Bakgrunn for dette arbeidet
De kommunale planene må legge til rette for produksjon av nok boliger, egnede boliger og utvikling av gode bomiljø.
Gjennom planlegging skal man sikre bygging av nok boliger som er av god kvalitet slik at de som har behov for tjenester for å mestre boforholdet skal få tilgang til det. Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig tilbud av boliger som dekker innbyggernes behov, med hensyn til lokalisering, størrelse og utforming. Det er viktig at kommunen aktivt legger til rette for boligbyggingen slik at den skjer i takt med øvrig utvikling i kommunen. Parallelt må kommunen jobbe for å skaffe boliger til vanskeligstilte. For å lykkes må en rekke av de kommunale sektorene samarbeide. Politikere og administrasjon må derfor ta helhetlig og strategisk grep om planleggingen og gjennomføringen, slik at resultatet blir som ønsket.
Det kommunale plansystemet
Kommunen har ansvar for
Alle kommuner skal ha en kommuneplan. I følge plan- og bygningsloven § 11-1 er kommuneplanen kommunens overordnede styringsdokument. Den består av en samfunnsdel med en handlingsdel og en arealdel.
«Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» (plan- og bygningsloven § 11-1)
Kommuneplanens handlingsdel skal angi hvordan kommunen skal følge opp planen de fire påfølgende årene, eller mer, og om den skal revideres eller rulleres årlig. Økonomiplanen – som er hjemlet i kommuneloven § 44 - kan inngå i handlingsdelen.
Strategien "Bolig for Velferd" fremhever boligpolitikkens betydning i generell samfunnsplanlegging. Å planlegge for gode bomiljø handler blant annet om å ha et bevisst forhold til samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen, samt å ta i bruk relevante boligpolitiske verktøy. Gjennom helhetlig boligplanlegging kan kommunen legge til rette for å løse de boligsosiale utfordringene innenfor den generelle boligpolitikken.
Modell fra Narvik kommune
Hvem gjør hva i dette trinnet?
Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
- Trinn 1
- Planstrategi
- Trinn 2
- Kommuneplanens samfunnsdel
- Trinn 3
- Kommuneplanens arealdel
- Trinn 4
- Fag/temaplan bolig
- Trinn 5
- Reguleringsplan
- Trinn 6
- Økonomiplan
Loven stiller ikke krav om at kommunen skal involvere brukere i utarbeidelsen av planstrategien. Men forslag til vedtak om kommunal planstrategi skal offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er mer naturlig å legge opp til bred medvirkning i planprosessene som følger etter at selve planstrategien er vedtatt.
Plan- og bygningsloven – om brukermedvirkning
-
Boligpolitikken og velferdsstaten
Kapittel i boken Under tak – mellom vegger. Perspektiver på boligens betydning i velferdsstaten.
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- Brodtkorb og Rugkåsa
- Type publikasjon
- Bokkapittel
-
Sosial boligutbygging og planleggerens rolle: en case studie
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- E. H. Sjåvik
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Bolig og helse
- Oppdragsutfører
- Fafo
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- H. Gautun og A. B. Grønningsæter
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bolig og levekår i Norge 2004
- Oppdragsutfører
- Nova
- Utgivelsesår
- 2006
- Forfatter
- L. Gulbrandsen (red.)
- Type publikasjon
- Rapport
-
Boligsosialt arbeid i Fjell kommune - en evaluering
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- A. Holm og H. M. Bjørnsen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Boligsosialt arbeid, medvirkning og flyktninger
- Oppdragsutfører
- Møreforskning
- Utgivelsesår
- 2009
- Forfatter
- M. Hanche-Dalseth og S. M. Ouff
- Type publikasjon
- Notat
-
Bostedsløse i Norge 2005 – en kartlegging
- Oppdragsutfører
- Norges byggforskningsinstitutt og Byggforsk (SINTEF Byggforsk)
- Utgivelsesår
- 2006
- Forfatter
- T. Hansen, E. Dyb og S. Østerby
- Type publikasjon
- Rapport
-
Den kommunale boligpolitikken som møteplass for ulike interesser
- Oppdragsutfører
- NIBR/SINTEF/Byggforsk/NOVA
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- Arne Holm
- Type publikasjon
- Rapport
-
Etnisk bostedssegregering og gatenettstruktur: Finnes det en sammenheng?
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- A. Eika
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Følgeevaluering av områdesatsingen i Groruddalen.
- Oppdragsutfører
- Econ Pöyry
- Utgivelsesår
- 2008
- Forfatter
- Econ Pöyry
- Type publikasjon
- Rapport
-
Innvandrerbarn og bolig
- Oppdragsutfører
- Fafo
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- A. S. Grødem
- Type publikasjon
- Rapport
-
Integration in homeownerland
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- A. S Grødem og I. L. S. Hansen
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- I. L. S. Hansen og A. S. Grødem
- Type publikasjon
- Rapport
-
Connection between refugee housing policy and belonging in Norway
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- J. Backas
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?
- Oppdragsutfører
- Agderforskning
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- K. Bakke, I. Kvamme, T. S. Mydland og R. Wærdahl
- Type publikasjon
- Rapport
-
Hva er god startlånpraksis?
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- K. C. Astrup, L. Monkerud, M. E. Ruud, R. Barlindhaug og K. Aarland
- Type publikasjon
- Rapport
-
Indirekte markedseffekter av boligsosiale virkemidler
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- K. C. Astrup, R. Barlindhaug og P. Medby
- Type publikasjon
- Rapport
-
Økonomisk risiko og boligeiere
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- K. C. Astrup og K. Aarland
- Type publikasjon
- Rapport
-
Kommuneundersøkelsen 2015
- Utgivelsesår
- 2016
- Forfatter
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bolig og levekår i Norge i 2007
- Oppdragsutfører
- Nova
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- H. C. Sandlie (red).
- Type publikasjon
- Rapport
-
Boligsosial planlegging og det kommunale plansystemet
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- S. Nørve
- Type publikasjon
- Rapport
-
Boligsosiale tiltak for vanskeligstilte i Norge
- Oppdragsutfører
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- S. Johansen, K.T. Hammerstrøm
- Type publikasjon
- Notat
-
Bostedsløs; posisjon på boligmarkedet eller identitet?
- Oppdragsutfører
- Byggforsk
- Utgivelsesår
- 2005
- Forfatter
- E. Dyb
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bolig og levekår i Norge 2012
- Oppdragsutfører
- NOVA og Fafo
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- H. C. Sandlie og A. S. Grødem (red.)
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bostøtte, marginalpriser og flytting
- Oppdragsutfører
- NOVA
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- V. Nordvik
- Type publikasjon
- Notat
-
Bostøtte: Mobilitet, kontinuitet og endring
- Oppdragsutfører
- NOVA
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- V. Nordvik og J. Sørvoll
- Type publikasjon
- Rapport
-
Byplangrep og bostedssegregasjon
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- T. Kvinge, R. Barlindhaug, C. Lied og M. E. Ruud
- Type publikasjon
- Rapport
-
Den norske bostøtten
- Oppdragsutfører
- NOVA og Fafo
- Forfatter
- V. Nordvik, I. L. S. Hansen, Ch. Koren og B. Lescher-Nuland
- Type publikasjon
- Rapport
-
Den norske bostøtten
- Oppdragsutfører
- NOVA og Fafo
- Forfatter
- V. Nordvik, I. L. S. Hansen, Ch. Koren og B. Lescher-Nuland
- Type publikasjon
- Rapport
-
Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang.
- Oppdragsutfører
- Institutt for samfunnsforskning
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- A.H. Midtbøen og L. Lidén
- Type publikasjon
- Rapport
-
Flytting i nytt land
- Oppdragsutfører
- NOVA
- Utgivelsesår
- 2008
- Forfatter
- K. Danielsen og L. Gulbrandsen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Globalisering og boligpolitikk. Noen utviklingstrekk.
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- M. Indset, K. Johannesen og S. Søholt
- Type publikasjon
- Rapport
-
Housing allowances, mobility and crowded living: the Norwegian case
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- Viggo Nordvik
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Innvandreres bo- og flyttemønstre i Oslo rundt årtusenskiftet
- Oppdragsutfører
- Statistisk sentralbyrå
- Utgivelsesår
- 2006
- Forfatter
- S. Blom
- Type publikasjon
- Rapport
-
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- Rolf Barlindhaug, Katja Johannessen og Evelyn Dyb
- Type publikasjon
- Rapport
-
Når skal jeg flytte hjemmefra?
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- M. E. Ruud og S. Nørve
- Type publikasjon
- Rapport
-
Om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på boligområdet for rom.
- Oppdragsutfører
- Social Rights Consultancy i samarbeid med NIBR
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- M. Langford og E. Dyb
- Type publikasjon
- Rapport
-
Omlegging av bostøtten i 2009. Evaluering av det kommunale finansieringsbidraget.
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- Per Medby
- Type publikasjon
- Rapport
-
Selective housing policy in local housing markets and the supply of housing
- Utgivelsesår
- 2006
- Forfatter
- Viggo Nordvik
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Selektive virkemidler i lokale boligmarkeder
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- V. Nordvik og P. Medby
- Type publikasjon
- Rapport
-
En boligsosial analyse av Skedsmo kommune
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- M. Bjørnsen K. Johannessen og H. Renå
- Type publikasjon
- Rapport
-
Sosial boligpolitikk i Norge- kartlegging av offentlig ressursbruk
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- Torunn Kvinge og Per Medby
- Type publikasjon
- Rapport
-
Statlig dialog med kommunene på det boligsosiale området
- Oppdragsutfører
- Rambøll
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- Rambøll
- Type publikasjon
- Rapport
-
Survival and Exits in Neighbourhoods: A Long-Term Analyses.
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- V. Nordvik og L. M. Turner.
- Type publikasjon
- Artikkel
-
The Duration of Housing Allowance Claims and Labour Market Disincentives: The Norwegian Case.
- Utgivelsesår
- 2005
- Forfatter
- V. Nordvik og P. Åhrén
- Type publikasjon
- Artikkel
-
The Effectiveness of Homeless Policies
Variations among the Scandinavian Countries
- Utgivelsesår
- 2008
- Forfatter
- L. Benjaminsen og E. Dyb
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Unges etablering boligmarkedet - er stigen trukket opp?
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- K. Johannessen, K. C. Astrup, P. Medby
- Type publikasjon
- Rapport
-
Vanskeligstilte på boligmarkedet.
Syn på egen situasjon og bistand fra kommunen.
- Oppdragsutfører
- Norut Alta
- Utgivelsesår
- 2009
- Forfatter
- C. Ness og V. Nygaard
- Type publikasjon
- Notat
-
Kommunal planlegging som redskap for å redusere sosiale helseforskjeller
Oppsummering av erfaringer fra tidligere forskning og workshop med nøkkelaktører
- Utgivelsesår
- 2019
- Forfatter
- Hege Hofstad
- Type publikasjon
- Rapport
Byggeskikk
- God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø. Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, energi- og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i den stedlige helhet.
- Byggeskikk eller arkitektonisk kvalitet kan karakteriseres ut fra tre typer kvaliteter; teknisk kvalitet (bl.a. miljø og energi), brukskvalitet (bl.a. universell utforming) og estetisk kvalitet.
- God byggeskikk betyr at man har oppnådd gode løsninger sett ut i fra alle disse tre perspektivene.
Klimatilpasning
- Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle.
- Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima.
- Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø.
- Klimaendringene fører til mer ekstremvær, og i deler av landet må det bygde miljø tåle større påkjenninger. Ekstremvær kan gi fare for liv, helse, miljø og materielle verdier.
- Et endret klima vil påvirke hvor vi kan bosette oss og vil også få betydning for byggeskikken i Norge og god stedstilpasning.
-
Fra strategi til plan til planstrategi Fra strategi til plan – om hvordan vi har jobbet for å få boligsosiale perspektiv inn på alle nivåer i plansløyfa. Ikke en lineær prosess, og ikke alltid initiert av kommuneledelsen, men et eksempel på at det nytter å stå på.
-
Solid planarbeid gir boligsosial suksess Det som kunne se ut som en treg start i det boligsosiale programarbeidet, var i stedet en solid fundamentering av planer, samarbeidsstruktur og verdier. Nå har erfaringene fra planarbeidet i Larvik de fire siste årene blitt et forbilde for andre kommuner på boligplanlegging og prosess fra plan til handling. Det er lagt vekt på en helhetlig tilnærming og samordning med øvrig planverk.
-
Boligetablering i distriktene 2012-2014 Mer varierte boligtyper stimulerer til vekst og utvikling, og bidrar til økt omløp i boligmarkedet. Kommunene må bli sin boligpolitiske rolle bevisst. Det var hovedkonklusjonene etter myndighetenes treårige satsing på boligetablering i distriktene, der tolv kommuner deltok.
Annet
I strategien «Bolig for velferd» er det et mål at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. For å få til en helhetlig innsats på området er kommunene, blant annet, avhengig av helhetlig boligpolitisk planlegging. Det er viktig å jobber med spørsmål om bolig og velferd i alle ledd av planleggingen.
Med helhetlig boligpolitisk planlegging mener vi at kommunen må lage en helhetlig boligplan for de lokale boligoppgavene som skal utføres på strategisk og operativt nivå. Samtidig må kommunen planlegge for å ivareta boligpolitiske og boligsosiale hensyn på overordnet nivå, det vil si i samfunnsdelen og i arealdelen. Til sist må kommunen sørge for at planen, og de foreslåtte tiltakene, omsettes til handling gjennom å ta dem inn i økonomiplanen. Den helhetlige boligplanen må med andre ord sees i sammenheng med kommuneplanen for å synliggjøre kartlagte behov for boliger og tjenester, og for å varsle hvilken politikk kommunen ønsker å føre på området. Følgende boligoppgaver bør være med i den helhetlige boligplanen:
- tjenester og bo-oppfølging
- forvalte boliger
- boligtildeling
- bo- og nærmiljø
- boligplanlegging
- fremskaffe boliger
- boligfinansiering
- organisering av boligsosialt arbeid
- utvikling og nytenking
Kommunenes ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet er hjemlet i følgende lover og bestemmelser:
- lov om folkehelsearbeid
- lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
- lov om planlegging og byggesaksbehandling
- lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Plan- og bygningsloven og folkehelseloven forenes i formålet om å legge til rette for god helse. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (§ 3-1 bokstav f), mens folkehelseloven (§ 5) krever at kommunene skal lage oversikt over positive og negative faktorer som påvirker helsen. Denne oversikten av faktorer som påvirker helsen skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (§ 6).
Fra 1 januar 2012 fikk kommunen ansvar for å utarbeide oversikter over helsetilstand og faktorer som påvirker helse og helsens sosiale fordeling. Dette ansvaret er forankret i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 5. Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert ved hjelp av denne figuren.
Kilde: Helsedirektoratet
Oversikten skal gi et godt bilde av helse- og levekårs-utfordringene i kommunen. Den vil gi kommunen anledning til å avdekke eventuelle utfordringer knyttet til bolig og bomiljøer på en systematisk måte, og bidrar til å sikre at det er lokale behov og utfordringer som avgjør om det skal lages egne planer eller strategier på enkelte områder – for eksempel boligsosiale planer.
Når kommunen utarbeider eller reviderer samfunns- og arealdelene bør den derfor legge vekt på overordnede rammer for kommunestrukturen og utviklingen av helhetlige områder/bydeler. Det innebærer:
- å dimensjonere og lokalisere bolig- og nærings-bebyggelse ut fra langsiktige behov, og å definere de ulike områdenes/bydelenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
- å definere tydelig de ulike kommuneområdenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet
- å definere hvor tett det skal bygges, hvilke tjenester og kvaliteter kommunen skal satse på innenfor de ulike områdene, hvilke tjenester som kan samordnes, hvilken grad av universell utforming kommunen skal ha osv.
En slik helhetlig tilnærming vil være avgjørende for å oppnå:
- felles målrettet bruk av kommunale ressurser
- helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud
- mulighet til å utvikle gode bomiljø i et forebyggende perspektiv
Helhetlig boligplanlegging innebærer altså at utbyggingspolitikk sees i sammenheng med boligsosiale støtteordninger, og at også de boligsosiale støtteordningene sees i sammenheng med hverandre. Gjennom en helhetlig utbyggingspolitikk kan kommuner sikre seg en viss handlefrihet i den boligsosiale politikken. Hvis kommunen gjennom blant annet regulering, sørger for at det blir bygd boliger av ulik størrelse og standard, øker mulighetene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Boliger kan skaffes gjennom å bruke det private leie-og eiemarkedet, gjennom å øke den kommunalt eide boligmassen, eller gjennom å inngå langsiktige leieavtaler med private aktører. Målet er å ha nok egnede og differensierte boliger med nødvendige tjenester, i tillegg til trygge oppvekstmiljø for barn og unge, gode bomiljø, godt folkehelsearbeid, tilgjengelighet, integrering og normalisering.
Se eksempel fra ulike kommuner med hensyn til hvordan de har tatt boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i planleggingen i artikkelen "Eksempel på boligsosiale hensyn i planleggingen lokalt."
Se også veilederen "God oversikt - en forutsetning for god folkehelse"