Kart med lupe
ARBEIDSPROSESS

Områdesatsing

Kort om arbeidsprosessen

Mange land i Europa har i flere tiår arbeidet med områdesatsinger i utsatte byområder. Siden midten av 90-tallet er det blitt vanlig med såkalte integrerte eller helhetlige innsatser som kombinerer både fysiske, sosiale, kulturelle og økonomiske virkemidler for å møte de komplekse utfordringene en står overfor. Spesielt i Danmark har slike helhetlige innsatser pågått i mange år.

I denne arbeidsprosessen fokuserer vi på områdesatsinger med særlig referanse til områdeløftarbeidet i Norge. Denne arbeidsmetoden er benyttet både innenfor Groruddalssatsingen i Oslo og i innsats i Trondheim, Bergen og Drammen. Erfaringer og inspirasjon er hentet fra Danmark, Sverige og andre europeiske land. Etter hvert har også andre kommuner i Norge som Stavanger, Asker, Fredrikstad, Sarpsborg, Bærum og andre satt områderelaterte utfordringer på dagsorden.

Bakgrunn

I områder med opphopning av levekårsutfordringer kan det være behov for å gjøre en ekstraordinær innsats. Begrunnelsen kan være basert på statistikk, observasjoner og/eller annen kunnskap om et område, for eksempel oversikt over befolkningens folkehelse. På dette grunnlaget fattes det så en politisk og administrativ beslutning om planlegging og gjennomføring av slik områdesatsing i ett eller flere nærområder.

Denne arbeidsprosessen må sees i sammenheng med Tilrettelegge for godt fysisk miljø og Tilrettelegge for godt sosialt miljø under deltemaet Bo- og nærmiljø.  

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag
Fase 2
Planlegging og organisering
Fase 3
Mobilisering og samarbeid
Fase 4
Gjennomføring
Fase 5
Videreføring
Fysisk stedsanalyse
En stedsanalyse skal gi svar på hva stedets ressurser i det fysiske miljøet består av, hvilke verdier som er knyttet til dem, og hvordan de brukes og forvaltes i dag. Analysen skal dokumentere sterke og svake sider ved stedet, og den skal gi grunnlag for å se stedets fremtidige muligheter, for å kunne formulere mål for bevaring og fremtidig utvikling.
Levekårskartlegging
Levekårskartlegging er en ren kartlegging, som viser hvordan de ulike geografiske sonene kommer ut på et sett av statistiske indikatorer. Relevante tiltak kan komme i handlingsplan‐ og budsjettarbeidet til kommunen. 
Områdeløft
En metode som bla. brukes i områdesatsinger for å «reparere» i områder med store levekårsutfordringer. Områdeløft har en sterk sosial dimensjon og ofte en velferdspolitisk begrunnelse. 
Områdeløft / områdesatsing / områderettet innsats

Innenfor et velferdspolitisk arbeid forstås gjerne områdesatsing som en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område for å styrke områdets fysiske og sosiale miljø. Et annet begrep som også brukes er områderettet innsats. 

Sosial bærekraft
Sosial bærekraft handler om å få sosiale strukturer og relasjoner mellom beboere i et område til å vare over tid.
Sosiokulturell stedsanalyse
Utvikling av et sted berører sosiale grupper ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge og analysere beboernes opplevelser, erfaringer og ønsker for stedet, og legge dette som premiss for utviklingsarbeidet. En stedsanalyse kan bidra til å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag, avvikle myter og utfordre etablerte fordommer. Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan stedsbilder, stedsbruk og stedsinteresser analyseres med tanke på å forstå hva et sted er, og for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om utvikling av stedet.
Hovedbegrunnelsen for å gjøre en områdesatsing i et utvalgt område er at de som bor der skal oppleve området som et godt og trygt sted å bo. Det innebærer at man må kartlegge folks opplevelser, oppfatninger og ønsker. Beboerne kan involveres gjennom medvirkningsprosesser, mobilisering, spørreundersøkelser og i det arbeidet som skal gjøres. Bruker- og pårørendeorganisasjonene kan bidra i involveringen av grupper som tradisjonelt ikke er så lette å få engasjert.

Fysisk planlegging berører sosiale grupper ulikt, har ulik symbolsk verdi og kan være gjenstand for interessekonflikter. Ved hjelp av f.eks. en sosiokulturell stedsanalyse kan forestillingene om og bruk av et sted kartlegges og analyseres og gi et bedre grunnlag ved utvikling av et sted.

Kommuneloven og Plan- og bygningsloven krever medvirkning og høringer i plansaker for forhold som kan ha innvirkning på opplevelsen av fysisk miljø. 
  • 100 ideer fra Kvarterløft og andre områdebaserede indsatser
    Basert på de statlige områderettede innsatsene Kvarterløft, Byer for Alle og Urban-prosjektet i Århus er det laget en idékatalog med over 100 idéer til tiltak, metoder og beste praksis som skal bekjempe ghettofisering og segregering. Målet er å formidle erfaringer som kan være til inspirasjon og nytte for andre.
  • Medvirkning i planlegging  
    Hvordan legge til rette for økt deltagelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan-og bygningsloven er en veileder fra KMD.
  • Mobilisering - prosesser og verktøy
    Metodenotatet viser hvordan systematisk bruk av verktøy og metoder har bidratt til suksess i lokalt utviklingsarbeid i bydelen Gårdsten nord i Gøteborg. Hvordan kan folk ta del og selv bidra til å påvirke sine levekår? Mye av grunnlaget for suksessen ligger i prosessen der lokalbefolkningen ses på som en uerstattelig ressurs man ikke har råd til å la være å utnytte. Oppdraget til de ansvarlige blir derfor å skape de forutsetningene som skal til for at ressursene skal kunne utløses. Høsten 2009 besøkte Husbanken sammen med bydelene i Groruddalen Gårdsten i Gøteborg. I etterkant har Husbanken fått utarbeidet et metodenotat som gjør rede for hvordan det er arbeidet systematisk med mobilisering til deltagelse koblet til fysisk fornyelse.
  • Medvirkning og deltagelse i områdesatsing
    Husbanken har fått utarbeidet et notat på bakgrunn av et seminar om medvirkning høsten 2007. Dette er videre supplert med erfaringer fra relevante prosesser i og utenfor Norge. Notatet har som ambisjon å gi en innføring i arbeid med medvirkningsprosesser.
  • Borgerne på banen
    Involvering og deltagelse av borgerne og lokale aktører er i stigende grad i fokus i den offentlige styring, herunder også i områdefornyelsen, som i Danmark er en del av byfornyelsen og har mange likhetstrekk med det norske Områdeløft. Socialministeriet i Danmark har derfor valgt at utgi en håndbok for praktikere i byfornyelsen og byutvikling. Boken inneholder både teoretiske perspektiver, konkrete fortellinger samt metoder og verktøy til borgerdeltagelse. Her samles mange verdifulle erfaringer og metoder med å involvere og mobilisere lokale interesser i fysiske så vel som sosiale prosjekter.
  • ABCD i praksis
    Rapport fra Velfærdsministeriet i Danmark om ressurskartlegging og beboerinvolvering i prosjektet «Byen i balanse».
  • Innbyggerundersøkelsene i Ytre Arna og Indre Laksevåg

    I forbindelse med Bergen kommune sitt arbeid med områdesatsing, gjennomførte kommunen en større undersøkelse blant innbyggerne i Ytre Arna og i Indre Laksevåg våren 2014. Innbyggerundersøkelsen skal gi et overordnet inntrykk av innbyggernes opplevelse av sitt bosted som et sted å bo og leve. Den skal brukes både som en evaluering av områdesatsingen, og som beslutningsgrunnlag for videre prioriteringer for arbeidet i områdene.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020

    Trondheim kommune har valgt å satse på områdeløft, en innsats for å utvikle Saupstad-Kolstad på grunn av bydelens levekårsutfordringer. Utviklingsarbeidet startet i 2013 og varer til 2020. Det legges vekt på å benytte og utvikle og metoder for medvirkning og kapasitetsbygging i befolkingen for å nå gode resultater. 

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Nærmiljøprosjekt på Fjell

    Med bakgrunn i vedvarende lave levekår på Fjell, tok ordføreren initiativ til å etablere et nærmiljøprosjekt på Fjell i 2008. Under behandlingen av økonomiplan for 2009 -2013 vedtok bystyret en langsiktig satsing på stedsutvikling og folkehelse på Fjell frem mot 2020. 

    Kommune
    Drammen kommune
  • Omraderettet innsats i Malmö

    Områdeprogram for Malmø startet i 2010 og var en investering for å forbedre levekår, øke tryggheten og skape flere jobber i de områder av Malmø der velferden er lavest. I stedet for å gjøre få tiltak på mange steder, valgte en å gjøre mye på færre steder. Områdene Herrgården, Holma-Kroksbäck, Lindängen, Segevång og Seved inngikk i programmet som ble avsluttet 10 desember 2015.

  • Områderettet innsats i København

    Områdefornyelsen er en femårig, helhetsorientert innsats, som handler om fysisk, sosial, og kulturell utvikling. Områdets beboere, lokale aktører og kommunen utvikler prosjektene i fellesskap. Men legger sterk vekt på mobilisering og samarbeid. I København kommune har de flere områderettede innsatser i ulike deler av byen. Områdeløft er en relativt ny og billigere form for byfornyelse, hvor sosiale innsatser spiller en stor rolle. Tidligere byfornyelse før år 2000 var dyrere og hadde fokus på de fysiske forbedringer i et område. 

Annet til hele arbeidsprosessen:

Levekårsutsatte områder kjennetegnes av en geografisk konsentrasjon av både fysiske, sosiale og strukturelle utfordringer. Slike områder risikerer å komme inn i negative spiraler, der befolkningssammensetning, nærmiljøkvaliteter, omdømme og boligpriser gjensidig forsterker hverandre i negativ retning. Over tid vil en slik utvikling kunne føre til stadig større forskjeller mellom de levekårsutsatte områdene og byen for øvrig.

 Illustrasjon sammenhenger i et område

Strukturelle utfordringer knyttet til fattigdom og sosial ekskludering i levekårsutsatte områder må først og fremst møtes med generelle tiltak innenfor sosial- og boligpolitikken. Dette omhandles ikke i denne arbeidsprosessen. Temaet her er områderettet innsats for å styrke nærmiljøkvalitetene og den sosiale kapitalen i utsatte områder, for på den måten å forebygge eller bryte de selvforsterkende negative spiralene i områdene.

Mye av innholdet i denne arbeidsprosessen er hentet fra områdeløftarbeidet innenfor Groruddalssatsingen 2007-2016 i Oslo.