Nivåer på styringsinformasjon

Det nasjonale prosjektet for bedre styringsinformasjon, skal bidra til at både stat og kommune får bedre informasjon om status på det boligsosiale området. Det er derfor viktig med en rød tråd av styringsinformasjon mellom alle nivåer, fra kommuner via direktorater og departementer.

 

Nivåer på styringsinformasjon

 

Figuren over viser ulike nivåer av styringsinformasjon fordelt på 5 departementer og tilhørende direktorater, som er ansvarlige for sine spesifikke nasjonale resultatmål i Bolig for velferd. Kommunalt nivå er det operative nivået.

Prosjekt for bedre styringsinformasjon skal bidra til at både stat og kommune får bedre informasjon om status på det boligsosiale området.

Statlig nivå

På statlig nivå innebærer dette ofte aggregert styringsinformasjon som gir grunnlag for å følge utvikling innen eksempelvis virkemiddelbruk, ulike målgruppers bosituasjon, endring i antallet kommunale boliger osv. Dette danner grunnlag for politikkutvikling, nye innsatser, prioriteringer og helhetlige analyser og rapportering på det boligsosiale området.

Kommunalt nivå

På kommunalt nivå ønsker den enkelte kommune å ha en statusoversikt på sitt boligsosiale arbeid. Kommunene vil dermed ha egne behov for hvilken styringsinformasjon som er ønskelig. I tillegg ønsker kommunene å bruke styringsinformasjon til å vurdere utvikling på et område i forhold til sammenlignbare kommuner.

Statlige og kommunale resultatmål

For at både stat og kommune skal kunne styre og målrette arbeidet må styringsparametere ha resultatmål. I prosjektet bedre styringsinformasjon er resultatmålene valgt ut fra at den samlede offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. De statlige og kommunale resultatmålene vil ofte være forskjellige, siden de boligsosiale utfordringene vil variere mellom kommunene med bakgrunn i ulik demografi, boligsammensetning, tidligere innsatser og tjenestetilbud m.m.

Kommunene vil kunne sette andre verdier på resultatmålene som er bedre tilpasset egne boligsosiale utfordringer. Kommunene som implementerer mål - og resultatstyring i sitt boligsosiale arbeid, kan utvikle egne resultatmål ut fra hvilke av de 15 målsettingene de vil prioritere å arbeide med i strategiperioden.

Det er definert tre nasjonale resultatmål for den særlige innsatsen rettet mot barnefamilier og unge i strategien Bolig for velferd. Styringsparameterne med resultatmål som berører disse områdene er å anse som styrende for både det statlige og kommunale arbeidet.

«Styringsinformasjon må fremkomme både som resultat for landet og for den enkelte kommune. Dette vil bidra til at kommunene får et godt kunnskapsgrunnlag for vurdering av egen innsats og større sannsynlighet for at det samlede resultatet blir bedre».
(Sitat fra Drammen kommune)

Hvordan sette resultatmål?

For å kunne sette de nasjonale resultatmålene, valgte det nasjonale prosjektet for bedre styringsinformasjon der det var mulig, å definere status for hvert styringsparameter pr 2014/2015. For styringsparameterne hvor det ikke var mulig å definere status, ble det satt et anslag, basert på innhentet kunnskap fra deltakerne i prosjektet. Disse anslagene er et utgangspunkt for arbeidet, men vil kunne endres etter hvert som vi får erfaringer med bruk av resultatmålene.

De ulike verdiene som er satt (andel, antall osv.) er basert på kunnskap om dagens nivå, forventet utvikling, føringer i strategien Bolig for velferd og andre statlige styringsdokumenter. Resultatmålene uttrykker også et ambisjonsnivå i det boligsosiale arbeidet frem mot 2020.

Å følge opp «alt» er ikke styring. Underveis i arbeidet har mange ulike styringsparametere blitt vurdert, for å avgjøre om de kan anvendes. Omfanget av styringsparametere har også vært et tema mellom direktoratene og kommunene.

 «Dokumentasjonen må motivere til forandring»
(Sitat fra Drammen kommune)

Andre relevante kilder

Veileder «Mål – og resultatstyring» (pdf)

Sluttrapport «Bedre styringsinformasjon», nasjonal strategi Bolig for velferd (pdf)