Frivillige organisasjoner representerer tilhørighet, fellesskap og mening. De arbeider for å skape tillit mellom mennesker og bygge ned fordommer og motsetninger, og bidrar med dette til å sette individet i sentrum i det boligsosiale arbeidet. Frivillige organisasjoner er private og betegnes ofte som ideelle organisasjoner, fordi et eventuelt overskudd føres tilbake til organisasjonen og brukes på samfunnsnyttig aktivitet. Dette i motsetning til kommersielle, private organisasjoner som drives med utgangspunkt for å oppnå profitt.
Samarbeid med frivillig sektor
Flere av organisasjonene har lang tradisjon for å samarbeide med det offentlige på bolig- og tjenesteområdet. En organisasjon kan drive ren frivillighet, der oppgaver løses uten betaling. Samme organisasjon kan også ha lønnet arbeid knyttet til lovbestemte oppgaver som stiller krav om en bestemt kompetanse. Rammene gir muligheter, men også begrensninger for å få til et samarbeid.
Et eksempel på en ideell og frivillig organisasjon som også løser oppgaver for det offentlige er Kirkens Bymisjon. De driver noen aktiviteter i et samarbeid med offentlig sektor mot betaling. I tillegg er det personer knyttet til organisasjonen som i andre sammenhenger utfører rene frivillige aktiviteter som de ikke tar seg betalt for.
Kommunal strategi for frivillighet
Relativt få kommuner har en egen frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge anslår dette til cirka 13%. Det kan vurderes om det å ha egen strategi for frivillighet i kommunen muliggjør og legger rammebetingelser for økt samarbeid med frivillig sektor. Et eksempel på en kommune som har en egen strategi for frivillighet er Sandnes kommune.
I dag foregår samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor på mange ulike måter, blant annet gjennom bindende kontrakter på enkeltoppdrag, driftsstøtte og dialogbasert samarbeid. I mange kommuner kan samarbeidet videreutvikles og utnyttes enda mer til nytte for samfunn og innbyggere.
Innkjøpspolitikk
Dersom kommunene ønsker å sette ut arbeid med for eksempel tjenester i bolig, må dette følge lov om offentlig anskaffelser gjennom anbudsprosedyrer. Krav må være innfridd for at en leverandør skal være kvalifisert for oppdraget, deretter lavest mulig pris.
Flere tradisjonelle frivillige og ideelle organisasjoner mener de taper i anbudskonkurranser. Anbudsordningen er også en form som gjør at de står i fare for å miste sin egenart og tvinges inn i en mer striglet form.
Flere organisasjoner opplever at det offentliges krav om å gjennomføre anbudsrunder før de beslutter hvilken tilbyder de ønsker å benytte for å gjennomføre et tiltak, er en hemsko for å gå inn i dette feltet. Likevel er det mange positive erfaringer når man oppnår samarbeid.
Kommunen må ha kompetanse på anbudsregler, bestilling og oppfølging av leveransen.
Like krav
Kravet til leverandørens kompetanse for å utføre lovpålagte offentlige oppgaver overfor bestemte grupper, lik kravene det offentlige er underlagt for å gjøre oppgavene.
For mer ikke-pålagte oppgaver og lavterskeltilbud foreligger det færre reguleringer.
Frivillig sektor har utført mange oppgaver blant annet knyttet til rus- og psykiatrifeltet. Tidligere var ikke dette definert som en lovpålagt oppgave, men mer en gruppe som faller utenfor. Rusmiddelmisbrukere er nå definert som en pasientgruppe og kommer inn under kommunale lovpålagte oppgaver. Kommunen kan likevel sette ut gjennomføringen av oppgaven hos frivillige organisasjoner, men krav til gjennomføring, kompetanse m.m. er lik, uavhengig av hvem som utfører oppgavene.
Gruppering av organisasjoner
En gruppering av de ulike frivillige, ideelle og private organisasjonene kan se slik ut (jfr Jill Loga, samtale 04.04.16):
- Ideell velferdsproduksjon: Denne er nedadgående på grunn av anbudsregler. Ideell velferdsproduksjon har mange andre tilleggsverdier som kan være viktige for samfunn og innbyggere. Se rapporten «Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet» (2015) av Sivesind m. fl.
- Småskalafrivillighet, eller frivillig arbeid noen timer i uken. Se rapporten «Frivillig innsats i Noreg 1998- 2014» (2015) av Folkestad m. fl. Dagens politikk vil ha frivillig arbeid, bla på frivillighetssentralene, inn i offentlige tjenester. Britene har vekst i dette. Frivillighet Norge?
- Sosial innovasjon: Nye former for frivillighet. Entreprenørskap, filantropi. Uni Rokkansenteret arbeider med et prosjekt der de beskriver frivillig aktivitet i forskjellige kommuner. Affluent society er noe nytt i Norge. Her kan det være et potensial. Flyktninger. Dukker opp nye former for frivillighet, f.eks. Refugees welcome.
Andre relevante kilder
- Regjeringen la i 2015 fram en ny Strategi for frivillighet (2015 - 2020). Denne strategien formulerer mål og tiltak for det fremtidige samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsearbeid. Strategien omhandlet det frivillige arbeidet og innsatsen til de frivillige organisasjonene og enkeltpersonene som ikke er medlemmer i en frivillig organisasjon. Innkjøp av velferdstjenester fra ideelle aktører er regulert av den offentlige innkjøpspolitikken. Dokumentet finner du på regjeringen.no
- Inspirasjonshefte fra Kommunal – og moderniseringsdepartementet fra 2015 om «Samarbeid mellom frivillige og kommuner - Råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige»
- Se filmen Fotball eller livet av NRK. Filmen beskriver viktigheten av tiltak som frivillige, ideelle aktører bidrar med på området rus og psykisk helse og bostedsløse. Det handler blant annet om betydningen av inkludering, nettverk og tilhørighet og for mange har disse tiltakene, blant annet gatefotball som her, bidratt til en helt ny hverdag.
- Last ned veileder til lov om offentlige anskaffelser på Regjering.no
- Lov om offentlige anskaffelser på lovdata.no