1. Forside
  2. Planlegge, lede og utvikle
  3. Helhetlig boligpolitisk planlegging
  4. Helhetlig boligpolitisk planlegging
SIRKULÆR PROSESS

Helhetlig boligpolitisk planlegging

En kommunes behov for ulike planer oppstår når politikerne ønsker å utrede bestemte forhold i kommunen, eller når administrasjonen avdekker utfordringer under gjennomføringen av oppgaver. Kommuner skal utarbeide en kommunal planstrategi når kommunevalg er gjennomført, og innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. (Plan- og bygningsloven § 10-1). I arbeidet med planstrategien vil behov for rullering, revidering eller produksjon av nye planer fremkomme.

Bakgrunn for dette arbeidet

De kommunale planene må legge til rette for produksjon av nok boliger, egnede boliger og utvikling av gode bomiljø.

Gjennom planlegging skal man sikre bygging av nok boliger av god kvalitet. Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig tilbud av boliger som dekker innbyggernes behov, med hensyn til lokalisering, størrelse, utforming og at de som har behov for tjenester for å mestre boforholdet skal få tilgang til det. Det er viktig at kommunen aktivt legger til rette for boligbyggingen slik at den skjer i takt med øvrig utvikling i kommunen. Parallelt må kommunen jobbe for å skaffe boliger til vanskeligstilte. For å lykkes må en rekke av de kommunale sektorene samarbeide.  Politikere og administrasjon må derfor ta helhetlig og strategisk grep om planleggingen og gjennomføringen, slik at resultatet blir som ønsket.

Det kommunale plansystemet

Kommunen har ansvar for

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. I følge plan- og bygningsloven § 11-1 er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel med en handlingsdel og en arealdel. 

«Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» (plan- og bygningsloven § 11-1)

Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan kommunen skal følge opp planen de fire påfølgende årene, eller mer, og om den skal revideres eller rulleres årlig. Økonomiplanen – som er hjemlet i kommuneloven § 44 - kan inngå i handlingsdelen. 

Strategien "Bolig for Velferd" fremhever boligpolitikkens betydning i generell samfunnsplanlegging. Å planlegge for gode bomiljø handler blant annet om å ha et bevisst forhold til samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen, samt å ta i bruk relevante boligpolitiske verktøy. Gjennom helhetlig boligplanlegging kan kommunen legge til rette for å løse de boligsosiale utfordringene innenfor den generelle boligpolitikken.

Modell fra Narvik kommune

Hvem gjør hva i dette trinnet?

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
I plan- og bygningslovens § 10-1 kan vi lese om medvirkning. 

Loven stiller ikke krav om at kommunen skal involvere brukere i utarbeidelsen av planstrategien. Men forslag til vedtak om kommunal planstrategi skal offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er mer naturlig å legge opp til bred medvirkning i planprosessene som følger etter at selve planstrategien er vedtatt.

Plan- og bygningsloven – om brukermedvirkning

Byggeskikk

  • God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø. Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, energi- og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i den stedlige helhet.
  • Byggeskikk eller arkitektonisk kvalitet kan karakteriseres ut fra tre typer kvaliteter; teknisk kvalitet (bl.a. miljø og energi), brukskvalitet (bl.a. universell utforming) og estetisk kvalitet.
  • God byggeskikk betyr at man har oppnådd gode løsninger sett ut i fra alle disse tre perspektivene.

Klimatilpasning

  • Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle.
  • Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima. 
  • Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø.
  • Klimaendringene fører til mer ekstremvær, og i deler av landet må det bygde miljø tåle større påkjenninger. Ekstremvær kan gi fare for liv, helse, miljø og materielle verdier.
  • Et endret klima vil påvirke hvor vi kan bosette oss og vil også få betydning for byggeskikken i Norge og god stedstilpasning.

Annet

Kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet er beskrevet i følgende lover og bestemmelser Ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet 

Plan- og bygningsloven og folkehelseloven forenes i formålet om å legge til rette for god helse. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (§ 3-1 bokstav f), mens folkehelseloven (§ 5) krever at kommunene skal lage oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsen. Denne oversikten av faktorer som påvirker helsen skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (§ 6).

Fra 1 januar 2012 fikk kommunen ansvar for å utarbeide oversikter over helsetilstand og faktorer som påvirker helse og helsens sosiale fordeling. Dette ansvaret er forankret i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 5. Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert ved hjelp av denne figuren.

Kilde: Helsedirektoratet

Se eksempel fra ulike kommuner med hensyn til hvordan de har tatt boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i planleggingen i artikkelen "Eksempel på boligsosiale hensyn i planleggingen lokalt."

Se også veilederen "God oversikt - en forutsetning for god folkehelse"