følger etter at selve planstrategien er vedtatt.

Plan- og bygningsloven – om brukermedvirkning

Asplan Viak og KS har laget en folder med 10 råd om hvordan kommunene kan planlegge mer effektivt. Rådene er basert på sluttrapporten "Effektivisering av kommunal planlegging" fra Asplan Viak i 2015.

10 råd om effektiv kommuneplanlegging

Rapporten Nasjonalt prosjekt for bedre styringsinformasjon

Bolig for velferds mål 6 sier følgende: «Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø». I mål 15 sier strategien at «kommunene tar boligsosiale hensyn i areal – og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet». 

Byggeskikk

  • God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø. Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, energi- og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i den stedlige helhet.
  • Byggeskikk eller arkitektonisk kvalitet kan karakteriseres ut fra tre typer kvaliteter; teknisk kvalitet (bl.a. miljø og energi), brukskvalitet (bl.a. universell utforming) og estetisk kvalitet.
  • God byggeskikk betyr at man har oppnådd gode løsninger sett ut i fra alle disse tre perspektivene.

Klimatilpasning

  • Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle.
  • Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima. 
  • Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø.
  • Klimaendringene fører til mer ekstremvær, og i deler av landet må det bygde miljø tåle større påkjenninger. Ekstremvær kan gi fare for liv, helse, miljø og materielle verdier.
  • Et endret klima vil påvirke hvor vi kan bosette oss og vil også få betydning for byggeskikken i Norge og god stedstilpasning.
  • Fra strategi til plan til planstrategi

    Fra strategi til plan – om hvordan vi har jobbet for å få boligsosiale perspektiv inn på alle nivåer i plansløyfa. Ikke en lineær prosess, og ikke alltid initiert av kommuneledelsen, men et eksempel på at det nytter å stå på.

    Kommune
    Lillehammer kommune
  • Solid planarbeid gir boligsosial suksess

    Det som kunne se ut som en treg start i det boligsosiale programarbeidet, var i stedet en solid fundamentering av planer, samarbeidsstruktur og verdier. Nå har erfaringene fra planarbeidet i Larvik de fire siste årene blitt et forbilde for andre kommuner. på boligplanlegging og prosess fra plan til handling. Det er lagt vekt på en helhetlig tilnærming og samordning med øvrig planverk.

    Kommune
    Larvik kommune
  • Sentrumsprosjekt gav bustadvekst i Vegårshei

    Vegårshei kommune vart med på eit ambisiøst stadsutviklingsprosjekt i 2007 og drøymde om 100 fleire innbyggarar innan 2018. Satsinga var så vellykka, at i 2016 etablerte nærare 200 nye skattebetalarar seg i den vesle bygda i Aust-Agder. Dei aller fleste nyetableringane har også kome mindre enn 500 meter frå sentrum. Det er spesielt eit verkemiddel som peiker seg ut i denne historia: Bustadar.

    Kommune
    Vegårshei kommune

Annet

Bolig for velferd uttrykker forventning om at kommunene skal utvikle et variert tilbud av egnede boliger i kommunene. Videre, at kommunene fremskaffer utleieboliger av god kvalitet i et godt bomiljø. I tillegg heter det at kommunene må planlegge for produksjon av nok boliger, egnede boliger og utvikling av gode bomiljø. 

I tillegg skal planleggingen også sikre at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. I henhold til Strategien «Bolig for velferd» må kommunene også planlegge for å unngå at husstander blir kastet ut. Videre har de ansvar for at de som bor i selveid bolig også skal ha en god og trygg bosituasjon.  
 
Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig tilbud av boliger som dekker innbyggernes behov, med hensyn til lokalisering, størrelse og utforming. Arbeidet må med andre ord være kunnskapsbasert.
Det er viktig at kommunen aktivt legger til rette for boligbyggingen, slik at den skjer i takt med øvrig utvikling i kommunen. Parallelt må kommunen jobbe for å skaffe boliger til vanskeligstilte. For å lykkes må en rekke av de kommunale sektorene samarbeide. Politikerne og administrasjonen må derfor ta helhetlig og strategisk grep om planlegging og gjennomføring.

I Bolig for velferd er det et overordnet mål at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. For å få til en helhetlig innsats på området er kommunene, blant annet, avhengig av en helhetlig tilnærming, hvor man integrerer strategiens mål i alle ledd av planleggingen. Jamfør figur 1 under:

Med helhetlig boligpolitisk planlegging mener vi at kommunen må lage en helhetlig boligplan for de lokale boligoppgavene som skal utføres på strategisk og operativt nivå. Boligplanen må altså sees i sammenheng med kommuneplanen for å synliggjøre kartlagte behov for boliger og tjenester, og for å varsle hvilken politikk kommunen ønsker å føre på området. Samtidig må kommunen planlegge for å ivareta boligpolitiske og boligsosiale hensyn på overordnet nivå, det vil si i samfunnsdelen og i arealdelen. Til sist må kommunen sørge for at planene, med de foreslåtte bolig -og tjenestetiltakene, omsettes til handling gjennom å innarbeide tiltak i økonomiplanen, jamfør alle 15 målene i strategien Bolig for velferd. 

Planleggingen på området bør omfatte følgende boligoppgaver i kommunen: 

  • tjenester og bo-oppfølging
  • forvaltning av boliger
  • boligtildeling
  • bo- og nærmiljø
  • boligplanlegging
  • fremskaffe boliger
  • boligfinansiering

I tillegg må man i planleggingen også ha fokus på:

  • organisering av boligsosialt arbeid
  • utvikling og nytenking

Kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet er hjemlet i følgende lover og bestemmelser:

Plan- og bygningsloven og folkehelseloven forenes i formålet om å legge til rette for god helse. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (§ 3-1 bokstav f), mens folkehelseloven (§ 5) krever at kommunene skal lage oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsen. Denne oversikten av faktorer som påvirker helsen skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (§ 6).

Fra 1 januar 2012 fikk kommunen ansvar for å utarbeide oversikter over helsetilstand og faktorer som påvirker helse og helsens sosiale fordeling. Dette ansvaret er forankret i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 5. Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert ved hjelp av denne figuren.

Kilde: Helsedirektoratet

Oversikten skal gi et godt bilde av helse- og levekårs-utfordringene i kommunen. Den vil gi kommunen anledning til å avdekke eventuelle utfordringer knyttet til bolig og bomiljøer på en systematisk måte, og bidrar til å sikre at det er lokale behov og utfordringer som avgjør om det skal lages egne planer eller strategier på enkelte områder – for eksempel boligsosiale planer.

Når kommunen utarbeider eller reviderer samfunns- og arealdelene bør den derfor legge vekt på overordnede rammer for kommunestrukturen og utviklingen av helhetlige områder/bydeler. Det innebærer:

  • å dimensjonere og lokalisere bolig- og nærings-bebyggelse ut fra langsiktige behov, og å definere de ulike områdenes/bydelenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
  • å definere tydelig de ulike kommuneområdenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
  • å definere hvor tett det skal bygges, hvilke tjenester og kvaliteter kommunen skal satse på innenfor de ulike områdene, hvilke tjenester som kan samordnes, hvilken grad av universell utforming kommunen skal ha osv.

En slik helhetlig tilnærming vil være avgjørende for å oppnå:

  • felles målrettet bruk av kommunale ressurser
  • helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud
  • mulighet til å utvikle gode bomiljø i et forebyggende perspektiv

Helhetlig boligplanlegging innebærer at den lokale utbyggingspolitikken sees i sammenheng med boligsosiale støtteordninger, og også at de boligsosiale støtteordningene sees i sammenheng med hverandre. Gjennom en helhetlig utbyggingspolitikk kan kommunen sikre seg en viss handlefrihet i den boligsosiale politikken. Hvis kommunen regulerer slik at det blir bygd boliger av ulik størrelse og standard, øker mulighetene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte i det ordinære markedet. Dette i henhold til mål 7 i Bolig for velferd som sier at «vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet», og mål 8 om at «vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig». 

Boliger kan skaffes gjennom å bruke det private leie-og eiemarkedet, gjennom å øke den kommunalt eide boligmassen, eller gjennom å inngå langsiktige leieavtaler med private aktører. Målet er å ha nok egnede og differensierte boliger med nødvendige tjenester. De fire første målene i strategien handler om å sikre varige botilbud til barnefamilier, ungdom, flyktninger og mennesker i overgangsfaser med behov for et hjem. 

Eksempler fra ulike kommuner som har tatt boligsosiale, og kvalitetsmessige, hensyn i planleggingen finner du i denne artikkelen: Eksempel på boligsosiale hensyn i planleggingen lokalt

Se også veilederen "God oversikt - en forutsetning for god folkehelse" og Helsedirektoratets nettsted om systematisk folkehelsearbeid