Samarbeid offentlig - frivillige/privat

Frivillige organisasjoner er private og betegnes ofte som ideelle organisasjoner, fordi et eventuelt overskuddet føres tilbake til organisasjonen og brukes på samfunnsnyttig aktivitet. Dette i motsetning til kommersielle, private organisasjoner som drives med utgangspunkt for å oppnå profitt.

Et eksempel på en ideell og frivillig organisasjon som også løser oppgaver for det offentlige er Kirkens Bymisjon. De driver noen aktiviteter i et samarbeid med offentlig sektor mot betaling. I tillegg er det personer knyttet til organisasjonen som i andre sammenhenger utfører rene frivillige aktiviteter som de ikke tar seg betalt for.

Kommunal strategi for frivillighet

Relativt få kommuner har en egen frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge anslår dette til cirka 13%. Det kan vurderes om det å ha egen strategi for frivillighet i kommunen muliggjør og legger rammebetingelser for økt samarbeid med frivillig sektor. Sandnes kommune og Hemnes kommune har egen Strategi for frivillighet. 

I dag foregår samarbeidet mellom kommunene og frivillighet sektor på mange ulike måter, blant annet gjennom bindende kontrakter på enkeltoppdrag, driftsstøtte og dialogbasert samarbeid. I mange kommuner kan samarbeidet videreutvikles og utnyttes enda mer til nytte for samfunn og innbyggere.

Innkjøpspolitikk

Dersom kommunene ønsker å sette ut arbeid med for eksempel tjenester i bolig, må dette følge lov om offentlig anskaffelser gjennom anbudsprosedyrer. Krav må være innfridd for at en leverandør skal være kvalifisert for oppdraget, deretter lavest mulig pris.

Flere tradisjonelle frivillige og ideelle organisasjoner mener de taper i anbudskonkurranser. Anbudsordningen er også en form som gjør at de står i fare for å miste sin egenart og tvinges inn i en mer striglet form.

Flere organisasjoner opplever at det offentliges krav om å gjennomføre anbudsrunder før de beslutter hvilken tilbyder de ønsker å benytte for å gjennomføre et tiltak, er en hemsko for å gå inn i dette feltet. Likevel er det mange positive erfaringer når man oppnår samarbeid.

Kommunen må ha kompetanse på anbudsregler, bestilling og oppfølging av leveransen.

Like krav

Kravet til leverandørens kompetanse for å utføre lovpålagte offentlige oppgaver overfor bestemte grupper, lik kravene det offentlige er underlagt for å gjøre oppgavene.

For mer ikke-pålagte oppgaver og lavterskeltilbud foreligger det færre reguleringer.

Frivillig sektor har utført mange oppgaver blant annet knyttet til rus- og psykiatrifeltet. Tidligere var ikke dette definert som en lovpålagt oppgave, men mer en gruppe som faller utenfor. Rusmiddelmisbrukere er nå definert som en pasientgruppe og kommer inn under kommunale lovpålagte oppgaver. Kommunen kan likevel sette ut gjennomføringen av oppgaven hos frivillige organisasjoner, men krav til gjennomføring, kompetanse m.m. er lik, uavhengig av hvem som utfører oppgavene.

Gruppering av organisasjoner 

En gruppering av de ulike frivillige, ideelle og private organisasjonene kan se slik ut (jfr Jill Loga, samtale 04.04.16):

1. Ideell velferdsproduksjon: Denne er nedadgående på grunn av anbudsregler. Ideell velferdsproduksjon har mange andre tilleggsverdier som kan være viktige for samfunn og innbyggere. Se rapporten «Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet» (2015) av Sivesind m. fl.
2. Småskalafrivillighet, eller frivillig arbeid noen timer i uken. Se rapporten «Frivillig innsats i Noreg 1998- 2014» (2015) av Folkestad m. fl. Dagens politikk vil ha frivillig arbeid, bla på frivillighetssentralene, inn i offentlige tjenester. Britene har vekst i dette. Frivillighet Norge?
3. Sosial innovasjon: Nye former for frivillighet. Entreprenørskap, filantropi. Uni Rokkansenteret arbeider med et prosjekt der de beskriver frivillig aktivitet i forskjellige kommuner. Affluent society er noe nytt i Norge. Her kan det være et potensial. Flyktninger. Dukker opp nye former for frivillighet, f.eks. Refugees welcome.