Datakilder

Bolig for velferd er en nasjonal strategi for en målrettet innsats overfor de vanskeligstilte i boligmarkedet. For å kunne vurdere om målene nås må det innhentes data for de valgte styringsparameterne.

I tillegg til de fire typene datakilder som er tilgjengelig på et nasjonalt nivå, vil kommunene ofte ha god kunnskap om sine brukere gjennom de ulike fagsystemene som benyttes i saksbehandlingen. 

Det er i utgangspunktet fire typer datakilder som kan gi styringsinformasjon i strategien Bolig for velferd på nasjonalt nivå:

Kartlegginger som gir beregninger av omfang

På det boligsosiale området er dette ofte data basert på beregninger eller kartlegginger som viser hvor mange som er i en bestemt situasjon. Antall vanskeligstilte på boligmarkedet, antall bostedsløse og antall som befinner seg i asylmottak og venter på bosetting i en kommune. Utviklingen over tid kan gi styringsinformasjon, men slike data publiseres med noen få unntak relativt sjelden. I bedre styringsinformasjon brukes ikke slike data som styringsparametere, men som støttedata. Unntaket er personer som oppholder seg i mottak.

FoU knyttet til boligsosialt arbeid er ofte kvalitative studier som ikke kan brukes direkte som styringsinformasjon. Det finnes enkeltstudier som undersøkerbestemte målgrupper av tjenestemottakere, og hvor en i tillegg gjennomførerspørreundersøkelser og intervjuer. Dette bidrar til mer inngående kunnskap om målgruppen og utfordringer knyttet til tjenesteytingen. Noen av disse studiene gjentas, og kan beskrive utvikling over tid. Eksempler på dette er Sintef Helse sin analyse av pasientdata, NIBR sin kartlegging av bosituasjonen til personer med rusmiddelproblemer og SSB sin levekårsundersøkelse av innsatte i fengsel. Disse kan inngå i ulike effektvurderinger og analyser, og dermed gi mulighet til læring og forbedring.

Tjenesterapportering

Hovedkildene er KOSTRA, Husbankens statistikkbank og Norsk pasientregister. Dette er data som publiseres årlig og som i utgangspunktet er godt egnet som styringsinformasjon. Dette er data som er tilgjengelig både på nasjonalt og kommunalt nivå.

Tilskuddsrapportering

Direktoratene har tilskuddordninger hvor kommunene og andre mottakere rapporter på bruken av midlene. Dette er data som kan gi styringsinformasjon. Innrapporteringen kan ha forskjellige formål, og må i ulik grad bearbeides slik at rapporteringen kan brukes som styringsdata. Et eksempel på en god kilde til styringsinformasjon er rapportering til Helsedirektoratet på kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8). Dette er en samordnet rapportering på ulike ordninger og satsninger.

Brukerundersøkelser

Direktoratene gjennomfører ulike brukerundersøkelser som kan være kilder til styringsinformasjon. Undersøkelsene kan måle forhold både i kommunene og hos brukere.

Andre relevante kilder

Sluttrapport for Bedre styringsinformasjon:

Vedlegg 3: Datakilder